Balzanprisen
Balzanprisen (italiensk: Premio Balzan, fransk: Prix Balzan, tysk: Preis Balzan) er en sveitsisk-italiensk pris innstiftet av Lina Balzan til minne om hennes far, avis- og forretningsmannen Eugenio Balzan. Prisen tildeles for innsats i humaniora og samfunnsfag, naturvitenskap og medisin, samt for fredsskapende arbeid.[1] Den ble første gang utdelt i 1961.
| Balzanprisen | |||
|---|---|---|---|
| Premio Balzan | |||
| Oppkalt etter | Eugenio Balzan | ||
| Innstiftet | 1961 | ||
| Land | Sveits | ||
| Nettsted | www | ||
Prisen utdeles i to hovedkategorier og én særkategori. Hovedkategoriene gjelder innsats innen humaniora, samfunnsfag og kunst, og innen naturvitenskap fysikk, matematikk, naturvitenskap og medisin. Innen hver kategori skifter de spesifikke fagfeltene fra år til år. Det deles årlig ut priser til to personer i hver hovedkategori. Mottagerne må ha utmerket seg på internasjonalt nivå innen sitt fagfelt. Særkategorien dekker innsats for humanitet, fred og brorskap mellom folkene. Prisen deles her ikke ut årlig, men minst hvert tredje år.[1]
I 2020 var prispengene på 750 000 sveitsiske franc.[2]
Mottagere
redigerDisse har mottatt prisen:[3]
- Susan Trumbore, USA/Tyskland, geodynamikk
- Joan Martinez Alier, Spania, humanioras og samfunnsvitenskapenes respons på klimaendringer
- Jean-Marie Tarascon, Frankrike, materialvitenskap for fornybar energi
- Antônio Augusto Cançado Trindade, Brasil, menneskerettigheter
- Michael Cook, Storbritannia/USA, islamstudier
- Luigi Ambrosio, Italia, teori knyttet til partielle differensialligninger
- Jacques Aumont, Frankrike, filmteori
- forskningsgruppen bestående av Erika von Mutius, Klaus Rabe, Werner Seeger og Tobias Welte, Tyskland, respirasjonens patofysiologi
- Eva Kondorosi, Ungarn/Frankrike, kjemisk økologi
- Detlef Lohse, Nederland/Tyskland, fluiddynamikk
- Jürgen Osterhammel, Tyskland, globalhistorie
- Marilyn Strathern, Storbritannia, sosialantropologi
- Terre des hommes, Sveits, humanitet, fred og folkenes brorskap
- Bina Agarwal, India og Storbritannia, kjønnsstudier
- Aleida Assmann og Jan Assmann, Tyskland, kollektivt minne
- Michaël Gillon, Belgia, Solens planetarsystem og eksoplaneter
- James P. Allison og Robert D. Schreiber, USA, immunologisk tilnærming til kreftbehandling
- Piero Boitani, Italia, komparativ litteraturvitenskap
- Federico Capasso, USA og Italia, anvendt fotonikk
- Reinhard Jahn, Tyskland, molekylær og cellulær nevrovitenskap
- Hans Belting, Tyskland, europeisk kunsthistorie (1300–1700)
- Francis Halzen, Belgia og USA, astropartikkelfysikk
- David Michael Karl, USA, oseanografi
- Joel Mokyr, USA og Israel, økonomisk historie
- Ian Hacking, Canada, epistemologi og sinnsfilosofi
- Dennis Sullivan, USA, matematikk
- David Tilman, USA, planteøkologi
- Mario Torelli, Italia, klassisk arkeologi
- Alain Aspect, Frankrike, kvanteinformasjon og -kommunikasjon
- Manuel Castells, Spania/USA, sosiologi
- Pascale Cossart, Frankrike, infeksjonssykdommer
- André Vauchez, Frankrike, middelalderhistorie
- Ronald Dworkin, USA, rettsfilosofi
- Reinhard Strohm, Tyskland, musikkvitenskap
- Kurt Lambeck, Australia, geologi
- David Baulcombe, Storbritannia, epigenetikk
- Peter R.L. Brown, Irland, antikkens historie
- Bronislaw Baczko, Polen, studier av opplysningstiden
- Russell Scott Lande, Storbritannia/USA, teoretisk biologi og bioinformatikk
- Joseph Ivor Silk, Storbritannia/USA, universets tidlige historie
- Manfred Brauneck, Tyskland, teaterhistorie
- Carlo Ginzburg, Italia, europeisk historie 1400-1700
- Jacob Palis, Brasil, matematikk
- Shinya Yamanaka, Japan, stamcelleforskning
- Terence Cave, Storbritannia, litteratur etter år 1500
- Michael Grätzel, Sveits/Tyskland, forskning på nye materialer
- Brenda Milner, Canada/Storbritannia, kognitiv nevrovitenskap
- Paolo Rossi Monti, Italia, vitenskapshistorie
- Wallace S. Broecker, USA, klimaforskning
- Maurizio Calvesi, Italia, figurativ kunst etter år 1700
- Ian H. Frazer, Australia, preventiv medisin, herunder vaksiner
- Thomas Nagel, USA/Serbia, moralfilosofi
- Sumio Iijima, Japan, nanovitenskap
- Bruce A. Beutler og Jules A. Hoffmann, USA/Frankrike, uspesifikt immunforsvar
- Michel Zink, Frankrike, europeisk litteratur 1000-1500
- Rosalyn Higgins, Storbritannia, internasjonal rett etter 1945
- Karlheinz Böhm, Østerrike, humanitet, fred og folkenes brorskap
- Ludwig Finscher, Tyskland, vestlig musikk siden år 1600
- Quentin Skinner, Storbritannia, politisk idéhistorie
- Andrew Lange og Paolo de Bernardis, USA/Italia, astronomi og astrofysikk
- Elliot Meyerowitz og Christopher R. Somerville, USA/Canada, plantenes molekylærgenetikk
- Lothar Ledderose, Tyskland, asiatisk kunsthistorie
- Peter Hall, Storbritannia, sosial og kulturell byhistorie siden begynnelsen av det 16. århundre
- Peter Grant og Rosemary Grant, Storbritannia/USA, populasjonsbiologi
- Russell J. Hemley og Ho-Kwang Mao, USA/Kina, mineralfysikk
- Andrew Colin Renfrew, Storbritannia, prehistorisk arkeologi
- Comunità di Sant'Egidio, humanitet, fred og folkenes brorskap
- Michael Marmot, Storbritannia, epidemiologi
- Nikki R. Keddie, USA, den islamske verden fra slutten av det 19. århundre til slutten av det 20. århundre
- Pierre Deligne, Belgia, matematikk
- 2003
- Eric Hobsbawm, Storbritannia, europeisk historie siden 1900
- Reinhard Genzel, Tyskland, infrarød astronomi
- Serge Moscovici, Frankrike, sosialpsykologi
- Wen-Hsiung Li, Taiwan/USA, evolusjonsgenetikk
- 2002
- Anthony Grafton, USA, de humanistiske fagenes historie
- Dominique Schnapper, Frankrike, sosiologi
- Walter Jakob Gehring, Sveits, utviklingsbiologi
- Xavier Le Pichon, Frankrike, geologi
- Claude Lorius, Frankrike, klimatologi
- James Sloss Ackerman, USA, arkitekturhistorie
- Jean-Pierre Changeux, Frankrike, kognitiv nevrovitenskap
- Marc Fumaroli, Frankrike, litteraturhistorie og -kritikk etter 1500
- Abdul Sattar Edhi, Pakistan, humanitet, fred og folkenes brorskap
- Ilkka Hanski, Finland, økologi
- Martin Litchfield West, Storbritannia, klassisk antikk
- Michael Stolleis, Tyskland, rettshistorie etter 1500
- Michel Mayor, Sveits, astronomiens og astrofysikkens instrumenter og teknikk
- John Elliott, Storbritannia, historie 1500-1800
- Luigi Luca Cavalli-Sforza, Italia/USA, vitenskapen om menneskets opphav
- Mikhail Gromov, Russland/Frankrike/USA, matematikk
- Paul Ricœur, Frankrike, filosofi
- Andrzej Walicki, Polen/USA, den slaviske verdens kulturelle og sosiale historie fra Katharina den stores tid til den russiske revolusjon i 1917
- Harmon Craig, USA, geokjemi
- Robert McCredie May, Storbritannia, biodiversitet
- Charles Coulston Gillispie, USA, vitenskapshistorie- og filosofi
- Stanley Jeyaraja Tambiah, Sri Lanka/USA, sosialantropologi
- Thomas Wilson Meade, Storbritannia, epidemiologi
- Arno Borst, Tyskland, middelalderens kultur
- Arnt Eliassen, Norge, meteorologi
- Den internasjonale Røde Kors-komiteen, humanitet, fred og folkenes brorskap
- Stanley Hoffmann, Østerrike/USA/Frankrike, statsvitenskap, samtidens internasjonale politikk
- Alan J. Heeger, USA, vitenskapen om ikke-biologiske nye materialer
- Carlo Maria Cipolla, Italia, økonomisk historie
- Yves Bonnefoy, Frankrike, kunsthistorie og -kritikk (europeisk kunst fra middelalderen til vår tid)
- Fred Hoyle og Martin Schwarzschild, Storbritannia/Tyskland, astrofysikk (stjernenes utvikling)
- Norberto Bobbio, Italia, retts- og statsvitenskap (statsstyre og demokrati)
- René Couteaux, Frankrike, biologi (cellestruktur og nervesystemet)
- Jean Leclant, Frankrike, antikkens kunst og arkeologi
- Lothar Gall, Tyskland, historie, det 19. og 20. århundres samfunn
- Wolfgang H. Berger, Tyskland/USA, oseanografisk paleontologi
- Armand Borel, Sveits/USA, matematikk
- Ebrahim M. Samba, Gambia, forebyggende medisin
- Giovanni Macchia, Italia, litteraturhistorie og -kritikk
- Abbé Pierre, Frankrike, humanitet, fred og folkenes brorskap
- György Ligeti, Ungarn/Østerrike, musikk
- John Maynard Smith, Storbritannia, evolusjonsgenetikk
- Vitorino Magalhaes Godinho, Portugal, historie, Europas utvikling i det 15. og 16. århundre
- James Freeman Gilbert, USA, geofysikk
- Pierre Lalive d'Épinay, Sveits, internasjonal privatrett
- Walter Burkert, Tyskland, antikke studier (Middelhavet)
- Emmanuel Lévinas, Frankrike/Litauen, filosofi
- Leo Pardi, Italia, atferdsbiologi
- Martin John Rees, Storbritannia, astrofysikk
- 1988
- Michael Evenari og Otto Ludwig Lange, Israel/Tyskland, anvendt botanikk
- René Étiemble, Frankrike, sammenlignende litteraturvitenskap
- Shmuel Noah Eisenstadt, Israel, sosiologi
- 1987
- Jerome Seymour Bruner, USA, menneskelig psykologi
- Phillip V. Tobias, Sør-Afrika, fysisk antropologi
- Richard W. Southern, Storbritannia, middelalderhistorie
- 1986
- Jean Rivero, Frankrike, grunnleggende menneskerettigheter
- Otto Neugebauer, Østerrike/USA, vitenskapshistorie
- Roger Revelle, USA, oseanografi/klimatologi
- FNs høykommissær for flyktninger, humanitet, fred og folkenes brorskap
- Ernst Gombrich, Østerrike/Storbritannia, vestens kunsthistorie
- Jean-Pierre Serre, Frankrike, matematikk
- 1984
- Jan Hendrik Oort, Nederland, astrofysikk
- Jean Starobinski, Sveits, litteraturhistorie og -kritikk
- Sewall Wright, USA, genetikk
- 1983
- Edward Shils, USA, sosiologi
- Ernst Mayr, Tyskland/USA, zoologi
- Francesco Gabrieli, Italia, orientalistikk
- 1982
- Jean-Baptiste Duroselle, Frankrike, samfunnsvitenskap
- Kenneth Vivian Thimann, Storbritannia/USA, anvendt og ren botanikk
- Massimo Pallottino, Italia, vitenskapene om antikken
- 1981
- Dan Peter McKenzie, Drummond Matthews og Frederick Vine, Storbritannia, geologi og geofysikk
- Josef Pieper, Tyskland, filosofi
- Paul Reuter, Frankrike, internasjonal offentlig rett
- 1980
- Enrico Bombieri, Italia, matematikk
- Hassan Fathy, Egypt, arkitektur og byplanlegging
- Jorge Luis Borges, Argentina, filologi, lingvistikk og litteraturhistorie
- 1979
- Ernest Labrousse og Giuseppe Tucci, Frankrike/Italia, historie
- Jean Piaget, Sveits, samfunns- og statsvitenskap
- Torbjörn Caspersson, Sverige, biologi
- 1978
- Mor Teresa, Jugoslavia, humanitet, fred og folkenes brorskap
- 1962
- Andrej Kolmogorov, Sovjetunionen, matematikk
- Karl von Frisch, Østerrike, biologi
- Paul Hindemith, Tyskland, musikk
- Johannes XXIII, Italia, humanitet, fred og folkenes brorskap
- Samuel Eliot Morison, USA, historie
- 1961
- Nobelstiftelsen, Sverige, humanitet, fred og folkenes brorskap
Referanser
rediger- ^ a b «About us», Fondazione Internazionale Balzan.
- ^ «Balzan Prize 2020: Nominations and Subjects» (på italiensk). International Balzan Prize Foundation. Arkivert fra originalen 18. oktober 2021. Besøkt 6. juni 2020.
- ^ Prizewinners, Fondazione Internazionale Balzan.
Eksterne lenker
rediger- (it) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Balzan Prize – kategori av bilder, video eller lyd på Commons