Bergenshallen
Bergenshallen er en kunstishall på Slettebakken i bydelen Årstad i Bergen. Arkitekt for bygget var Erik Dogger. Bygningens adresse er i dag Vilhelm Bjerknes vei 24.[1]
Her lå tidligere Trygve Prestegårds gartneri på kommunal festetomt. Hallen med sine 3.900 tilskuerplasser[2] var planlagt som utstillingshall alt i etterkrigstiden.
Hallen ble åpnet i 1968. Den var privatdrevet i begynnelsen, men ble overtatt av Bergen kommune i 1980.[1]
I tillegg til ishall fungerer den som messe- og arrangementshall. Hallen er islagt ca. syv måneder i året, fra august til mars. Før sesongen 2005/2006 ble kjøleanlegget fullstendig rehabilitert.
Bergenshallen har kallenavnet «Badekaret». I sørenden av hallen er det dessuten et påbygg som huser Bergen Klatreklubb sin klatrehall og vektløfterklubben Atletklubb Bjørgvin.
Bergen Ishockeyklubb spiller sine hjemmekamper i Bergenshallen.
I mai 1969 trakk Ella Fitzgerald rundt fem tusen besøkende til Bergenshallen.[3] På 1970-tallet ble hallen gjestet av Holiday on Ice. Den gang tilfredsstilte Bergenshallen kravene deres, noe den ikke lenger gjør.[4]
Den tidligere Bergenshallen
redigerDet første byggverket som bar navnet «Bergenshallen» ble tegnet av arkitektene Karen og Odd Brochmann i 1939, og ble revet i 1968–69. Adressen for dette bygget var Lars Hilles gate 22. Den gamle Bergenshallen var beregnet på sportsstevner og utstillinger, og ble benyttet av de tyske okkupasjonsstyrkene under krigen.[1] Bygningen hadde kappehvelv i armert betong, og det funksjonalistiske formspråket var typisk for ektetparet Brochmanns arkitektoniske uttrykk.[5]
Finansrådmannen i Bergen syntes budsjettet virket uansvarlig, og skrev 17. januar 1939: «Et 2.prioritetslån på minst kr 200.000 vil ikke kunne opnåes i Sparebanken uten godkjent garanti ved siden av pantesikkerhet. Utvalget tillater sig derfor å ansøke det ærede formannskap om tilsagn for en kommunegaranti for et lån på kr 200.000 med amortisasjonstid til lovens maksimum med firti år. Med sådan garanti vil man ha til disposisjon for reisning av hallen kr 820.000. Hertil kommer tomtens verdi kr 100.000, og ytterligere skaffe et aksjebeløp på kr 180.000...Man har inntrykk av at inntektene er satt i høyeste og utgiftene i knappeste laget. Allikevel blir det etter budgettet intet til avdrag. Man kan altså allerede nå anse det som overveiende sannsynlig at anlegget selv ikke vil kunne dekket det lån man søker garati for...Med disse forhold for øie kan finansrådmannen ikke anbefale garantistillelse fra kommunens side. Man synes det vilde være et misbruk av garantiformen.»[6]
Men 20. mai 1939 signerte Trygve Lie som da arbeidet ved Det kgl. Justis- og politi-departement, for finansieringen: «Etter omstendighetene godkjenner departementet…Bergen bystyres vedtak av 17. mars 1939 om av lånefondet å bevilge opp til kr 100.000 til tegning av aksjer i et selskap for et permanent utstillingsanlegg. Beløpet skal refunderes lånefondet ved oppføring på bykassens ordinære budsjetter i løpet av høyst ti år med like store årlige beløp.»[7]
Referanser
rediger- ^ a b c Hartvedt, Gunnar Hagen; Bang, Beate Marie; Reisegg, Øyvind (1994). «Bergenshallen». Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 99. ISBN 8257304859.
- ^ Grete Fjeldtvedt: «Bergenshallen», Historien fra en bydel
- ^ «Ella kom bare til Bergen», Bergens Tidende 13. mars 1981
- ^ «Bergenshallen er femti år»
- ^ Gunnarsjaa, Arne (1999). «Brochmanns arkitektkontor, Karen og Odd». Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 127. ISBN 8279350071.
- ^ Mappe 869c/1939, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv
- ^ Mappe 1315/1939, A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, Bergen byarkiv
Eksterne lenker
rediger- Idrettsservice (Bergen kommune) Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine.
- Bergen Klatreklubb
- Ishaller og baner i Norge hockey.no