Brumleby

Brumleby (tidligere Lægeforeningens boliger) er et boligstrøk på Østerbro, København i Danmark.

Brumleby het opprinnelig De paa Kjöbenhavns Østerfælled opförte Boliger for de ubemidlede Klasser. Navnet «Brumleby» var i bruk fra slutten av 1800-tallet, men offisielt ble det først i 1984. Trolig sikter det til brummelydene fra de beitende kyrne på Øster Fælled.^[1]

Som en konsekvens av koleraepidemien i København i 1853 ble Brumleby påbegynt på Øster Fælled i 1853, finansiert av midler Lægeforeningen hadde innsamlet på privat initiativ. Legeforeningen ønsket å skape sunne og billige boliger for arbeiderklassen og ga oppgaven til arkitekten Michael Gottlieb Bindesbøll.^[2]

Byggefasen strakte seg fra 1853–57. I første etappen ble det bygget 240 knøttsmå ett-og toroms leiligheter som i starten ga husrom til rundt 900 mennesker. På grunn av krigen i 1864 ble ikke prosjektet fullført før i 1866–72, da med Vilhelm Klein som arkitekt. 550 leiligheter i Brumleby huset da rundt 2.500 mennesker. Leilighetene var ikke større enn dem i leiekasernene, men det var lys og luft mellom husene, i motsetning til de øvrige husene på «broene» (dvs. Nørrebro og Vesterbro). På et kort fra 1897 er A-rekken kalt «Burmeister & Wains Arbejderboliger». Åpne fellesarealer, vaskehus, badeanstalt, bruksforening, bibliotek, forsamlingshus, melkebutikk, slaktehus, verksteder og brannstasjon sørget for en mye sunnere tilværelse. De fleste av disse funksjonene er i dag nedlagt eller omdannet; f.eks. fungerer bruksforeningen som museum, badeanstalten er kombinert bolig og butikk, mens melkebutikken og forsamlingshuset Kostalden (= Fjøset) leies ut til møter og fester.^[3]

Brumlebys samvirkelag het Østerbro Husholdningsforening og var Københavns første.^[4]

Bygningskomplekset er inspirert av italienske landarbeiderboliger og bygget som rekkehus i to etasjer. De gule og hvite husblokkene er 50 meter lange med syv inngangsdører som hver fører inn til én eller flere leiligheter. Langt de fleste leilighetene er på én etasje og kun et mindre antall i to etasjer. Til leilighetene i første etasje hører det småhager, mens arealene mellom blokkene er både privathager og fellesareal.

Brumleby opptrer flere steder i litteraturen, f.eks. i Et lille kræ, Martin Andersen Nexøs barndomserindringer fra 1932.^[5] Nexø mintes sammenstøtene mellom guttene fra Brumleby og Olufsvej mot «rabarber»-guttene fra Nørrebro. Guttene fra Olufsvej var kjent som «Olerødderne» (= Ole-bøllene):

Brumleby er raske drenge.

Olufsvej er ligeså!

Rabarberne de kryber sammen,

Nørrebro-guttene kryper sammen,

når de en på tæven få!^[6]

når de får seg en på kjeften!

Brumleby ble fredet i 1959.^[7] På 1970-tallet kom Brumleby i konflikt med eierne, dvs. myndighetene, som ved hjelp av manglende vedlikehold lot komplekset forfalle, slik at det ville bli lettere å få den revet for å oppføre luksusbygg.

Forfatteren Peter Høeg bodde med familien i Brumleby uten telefon, fjernsyn eller avis.^[8]

En historisk beskrivelse av bebyggelsen finnes i Brumlebys historiebog av Hans Helge Madsen, forfatter og kunsthistoriker (1936–2008).

Fra 1990–96 ble Brumleby renovert i samarbeid med beboerne, og i 1997 ble Brumleby sammen med Øksnehallen og Ny Carlsberg Glyptotek tildelt Europa Nostras pris for bevaring og renovering. I 2002 ble Brumleby solgt av «Københavns Kommunes byfornyelses- og saneringsselskab» og omdannet til «Brumleby Almene Andelsboligforening», administrert av KAB.

Fredningen omfatter 37 bygninger, samt omgivelser. ^[9]