Arcangelo Corelli
Arcangelo Corelli (født 17. februar 1653 i Fusignano i provinsen Ravenna, død 8. januar 1713 i Roma) var en italiensk fiolinist og komponist fra barokken.
| Arcangelo Corelli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Arcangelo Corelli 17. feb. 1653[1][2][3][4]  Fusignano[3] | ||
| Død | 8. jan. 1713[1][2][4][5] (59 år) Roma[6][3][7] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, fiolinist, bratsjist | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Pantheon | ||
| Medlem av | Arcadian Academy | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Barokkmusikk, klassisk musikk | ||
| Instrument | Fiolin | ||
| Aktive år | 1672– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Concerti grossi, op. 6, Twelve Violin Sonatas, Op.5 | |||
Corellis verk fikk stor betydning for utviklingen av kammermusikken og sonateformene sonata da chiesa (kirkesonate) og sonata da camera (kammersonate), og ikke minst for concerto grosso-formen, som han i stor grad var delaktig i utviklingen av. Corelli utviklet en virtuos spillestil som dannet grunnlaget for fiolinteknikken på 1700- og 1800-tallet, og som påvirket en lang rekke komponister
Liv og virke
redigerLite er kjent om Corellis tidlige liv. Han ble født inn i en velhavende godseierfamilie fra Fusignano i Kirkestaten. Faren døde en måned etter Corellis fødsel, slik at moren, Santa Raffini, ble alene om å oppfostre deres fem barn.
Corelli fikk undervisning i fiolinspill hos Giovanni Battista Bassani og studerte i Bologna fra 1666. Han kan ha blitt opptatt i Accademia Filarmonica di Bologna mens han var i byen, selv om det ikke er funnet samtidige kilder som bekrefter at han fikk formelt medlemskap. I det minste var han tilstede under akademiets møter og utvekslet musikalske ideer med kjente musikere og komponister som Giovanni Battista Vitali og Pietro degli Antonii.
Ifølge en anekdote spilte Corelli i Paris som nittenåring i 1671. Opptredenen skal ha vært en stor suksess og ført til at han ble et kjent navn i Europa. En legende som stammer fra Jean-Jacques Rousseau vil ha det til at den sjalu og intrigante komponisten og fiolinisten Jean-Baptiste Lully jaget Corelli fra Paris.[8]
Senest i 1675 var Corelli i Roma, der han snart ble en av de ledende fiolinistene og fikk tilgang til byens høyeste sosiale lag. Han studerte komposisjon og kontrapunkt hos Matteo Simonelli, en kjent sanger i det pavelige kapell, og fra 1677 var han i gang med å skrive egne komposisjoner. Samme år ble han medlem av hoffkapellet til den abdiserte svenske dronningen Christina av Sverige og skrev en rekke komposisjoner for akademiet hun hadde grunnlagt. Christina ble Corellis mesén og fikk stor betydning for den unge komponistens utvikling, og han dediserte sine kirkesonater (12 trio sonatas da chiesa op.1) fra 1681 til henne.
I likhet med alle musikere i Roma var Corelli medlem av musikerlauget Congregazione di Santa Cecilia (senere Accademia Nazionale di Santa Cecilia). Han ble i 1681 valgt som Guardiano («vokter») for den instrumentale delen av lauget, en æresbevisning som bare ble de mest framstående musikerne i Roma til del. Han ble gjenvalgt i 1684 og 1700.
Corelli var i tjeneste hos prinsen av Bayern i 1681. Mellom 1680 og 1685 arbeidet han sammen med fiolinisten og komponisten Cristiano Farinelli.[9]
I 1685 var Corelli tilbake i Roma. Byen hadde ingen permanente orkestre som kunne tilby en instrumentalist fast ansettelse, men han spilte i en rekke ensembler sponset av velstående enkeltpersoner.[10] Blant Corellis beundrere var kardinal Pietro Ottoboni, grandnevø av den andre kardinal Pietro Ottoboni som i 1689 ble pave Alexander VIII.
Fra 1689 til 1690 oppholdt Corelli seg i Modena med støtte fra hertugen av Modena. I 1708 var han tilbake i Roma, der han bodde tilbaketrukket i palasset til kardinal Ottoboni. Samme år besøkte han Napoli etter en personlig invitasjon av kongen av Napoli.
Betydning
redigerCorelli skrev knapt bruksmusikk, men fokuserte på kunstmusikk. Corellis musikk ble fremhevet av etterfølgende kolleger til langt inn på 1800-tallet. François Couperin, Vivaldi, Telemann, Giuseppe Tartini, Bach og Sergej Rakhmaninov har alle hyllet Corelli ved å skrive verk bygd på hans ideer.
Corelli var den første komponist som ble berømt utelukkende for sin instrumentalmusikk. Komposisjonene var svært populære, både i samtiden og i lang tid etterpå. De seks opusnumrene til Corelli omfatter ikke mer enn 49 triosonater, 12 concerti grossi og én sinfonia, men selv om kvantiteten er liten sammenlignet med for eksempel Bach eller Händels store produksjon, fikk musikken hans stor betydning for barokkmusikken.
Også Corellis spillestil, som ble videreført av elevene hans, fikk stor betydning for utviklingen av fiolinspillet i europeisk kunstmusikk. Blant de mest kjente elevene hans er Francesco Geminiani, Pietro Locatelli, Pietro Castrucci og Francesco Gasparini. Corelli var en krevende fiolinlærer, han forlangte både disiplin og skarp presisjon. Det ble likevel sagt om Corelli at personligheten hans var i overensstemmelse med fornavnet: han hadde en erkeengels tålmodighet.
Verk
rediger- op. 1: 12 Triosonater da chiesa (Sonate a tre, Roma 1681)
- op. 2: 12 Triosonater da camera (Sonate da camera a tre, Roma 1685)
- op. 3: 12 Triosonater da chiesa (Sonate a tre, Roma 1689)
- op. 4: 12 Triosonater da camera (Sonate a tre, Roma 1694)
- op. 5: 12 Sonater for fiolin og continuo (Sonate a violino e violone o cimbalo, Roma 1700; Nr. 12: Variasjoner over La folia)
- op. 6: 12 Concerti grossi (Amsterdam 1714)
- Verk uten opusnummer
- WoO 1: Sinfonia til Giovanni Lorenzo Luliers oratorium Santa Beatrice d’Este (1689)
- WoO 2–3: 2 Sonate a quattro (bevart i: Six Sonates à 4, 5, & 6 parties …, Amsterdam rundt 1699)
- WoO 4: Sonata a quattro for trompet, 2 fioliner og basso continuo
- WoO 5–10: 6 Sonate a tre op. post. (Amsterdam um 1714)
Litteratur
rediger- Piero Buscaroli: «Arcangelo Corelli», treccani.it. Fra Dizionario Biografico degli Italiani (1983).
- Peter Allsop: Arcangelo Corelli: New Orpheus of Our Times. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-816562-0.
- Hans Oesch, Hans-Joachim Hinrichsen, Laurenz Lütteken: Arcangelo Corelli: Historisch-kritische Gesamtausgabe. Fem bind med et tilleggsbind, Musikwissenschaftliches Institut der Universität Basel, Laaber-Verlag, Laaber 1976–2007, ISBN 978-3-89007-157-2
Referanser og noter
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arcangelo-Corelli, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9132, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15928[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79385[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Корелли Арканджело, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Allsop, s. 5
- ^ En vanlig antakelse om at den kjente kastratsangeren Farinelli var nevøen til Cristiano Farinelli er ikke blitt bekreftet.
- ^ Allsop, s. 27-29
Eksterne lenker
rediger- (en) Arcangelo Corelli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Arcangelo Corelli – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Arcangelo Corelli på Internet Movie Database
- (sv) Arcangelo Corelli i Svensk Filmdatabas
- (en) Arcangelo Corelli på AllMovie
- (en) Arcangelo Corelli på Discogs
- (en) Arcangelo Corelli på MusicBrainz
- (en) Arcangelo Corelli på Spotify
- (en) Arcangelo Corelli på Last.fm
- (en) Arcangelo Corelli på Last.fm
- (en) Arcangelo Corelli på AllMusic
- (de) Verk av og om Arcangelo Corelli i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Arcangelo Corelli i Deutsche Digitale Bibliothek
- (en) Arcangelo Corelli hos Encyclopædia Britannica
- (en) Biografi, hoasm.org
- Fritt tilgjengelige noter
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Arcangelo Corelli i International Music Score Library Project
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Arcangelo Corelli på Mutopia-prosjektet
- (en) Fritt tilgjengelige noter av opp. 1–6, Center for Computer Assisted Research in the Humanities (CCARH) ved Stanford University