Chișinău

Chișinău er inndelt i fem administrative bydeler: Centru, Rîșcani, Botanica, Buiucani og Ciocana.^[2] I tillegg til disse bydelene bruker lokalbefolkningen navn som f.eks. «Telecentru» og «Posta Veche» (Gamle posten) for å beskrive geografiske områder innenfor bygrensen.

Som landets hovedstad er Chișinău rik på kulturliv både innenfor nasjonal folklore og klassiske uttrykksformer. Byen er arena for festivaler og markeringer av nasjonale høytidsdager, men har også sin egen «Bydag» den 14. oktober. Denne dagen fylles hovedgaten «Ștefan cel Mare» med kulturelle aktiviteter i hele sin lengde.

Byen har mange gode konsertlokaler, egen opera/ballett, museer og en rekke teatre – deriblant Nasjonalteateret «Mihai Eminescu», som blant annet satte opp stykker av Henrik Ibsen i Ibsenåret 2006.

Republikken Moldovas nasjonale olympiske komité har sitt sete i byen.

Byen har et godt utbygd offentlig transportnett som består av trolleybusser (billettpris per 2012 = 2 lei = 1,00 kr), vanlige busser (3 lei = 1,50 kr) eller minibusser som følger en fast marsj-rute og dermed kalles «Marsrutka» (3 lei = 1,50 kr) – sistnevnte kan du stoppe for av- og påstigning når det måtte passe deg. Det er stadig flere taxiselskaper i byen, og prisen er ca. 4 lei (2 kr) pr. km.

• 1436 Stedet «Chesenau» er dokumentert for første gang. Det er mange versjoner av navnets opprinnelse, men betydningen «brønn/kilde» går igjen i de fleste av dem. En symbolsk steinblokk marker stedet hvor kilden var lokalisert.
• 1466 Stedets verdi blir fastsatt til 120 sølvmynter.
• 1576 Stedet verdsettes til 500 gullmynter.
• 1642 Herskeren Vasile Lupu fastsetter byens grenser.
• 1666 Chișinău er dokumentert som «markedsplass» og innbyggerne kalles «handelsmenn».
• 1677 Krønike-forfatteren Miron Costin beskriver Chișinău som en liten by.
• 1683 Byen blir brent av kosakkene.
• 1690 Byen blir brent av tatarene.
• 1739 Byen gjør opprør mot tyrkerne, som svarer med å brenne byen.
• 1774 Den første folketelling foretas og registrerer 162 skattebetalere og 7-800 innbyggere.
• 1788, 1789 og 1793 preges av bybranner.
• 1812 Bessarabia annekteres av Russland. Chișinău blir den nye russiske provinsens administrative og religiøse senter.
• 1813 Chișinău erkebispesete grunnlagt og ledet av Gavriil Banulescu-Bodoni.
• 1820 A.S. Pusjkin oppholder seg i Chișinău.
• 1829 Brønnen «Fantal» blir bygget nær Mazarachi-katedralen og sikrer byens vannforsyning.
• 1834 Byens første arealplan blir lagt.
• 1838 Den lutherske kirke blir bygget.
• 1840 Den første romersk-katolske kirke blir bygget.
• 1841 Triumfbuen (som nå kalles «Den hellige port») blir bygget.
• 1871 Jernbanelinjen mellom Chișinău og Tiraspol blir åpnet.
• 1877 Carol Schmidt blir valgt til ordfører, og i hans tid blir byen modernisert.
• 1909 Den første elektrisitetssentral åpnet.
• 1910 Maria Cebotari blir født – en sangerinne som har opptrådt på de største scenene i verden.
• 1913 Trikkelinje blir åpnet.
• 1917 Sfatul Țării (Bessarabias nasjonalforsamling) blir etablert. Den hadde representanter fra alle nasjonaliteter – 138 utsendinger som erklærte Den Demokratiske Moldovske Republikks uavhengighet.
• 1918 Sfatul Țării vedtar «Bessarabias Unionserklæring med Romania». Under fredsforhandlingene i Speilsalen i Versailles blir denne unionen godkjent av Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan.
• 1928 Ștefan cel Mare-monumentet avdukes.
• 1940 Kong Carol II taler i Chișinău og understreker at Bessarabia fra gammelt av var Romanias territorium. Ștefan cel Mare-monumentet blir evakuert. Bessarabia blir okkupert av Sovjetunionen og Den Sovjetiske Sosialistiske Moldovske Republikk blir etablert.
• 1946 Det statlige universitet blir åpnet.
• 1949 Den første trolleybusslinje åpnes.
• 1989 Ștefan cel Mare-monumentet kommer igjen tilbake på sin opprinnelige plass. Sovjetunionen godkjenner moldovsk som offisielt språk og tillater at dette skrives med latinske bokstaver.
• 1990 Ordførerembetet blir gjenopprettet og Chișinăus første ordfører blir Nicolae Costin. Loven om statsflagget «Trikoloren» blir vedtatt. Den Moldovske Republikk erklærer sin suverenitet. Presidentembetet blir etablert og den første president blir Mircea Snegur.
• 1991 Uavhengighetserklæringen blir godkjent. Moldova blir medlem av OSCE og FN.

Folketellingen i 2004 viste følgende etniske sammensetning:

• moldovere – 68,4 %
• russere – 13,7 %
• ukrainere – 8,4 %
• rumenere – 4,4 %
• bulgarere – 1,2 %
• gagauzere – 0,9 %
• andre – 2,9 %

• Offisielt nettsted  
• (en) Chișinău – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Chișinău – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Teatrul Național de Operă și Balet
• Teatrul National «Mihai Eminescu» Arkivert 22. juni 2013 hos Wayback Machine.
• «Interaktivt» kart over Chișinău, med bilder
• «Jernbanestasjonen Chisinau Nord - Norge» (på engelsk, rumensk, og russisk). 
• «Jernbanestasjonen Syd Chisinau - Norge» (på engelsk, rumensk, og russisk).