Beitstad
Beitstad er en bygd i Steinkjer kommune i Trøndelag.
| Beitstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Steinkjer | ||
| Innbyggernavn | Beitstøing[1] | ||
| Postnummer | 7730/7739 Beitstad | ||
| Areal | 200 km² | ||
| Høyde o.h. | 54 meter | ||
 Beitstad 64°05′07″N 11°21′41″Ø | |||
Beitstad var en egen kommune fra 1837 til 1964.
Navn
redigerBeitstad uttales Besstan.
Bygda har også et samisk navn. Just Qvigstad noterte det sørsamiske navnet med grov lydskrift: bęistǫ.[2]
Geografi
redigerBeitstad ligger langs fylkesvei 17 på østsiden av Beitstadfjorden, den innerste enden av Trondheimsfjorden. Den er en typisk jordbruksbygd som strekker seg fra fjorden og inn i innlandet mot Kvam i øst og Namdalseid i nord, grenser mot Verran i vest og Egge i sørvest.
Kvernå allmenning var opprinnelig statsallmenning, men ble i 1799 kjøpt av Widerøe-Toning, og skiftet senere eiere flere ganger. På slutten av 1800-tallet ble ca. 20 % av arealet statsallmenning, mens resten ble bygdeallmenning. Mange av gårdene i den sørlige og vestlige delen av bygda har sine rettigheter i Follafoss allmenning i Verran.
Høyeste punkt i Beitstad er Jønnumsklumpen, 537 moh.
Næringsliv
redigerI Beitstad er det både husdyrhold, kornproduksjon og skogsdrift. I sin tid var det fire meierier i bygda, nemlig Hammeren, Bartnes, Solberg og Bjørkbu.
Fra 1916 til 1931 hadde bygda eget elektrisitetsverk nedenfor Fergfossen på grensen mot Verran, men det ble ikke bygd opp igjen etter at det brant ned. I dag er vassdraget vernet.
Samfunn
redigerSkolekretsene Moen, Bartnes, Solberg, Jådåren (Svarva), Velle og Sprova hadde inntil sentraliseringa på 1950-tallet hver sin skole, nå er det kun en skole igjen, Beitstad skole på Vellamelen. Beitstad fikk sin første fastskole på Velle i 1808, en av de aller første i Nord-Trøndelag.
Det er to kirker i bygda. Den største Beitstad kirke, som ligger ved Utvik, og Bartnes kapell.
De seneste årene har bygda blitt kjent for det høye antall kortnebbgås som lander i bygda hver vår. Bygdeutviklingsforeningen Kortnebbgåsas ve & vel har tatt i bruk gåsa som merkevare for å profilere bygda, bygge omdømme og stolthetsfølelse.[3]
Historie
redigerBeitstad ble en egen kommune ved innføring av formannskapslovene i 1837.[4] Namdalseid ble slått sammen med Beitstad i 1846, og ble i 1904 skilt ut igjen fra Beitstad som egen kommune.[5] Beitstad hadde da 2 946 innbyggere. Videre ble Malm kommune skilt ut fra Beitstad som egen kommune 1. juli 1913. Innbyggertallet i Beitstad ble da 1 934. Den 1. januar 1964 ble Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Steinkjer og Stod slått sammen til nye Steinkjer kommune. Beitstad hadde ved sammenslåingen 2 563 innbyggere og et areal på 200 kvadratkilometer[6].
Det er mange fornminner, flere helleristninger (bergkunst) fra bronsealderen, blant annet på Bardalfeltet, Hammer, Tessem og Benan. Gravhauger finnes i mange områder av bygda fra sør til nord, og det er tre bygdeborger: Elnanslottet i Sør-Beitstad, Østvikslottet og ved Steinfjellet i Sprova. Varde har det vært på vakthaugen i Sør-Beitstad.
I 1814 var bygda representert med tre utsendinger ved riksforsamlingen på Eidsvoll: sogneprest Hans Midelfart, bonde og lærer Sivert Bratberg og sersjant og gårdbruker Daniel Larsen Schevig (Daniel Skevik). Beitstad har hatt flere stortingsrepresentanter, og også en statsråd, nemlig landbruksminister Hans Konrad Foosnæs.
Beitstaden sparebank ble etablert i 1858[7]. Beitstaden telefonsamlag kom i drift i 1895, ble overtatt av staten i 1943.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Personnemningar til stadnamn i Noreg». Språkrådet. Arkivert fra originalen 13. september 2010.
- ^ Qvigstad, Just (1893). Nordische Lehnwörter im Lappischen. s. 104.
- ^ Kortnebbgåsas ve & vel til finalen Arkivert 11. november 2013 hos Wayback Machine.; Trønder-Avisa, 3.12.2012
- ^ Olaf E. Elnan (1958). «Beitstad». Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 371 ff.
- ^ Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9
- ^ «Beitstad kommune». Steinkjerleksikonet.
- ^ Beitstad og Malm sparebank; steinkjerleksikonet.no
Litteratur
rediger- Skevik, Olav (2017). Tre bygder mellom to fjorder. Bygdehistorie for Beitstad, Malm og Namdalseid før ca. 1660. Beitstad: Beitstaden historielag. ISBN 978-82-92204-22-1.