[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/
Wikipedia

Benjamin Netanyahu

israelsk politiker

Benjamin Netanyahu[a] (født 1949) er en israelsk politiker som fra 29. desember 2022 er inne i sin tredje periode som Israels statsminister. Han var statsminister fra april 1996 til mai 1999 og igjen fra mars 2009 til juni 2021. Han er fra 2005 leder av det konservative partiet Likud.

Benjamin Netanyahu
בנימין נתניהו
Fødtבנימין נתניהו
21. okt. 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Tel Aviv[5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, statsmann, militært personell (1967–1972), politisk skribent, statsviter Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelor of Science (1975) (studieretning: arkitektonisk ingeniørfag, utdannet ved: Massachusetts Institute of Technology)
Master of Science (1977) (utdannet ved: MIT Sloan School of Management)
Utdannet vedCheltenham High School (–1967)
Massachusetts Institute of Technology (1972–1975) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: arkitektonisk ingeniørfag)
MIT Sloan School of Management (–1977) (akademisk grad: Master of Science)
Doktorgrads-
veileder		Ester Samuel-Cahn
EktefelleSara Netanyahu (1991–)
Miki Haran (1972–1978) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Fleur Cates (1981–1989) (avslutningsårsak: skilsmisse)[6]
FarBenzion Netanyahu
MorZila Netanyahu[7]
SøskenJonathan Netanyahu (familierelasjon: eldre bror)
Iddo Netanyahu (familierelasjon: yngre bror)
BarnNoa Roth
Yair Netanyahu
Avner Netanyahu
PartiLikud (–)
NasjonalitetIsrael
Medlem avLikud
UtmerkelserJabotinsky Medal (1980)
Tzeltner Prize (1987)
Æresdoktor ved Bar-Ilan University (1988)[8]
Sydkorsordenen (2019)
Irving Kristol Award (2015)[9]
Nettstedwww.netanyahu.org.il Rediger på Wikidata
Israels statsminister
29. desember 2022–
ForgjengerYair Lapid
Israels statsminister
31. mars 2009–13. juni 2021
ForgjengerEhud Olmert
EtterfølgerNaftali Bennett
Israels 9. statsminister
18. juni 1996–6. juli 1999
ForgjengerShimon Peres
EtterfølgerEhud Barak
Israels 13. utenriksminister
2002–2003
ForgjengerShimon Peres
EtterfølgerSilvan Shalom
Signatur
Benjamin Netanyahus signatur
Benjamin Netanyahu på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Benjamin Netanyahu ble født den 21. oktober 1949 i Tel Aviv. Hans far, Benzion Netanyahu (født i Warszawa, da med etternavnet Mileikowsky; 1910–2012), var historiker som spesialiserte seg på den jødiske gullalder i Spania. Netanyahus farfar, Nathan Mileikowsky, var rabbiner og sionistisk forfatter. Da Netanyahus far emigrerte til Israel, hebraiserte han sitt etternavn fra Mileikowsky til Netanyahu ( = Gud har gitt). Skjønt familien er hovedakelig askenaser, har han opplyst at en DNA-test avdekket også noe sefardisk opphav. Han mener å ha Vilna Gaon («Vilniusgeniet», en berømt rabbiner) blant sine forfedre.[10][11]

Netanyahus eldre bror, Jonathan Netanyahu i spesialstyrken Sayeret Matkal, ble drept i juli 1976 under Operasjon Entebbe.

I 2012 havnet Netanyahu på 23.-plass på Forbes Magazines liste over verdens mektigste mennesker, og i 2013 ble han rangert som nummer tre på listen over de «mest innflytelsesrike jøder i verden» av The Jerusalem Post. Netanyahu var den første statsminister som er født i Israel etter opprettelsen av staten.[12]

Militær

rediger

Netanyahu tjenestegjorde i Israels forsvar under seksdagerskrigen i 1967, og han var en del av spesialstyrken Sayeret Matkal. I 1972 ble Sabena Flight 571 kapret på vei til Tel Aviv. Kommandosoldater fra Sayeret Matkal, ledet av Ehud Barak, frigjorde gislene og drepte to av kaprerne. Netanyahu var blant de 16 kommandosoldatene som deltok i operasjonen på Tel Aviv flyplass. Han kjempet i frontlinjen under Jom kippur-krigen i 1973, deltok i den israelske spesialstyrkene raid langs Suezkanalen, og ledet kommandosoldater dypt inn i syrisk territorium. Han oppnådde graden kaptein før han forlot militæret.

FN-ambassadør

rediger

Netanyahu fungerte som den israelske ambassadøren til FN mellom 1984 og 1988.

Politisk virke

rediger

Netanyahu var statsminister i Israel fra juni 1996 til juli 1999. Han forlot den politiske arena til fordel for privat sektor etter å ha blitt beseiret ved valget i 1999 av Ehud Barak.

Netanyahu returnerte til politikken i 2002 som utenriksminister (2002–2003) og finansminister (2003–2005) i regjeringen til daværende statsminister Ariel Sharon, frem til 7. august 2005, da han frasa seg denne stillingen i protest mot den israelske tilbaketrekningen fra Gaza.

Siden desember 2016 har Netanyahu vært under etterforskning for korrupsjon fra israelsk politi og påtalemyndigheter. I 2019 ble han tiltalt for tillitsbrudd, bestikkelser og svindel, og i 2020 startet en rettssak.[13] Per januar 2024 er Netanyahu tiltalt i tre forskjellige pågående rettssaker.[14]

Partileder og statsminister

rediger

20. desember 2005 ble Netanyahu valgt til leder av det politiske partiet Likud. Ved valget i 2006 gjorde Likud det dårlig, og fikk bare tolv seter i Knesset. I desember 2006 ble Netanyahu den offisielle lederen for den politiske opposisjonen i Knesset. Ved parlamentsvalget i 2009 fikk de borgerlige partiene flertall i Knesset, og Netanyahu dannet en koalisjonsregjering. Etter seieren ved valget i 2013 ble Netanyahu den andre personen til å bli valgt til Israels statsminister for en tredje periode, etter Israels grunnlegger David Ben-Gurion. Ved valget i 2015 ble Netanyahu Israels første og hittil eneste statsminister som har blitt gjenvalgt for en fjerde periode. Fra 2009 til 2021 ledet Netanyahu fire regjeringer: 2009–2013, 2013–2015, 2015–2020 og 2020–2021.

I juni 2021 ble alle opposisjonspartiene enige om en regjeringsavtale som medførte at Netanyahus regjering måtte gå av.[15] Naftali Bennett og Yair Lapid var statsministre til Netanyahu etter valget i november 2022 kom tilbake og dannet sin sjette regjering 29. desember 2022. Det er en koalisjonsregjering med ultraortodokse partier – Israels mest høyreorienterte regjering gjennom tidene.[16] Netanyahus regjering foreslo i 2023 en endring av rettsvesenet slik at Knesset skal kunne overprøve kjennelser i høyesterett. Dette var et kontroversielt forslag, forsvarsminister Yoav Gallant ble sparket fra regjeringen etter at han uttalte at endringen burde utsettes. Titusener av demonstranter samlet seg, og president Yitzhak Herzog ba også om at forslaget måtte utsettes.[17] Netanyahu gikk med på en utsettelse, og sparkingen av forsvarsministeren ble også utsatt.[18][19]

Den 7. oktober 2023 angrep Hamas mange mål i Israel, blant annet drepte de minst 260 sivile på en musikkfestival i kibbutzen Re’im.[20] Netanyahu erklærte at Israel er i krig, gikk til total blokade av Gazastripen og startet omfattende flyangrep av Gazastripen.[21] Netanyahu ble kritisert for mangelfull beredskap.[22] Netanyahu ble enig med opposisjonsleder Benny Gantz om å etablere en kriseregjering, også kalt krigskabinett, på fem personer.[23]

 
Netanyahu i 1986 i samtale med Sorin Hersko en av soldatene som ble såret i Entebbe-aksjonen i 1976

Forholdet til palestinerne

rediger

Oslo-avtalen fra 1993 mellom PLO og Israel innebar at PLO og Israel anerkjente hverandre som forhandlingspartnere og skulle være innledningen på en prosess for å oppnå en endelig fredsavtale mellom palestinere og israelere – en tostatsløsning. Netanyahu var kritisk til Oslo-avtalen og mente denne gikk ut over Israels sikkerhet.[24]

I 1996 tilbød Hamas-lederne Israel våpenhvile i de neste 30 år, men statsminister Netanyahu takket nei. Tilbudet ble overlevert via kong Hussein av Jordan. De mest militante i Hamas hadde da vunnet fram, og angrepene mot sivile israelere fortsatte.[25]

I 2001 ble Netanyahu i hemmelighet filmet med skjult kamera sammen med israelske bosettere, der han ifølge NRK har skrytt over å ha klart å omgå Oslo-avtalen.[26][27]

I 2019 uttalte Netanyahu, ifølge Le Monde «Alle som ønsker å hindre opprettelsen av en palestinsk stat, må støtte styrkingen av Hamas og overføring av penger til Hamas. Dette er en del av vår strategi: å isolere palestinerne på Gaza fra palestinerne på Vestbredden,»[28] altså splitt og hersk.[29]

Den internasjonale straffedomstolen

rediger

I mai 2024 ba sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om arrestordre på Netanyahu med begrunnelse at han er ansvarlig for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.[30]

Den 21. november 2024 utstedte ICC en internasjonal arrestordre på både Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, og Hamas-leder Al-Masri. Sistnevnte er antatt å være drept.[31] ICC begrunner arrestordren med at det er «rimelig grunn til å tro at både enkeltpersoner med vilje og bevisst har fratatt sivilbefolkningen i Gaza gjenstander som er uunnværlige for deres overlevelse, inkludert mat, vann og medisiner og medisinske forsyninger, samt drivstoff og elektrisitet, fra minst 8. oktober 2023 til 20. mai 2024.»[31]

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ hebraisk בנימין נתניהו Binyamin Netanyahu, kallenavn Bibi

Referanser

rediger
  1. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1949[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Benjamin Netanjahu, Munzinger IBA 00000020678, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID netanyahube[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Benjamin Netanjahu, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id netanjahu-benjamin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Knesset, «חה"כ בנימין נתניהו»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.vanityfair.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.biu.ac.il[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.aei.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Itamar Eichner (25. mai 2016) "Netanyahu: I have Sephardic roots as well", Ynetnews
  11. ^ Winer, Stuart. «Netanyahu reveals his roots go back to Spain». The Times of Israel (på engelsk). 
  12. ^ Ehud Barak og Ehud Olmert er begge født i det som i dag er staten Israel, men før staten ble opprettet, det vil si da Storbritannia kontrollerte området (under Palestinamandatet).
  13. ^ NRK (21. november 2019). «Korrupsjonssak mot Netanyahu». NRK. Besøkt 12. februar 2024. 
  14. ^ «Judges say Netanyahu graft hearings to expand to three days a week». The Times of Israel. 9. januar 2024. Besøkt 12. februar 2024. 
  15. ^ Israel: Her gjør de det få trodde var mulig. NRK. Besøkt 3. juni 2021
  16. ^ «Netanyahu tar tilbake makten med drahjelp fra ytre høyre i Israel». www.aftenposten.no. 3. november 2022. Besøkt 4. april 2023. 
  17. ^ «Den israelske regjeringens planer ryster helt inn i militærets rekker». Vårt Land (på norsk). Besøkt 4. april 2023. 
  18. ^ «Netanyahu har gått med på å utsette rettsreformen». Vårt Land (på norsk). Besøkt 4. april 2023. 
  19. ^ «Netanyahu delays firing of dissenting Defence Minister Gallant». www.aljazeera.com (på engelsk). Besøkt 4. april 2023. 
  20. ^ «What to know about the deadly Hamas attack on an Israeli music festival». www.aljazeera.com (på engelsk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  21. ^ «Netanyahu til soldater: – Er dere klare for neste skritt?». www.aftenposten.no. 14. oktober 2023. Besøkt 14. oktober 2023. 
  22. ^ Bredvei, Dag (1. november 2023). «Tidligere israelske statsministre ber Netanyahu gå av». NRK. Besøkt 2. november 2023. 
  23. ^ «Enighet om kriseregjering i Israel». Dagsavisen (på norsk). 11. oktober 2023. Besøkt 2. november 2023. 
  24. ^ Shlaim, Avi (12. september 2013). «It's now clear: the Oslo peace accords were wrecked by Netanyahu's bad faith». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. januar 2024. 
  25. ^ Tveit 2023, s. 190.
  26. ^ Israel saboterte Oslo-avtalen – Lørdagsrevyen 24.07.10 – Dagsrevyen – Nyheter – NRK Nett-TV
  27. ^ NRK. «Skrøt av å torpedere Oslo-avtalen». NRK (på norsk). Besøkt 26. november 2017. 
  28. ^ Harald Stanghelle (4. november 2023). «Knapt noe enkeltmenneske har gjort mer for å radikalisere palestinerne enn ham». www.aftenposten.no. Besøkt 9. november 2023. 
  29. ^ Sævereid, Harald Berg (10. oktober 2023). «Hamas kan takke Israel». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 9. november 2023. 
  30. ^ «ICC prosecutor applies for arrest warrants for Netanyahu and Hamas leader Sinwar». NBC News (på engelsk). 21. mai 2024. Besøkt 23. mai 2024. 
  31. ^ a b «ICC utsteder arrestordre på Benjamin Netanyahu og Hamas-leder al-Masri». VG (på norsk). 21. november 2024. Besøkt 21. november 2024. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Benjamin_Netanyahu&oldid=24830119»