Arkesilaos II av Kyrene

Arkesilaos II var sønn av den tredje greske konge av Kyrene, Battos II, og en ukjent mor. Hans tante på farssiden var Kritola, og hans bestefar var den andre greske konge av Kyrene, Arkesilaos I, og som han var oppkalt etter.

Arkesilaos' hustru Eryxo var hans kusine på farssiden, og var Kritolas yngste barn. Arkesilaos og Eryxo ble gift før han etterfulgte faren. Hans far døde i 560 f.Kr. og Arkesilaos overtok tronen. Arkesilaos og Eryxo fikk minst et barn, Battos III, som etterfulgte ham som konge. Plutark hevder at Arkesilaos hadde enda en fetter ved navn Polyarkos som var en eldre bror av Eryxo. Han hadde også andre fettere, men historikeren har ikke navngitt disse.

Plutark uttalte at Arkesilaos' karakter var forskjellig fra hans fars og at han fikk tilnavn som «undertrykker» og lignende grunnet hans framtoning og oppførsel. I løpet av den tiden hans far var konge hadde Arkesilaos bygget festningsverker rundt sitt hus og ble kjent over hele Kyrenaika for dette.

Da Arkesilaos ble konge hadde han en mann ved navn Learkos som ble hans rådgiver. Herodotos hevdet at Learkos var hans bror, men Plutark slår fast at Learkos var en vrang venn med dårlig oppførsel. Arkesilaos fulgte rådene til Learkos og ble mer en tyrann enn konge. Learkos drev i hemmelighet konspirasjoner bak Arkesilaos' rygg for selv å bli Kyrenaikas neste konge. Learkos' sørget for å få drept og forvist ledende menn i Kyrenaika.

Da Arkesilaos fant ut av Learkos' sammensvergelser, begynte han å krangle med Learkos om kongedømmet og Learkos beskyldte falskt at sammensvergelsen drevet av Arkesilaos selv. Arkesilaos beordret Learkos og hans støttespillere til å bli forvist fra Kyrenaika.

Learkos og hans venner forlot Kyrene og opprettet deres egen bosetning kalt for Barka (som antagelig lå hvor dagens Marj i Libya i dag er lokalisert). Mens konstruksjonen av Barka var i gang, klarte Learkos å overtale de lokale innfødte libyerne til å trekke tilbake deres allianse med Kyrene og isteden alliere seg med ham.

Learkos og de lokale libyerne erklærte krig mot Arkesilaos og Kyrene, men da Arkesilaos' hær nærmet seg trakk Learkos' menn seg hastig tilbake. Arkesilaos forfulgte dem så langt som til et sted som het Levkon. Der vendte Learkos' menn om og angrep Arkesilaos' hær, kanskje i bakholdsangrep. Det er blitt oppgitt at det gikk tapt opp til 7 000 hoplitter fra Kyrene, men dette antallet er helt sikkert en kraftig overdrivelse.

Ikke lenge etter dette nederlaget ved Levkon, skal Arkesilaos ha blitt veldig syk fra å ha drukket en forgiftet kopp som inneholdt en dødelige sjødyr som ble kalt for «sjøhare». Ifølge Plutark er dette sjødyret dødelig for mennesker.^[1] Learkos skal kvalt og drept Arkesilaos i år 550 f.Kr. Deretter dro Learkos triumferende til Kyrene og etter hans forsøk på å bli konge, skal Eryxo og hennes bror Polyarkos ha klart å få ham drept. Deretter fikk Polyarkos utropt sin nevø Battos III utropt til den nye konge. Arkesilaos' lik ble fraktet til Kyrene og gravlagt ved siden av sine forfedre.

• Herodotos: Historier, bok 4, 160–161.
• Plutark: Om kvinners dyd, 260 (alternativ tekst)
• Morkot, R. (1996): The Penguin Historical Atlas of Ancient Greece, Penguin Books, The Bath Press, Avon
• Smith, William (1853): Cyrene i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, I, Taylor and Walton, s. 476

• «Cyrenaica» Arkivert 8. august 2011 hos Wayback Machine., Livius.org