Birkelunden

Birkelunden er avgrenset av Seilduksgata i syd, Toftes gate med Grünerløkka skole i øst og Schleppegrells gate i nord. I vest ligger Thorvald Meyers gate og den tilstøtende Paulus' plass med Paulus kirke. Parken er rektangulær og ligger som den nordligste av de tre plassene med parkanlegg på Grünerløkka (Schous plass, Olaf Ryes plass og Birkelunden).

Birkelunden dekker 16,3 dekar.^[1] Rundt parken ligger kvartaler med leiegårder på 1890-tallet. Parken og kvartalene rundt er fredet.

Gjennom den nordlige kanten av parken går trikkelinjene mellom sentrum og Kjelsås, med Birkelunden holdeplass anlagt i parken.

Birkelunden har ukentlig søndagsmarked og brukes mye til konserter, møter, festivaler og lignende.

I parken står fire skulpturer:

1. Monument til minne om de norske deltakere i de internasjonale brigadene i borgerkrigen i Spania, av Nils Aas, reist i 1989, 50 år etter borgerkrigens slutt
2. «Vannspyeren», av Gunnar Janson, står i fontene
3. «Føll», av Ørnulf Bast, bronse, reist 1953
4. Byste av Jack Johnsen, stifter av landets eldste pensjonistforening Venner i Birkelund 1937, reist av pensjonister 1984.

Sommeren 2008 ble det satt opp en minnebenk for musikeren Robert Burås (1975–2007), som hadde vært en flittig bruker av parken.

Birkelunden ligger på det området som Thorvald Meyer kjøpte i 1861, og som de neste fire tiårene ble bygget ut med leiegårder. Birkelunden er ett av de kvartalene som ble holdt av til park i den regulerings- og tomteplanen stadskonduktør Georg Andreas Bull i 1861-1866 laget for løkka. I 1882 mottok kommunen Birkelunden og Theodor Kittelsens plass som gave fra Thorvald Meyer, på den betingelse at de ikke skulle bebygges. Birkelunden var da opparbeidet med en meter høyt jernstakitt og innenfor dette bjerketrær langs ytterkantene. I midten var det åpen plass med paviljong. Tidligere, før parken var opparbeidet, hadde kommunen avslått et tilsvarende tilbud fra Meyer.

Fra 1882 drev kommunen lenge bare vanlig vedlikehold. Kristiania beplantningsvesen som ble etablert i 1916 tok som sin første større oppgave å ruste opp Birkelunden som rekreasjonsområde og lekeplass. Bjerketrærne utenfor Paulus kirke ble tatt ned for å gjøre Birkelunden og Paulus plass til et hele. Jernstakittet rundt parken ble avløst av mindre plengjerder. Det ble gjort omfattende grunnarbeider etter faglige prinsipper. At gangveiene holdt seg tørre i regnvær og støvfrie under tørke, og at planter og trær ble så godt stelt, vakte stor oppmerksomhet. Fortauet mot Thorvald Meyers gate ble gjort bredt og det ble satt ut benker i hele lengden mot Thorvald Meyers gate, «som i Studenterlunden» (bygartner Marius Røhne). Belysning ble montert i parken. Vandalisme var det siden mindre av enn det man var vant til fra tidligere og fra andre parker.

Sammen med Theodor Kittelsens plass fikk Birkelunden i 1918 de første kommunale lekeplassene etter det program for lekeplasser som Oslo kommune etablerte. Et underjordisk offentlig toalett i det sydvestlige hjørnet ble anlagt i 1920 og stengt i 1974.^[2]

Fra tidlig på 1900-tallet arrangerte kommunen parkkonserter i Birkelunden. I 1921 vet man at de ble holdt hver uke om sommeren. Ny musikkpaviljong kom i 1926, tegnet av arkitekten Otto Hald, bassenget i 1928. I de første årtiene av 1900-tallet var Birkelunden mye brukt til arbeiderbevegelsens store møter.

Hestesporvogn kom i Thorvald Meyers gate i 1878, elektrisk sporvogn i 1899. I 1946 ble trikketraseen lagt om slik at den gikk i selve parken, begrunnet med de mange farlige situasjoner den tidligere traseen skapte. Trikkestoppet "Birkelunden" ble flyttet fra Thorvald Meyers gate til Schleppegrellsgate i 2003.

I årene 1984-1986 ble parken rustet opp og noen nye trær plantet.

I februar 2006 ble parken og kvartalene rundt fredet med navnet Birkelunden kulturmiljø. Dette var Norges første fredede murgårdsmiljø.

•  
  Luftfoto av Birkelunden med Paulus kirke bakgrunnen. Parken dekker 16, 3 dekar.
•  
  Folkeliv i Birkelunden først på 1900-tallet.

  Foto: Ingimundur Eyolfson, Riksantikvarens arkiv
•  
  Birkelunden trolig omkring 1920.

  Postkort: Mittet & Co./Nasjonalbibliotekets bildesamling
•  
  Lekeplassen i Birkelunden, trolig sist på 1920-tallet. Den kommunale lekeplassen kom i 1918, Otto Halds musikkpaviljong 1926 og vannbassenget 1928.

  Postkort: Mittet/Nasjonalbiblioteket
•  
  Utsnitt av Oslo-kart fra 1887 med Birkelunden litt over midten av bildet. Oslo kommune overtok parken med trær og paviljong fra Thorvald Meyer i 1882. Paulus kirke ble innviet først i 1892.
•  
  Birkelunden, sett fra krysset Thorvald Meyers gate / Seilduksgata.

  Foto: Helge Høifødt, 2008
•  
  Teksten på monumentet over nordmenn i De internasjonale brigadene i den spanske borgerkrigen. Dikt av Ingeborg Refling Hagen.
•  
  Robert Burås' minnebenk.
•  
  Birkelunden, sett mot Grünerløkka skole.

  Foto: Helge Høifødt, 2008
•  
  Birkelunden med Paulus kirke.

  Foto: Helge Høifødt, 2019

Birkelunden er et kulturminne og har nummer 91787 i Riksantikvarens kulturminnebase.

• Birkelunden kulturmiljø
• Birkelunden holdeplass

• Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810-1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967. Mye om den tidlige historien, se ss. 45 og 131-34
• Ellen Røsjø: «Birkelunden ”distancerer Studenterlunden i Trivsel!”», i Tobias nummer 2–3, 2006, side 42–47
• Oslo byleksikon

• (en) Birkelunden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Miljøstatus i Norge: Birkelunden
• oslobilder.no med historiske bilder. Søk på "birkelunden" og "bjerkelunden"gir til sammen 85 treff. (besøkt 3. april 2011)
• Flyfoto av Birkelunden, med kartmulighet
• Artikkel om fredningen 2006, Riksantikvarens hjemmeside. Hjemmesiden inneholder også andre artikler om Birkelunden og Grünerløkka, bruk søk ”Birkelunden”
• Kart over det fredede området
• (no) «Birkelunden». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.