Brian De Palma

De Palma ble født i New Ark, New Jersey, i 1940 som den yngste av tre brødre i en italiensk katolsk familie. Da De Palma var fem år gammel flyttet familien til Philadelphia der han gikk på protestantiske og kvekerske skoler. De Palma viste liten interesse for film i ung alder, og var i stedet opptatt av fysikk og elektronikk. Han vant blant annet en regional vitenskapskonkurranse for å ha bygget en analog regnemaskin som kunne løse differensialligninger.

På begynnelsen av 60-tallet studerte De Palma fysikk ved Columbia University. Det var i denne perioden han så Citizen Kane og Alfred Hitchcocks Vertigo for første gang, og for alvor fikk øynene opp for filmproduksjon. Han begynte å studere teater ved Sarah Lawrence College i New York like etter, og i 1963 regisserte han sin første spillefilm, The Wedding Party, som blant annet hadde en ung Robert De Niro i en av rollene. De Palma og De Niro laget også to andre filmer sammen dette tiåret, Greetings og Hi, Mom!, som begge oppnådde en viss publikumssukess. Greetings vant dessuten sølvbjørnen ved filmfestivalen i Berlin i 1969.

Sisters og Phantom of the Paradise ble med sine split screen-scener de første eksemplene på Hitchcock-innflytelsen som senere skulle prege flere av De Palmas filmer. Han perfeksjonerte denne teknikken med Carrie i 1976, som ble De Palmas store gjennombrudd som filmregissør. Filmen om den unge tenåringsjenta med overnaturlige krefter ble en stor kinosuksess i USA der den spilte inn nærmere 33 millioner dollar. Det var også under innspillingen av Carrie at De Palma møtte sin første kone, Nancy Allen, som senere skulle medvirke i flere av hans filmer.

Da De Palma laget Dressed to Kill i 1980, skapte den oppstyr blant feminister som anklaget den for å promotere vold mot kvinner. Dressed to Kill ble imidlertid godt mottatt blant kritikerne, og noen hyllet den sågar som et mesterverk. Filmen lånte helt åpenbart flere elementer fra Hitchcocks Psycho, inkludert måten filmens kvinnelige hovedrolleinnehaver blir drept relativt tidlig inn i handlingen.

De Palma laget flere suksessrike filmer over de neste årene. En av dem var gangsterfilmen Scarface i 1983, med Oliver Stone som manusforfatter. Filmen om den kubanske gangsteren Tony Montana som flyktet til USA for å leve ut den amerikanske drømmen, har gjentatte ganger blitt trukket frem i ettertid som en av de aller beste i sin sjanger, og er i dag kanskje De Palmas aller mest anerkjente verk. Suksessen fortsatte med De ubestikkelige i 1987, en film om bekjempelse av den organiserte kriminaliteten i mellomkrigsårenes USA. De ubestikkelige spilte inn nærmere 80 millioner dollar ved kinoene i USA, og Sean Connery vant en Oscar for beste mannlige birolle.

Det var likevel Mission: Impossible med Tom Cruise i hovedrollen, som skulle bli De Palmas aller mest innbringende film sålangt karrieren. Den spilte inn over 450 millioner dollar på verdensbasis i 1996 og var den tredje mest sette filmen det året, kun slått av Independence Day og Twister.

Tross flere oppturer var både 90- og 2000-tallet preget av vel så mange skuffelser for De Palmas del. Den største av dem kom med adapsjonen av Tom Wolfes The Bonfire of the Vanities, som kun spilte inn en tredjedel av de totale produksjonskostnadene på 47 millioner dollar. De Palma møtte også kraftig motbør for filmen Redacted i 2007, som kritiserte USAs involvering i Irak-krigen og påståtte grusomheter som hadde blitt begått der.

Hans seneste film, Passion, deltok i hovedkonkurransen ved filmfestivalen i Venezia i 2012, men tapte for sørkoreanske Pietà. Filmen mottok blandede kritikker fra amerikanske filmanmeldere.

De Palmas filmografi deles gjerne inn i to kategorier: psykologiske thrillere (Sisters, Obsession, Dressed to Kill, Blow Out og Raising Cain) og kommersielle filmer (Scarface, De ubestikkelige, Carlito's Way, og Mission: Impossible).

På grunn av kontroversielle temaer og utstrakt voldsbruk i filmene hans, har De Palma gjentatte ganger vært gjenstand for kritikk fra både MPAA såvel som filmkritikere og publikum.

De Palma er kjent for ofte å referere til andre regissørers verk i filmene sine. Både handlingen i Michelangelo Antonionis Blowup, og Francis Ford Coppolas Avlyttingen, la grunnlaget for filmen Blow Out. Avslutningsscenen i De ubestikkelige er lånt fra scenen ved Potemkintrappen i Sergei Eisensteins Panserkrysseren Potemkin. Handlingen fra Vinduet mot bakgården la grunnlaget for filmen Body Double, som også lånte elementer fra Vertigo. Vertigo la igjen grunnlaget for Obsession. Dressed to Kill var en stor hyllest til Hitchcocks Psycho, og inkluderte både en kvinnelig hovedrolle som døde tidlig i filmen, samt en sluttscene der en psykiater redegjør for skurkens lidelse

• Trå til! (1969)
• Bli kjent med kaninen din (1971)
• Lek med døden (1973)
• Phantom of the Paradise (1974)
• Besatt av frykt (1975)
• Carrie (1976)
• Farlig kontakt (1978)
• Home Movies (1979)
• Kledd for mord (1980)
• Blow Out (1981)
• Scarface (1983)
• Øyenvitnet (1984)
• Wise Guys (1986)
• De ubestikkelige (1987)
• De kalte oss helter (1989)
• Forfengelighetens fyrverkeri (1990)
• Kains mange ansikter (1992)
• Carlito's Way (1993)
• Mission: Impossible (1996)
• Snake Eyes (1998)
• Mission to Mars (2000)
• Femme Fatale (2002)
• The Black Dahlia (2006)
• Redacted (2007)
• Passion (2012)

• (en) Brian De Palma på Internet Movie Database  
• (sv) Brian De Palma i Svensk Filmdatabas  
• (da) Brian De Palma på Filmdatabasen  
• (da) Brian De Palma på Filmdatabasen  
• (da) Brian De Palma på Scope  
• (fr) Brian De Palma på Allociné  
• (en) Brian De Palma på AllMovie  
• (en) Brian De Palma hos Turner Classic Movies  
• (en) Brian De Palma hos Rotten Tomatoes  
• (en) Brian De Palma hos The Movie Database  
• Senses of Cinema: Great Directors Critical-database
• Bilder og diskusjoner om regissøren