Asyut
Asyut (arabisk: أسيوط, Asyūṭ; koptisk: ⲥⲓⲟⲟⲩⲧ, Siowt), også stavet Assiout eller Assiut, er en by i midtre Egypt som er provinshovedstad i guvernementet av samme navn Den har en av de største koptisk-katolske bispekirker i landet. Asyut har høyest andel koptiske innbyggere av samtlige egyptiske byer. Oldtidens by med samme navn ligger rett ved. Byen ligger ved Nilen, midtvegs mellom Aswan og Kairo, og er et viktig senter for handel og industri med tekstilfabrikker og produksjon av kunstgjødsel. Siden 1957 har byen hatt et eget universitetet. I 1902 ble det bygd et damanlegg som samler vann fra Nilen til vannkraftverk og kunstig vanning av store landområder.
| Asyut | |||
|---|---|---|---|
| arabisk: أسيوط (Arabisk) | |||
 Asyut-universitetet | |||
|
| |||
| Land |  Egypt | ||
| Guvernement | Asyut | ||
| Grunnlagt | 3100 f.Kr. (Julian) | ||
| Befolkning | 389 307[1] (2006) | ||
| Høyde o.h. | 56 meter | ||
Posisjonskart   Asyut Asyut (Egypt) | |||
 Asyut 27°11′13″N 31°10′17″Ø | |||
Sørvest for byen er det mange berggraver fra Egypts 12. dynasti (1991-1786 f.Kr.). Asyut var i hellenistisk, ptolemeisk tid kjent som Lykopolis, «ulvebyen», ettersom den var sentrum for dyrkelsen av guddommen Upuaut, som i kunsten ble framstilt som en ulv.
Historie
redigerNavn
redigerNavnet på byen er avledet fra tidlig egyptisk Zawty (Z3JW.TJ) (senegyptisk Səyáwt) som ble adoptert inn i koptisk som ⲥⲓⲟⲟⲩⲧ, Syowt, som har betydningen «Vokteren» av den nordlige ankomsten til Øvre Egypt.[2] I gresk-romersk Egypt ble byen kalt for Lykopolis (gresk: Λυκόπολις),[3] «ulvebyen», også forkortet til Lycon[4] eller Lyco.[5]
Oldtidens Asyut
redigerOldtidens Asyut var hovedstad i trettende nome i Øvre Egypt (Lycopolites Nome) i tiden rundt 3100 f.Kr. Byen var lokalisert på vestbredden av Nilen. De to mest framtredende gudene var Anubis og Upuaut. Begge var guddommer for begravelser.
Under første mellomepoke i Egypt var de lokale herskerne eller nomarkene, Khety I, Tefibi, og Khety II, tilhengere av kongene i byen Herakleopolis Magna (som byen ble hetende i gresk tid). Asyut og trettende nome utgjorde da den sørlige grensen. Konflikten mellom denne nomen og de sørlige under styret til 13. dynasti endte med Teben seiret og Asyuts betydning fikk en nedgang.
Lykopolis har ingen bemerkelsesverdige ruiner, men i undersøkte gravkamre i berget rett ved har det blitt funnet mumier av ulver, noe som bekrefter opprinnelsen til byens navn, foruten også en tradisjon omtalt av Diodorus Siculus,[6] at da en etiopisk hær som invaderte Egypt, ble forvist hinsides Elefantine, av en flokk ulver. Osiris ble dyrket under symbolet av en ulv i Lykopolis. I henhold til en myte hadde han kommet «fra skyggene» som en ulv for å støtte Isis og Horus i deres kamp mot Set.[7] Monumenter fra oldtidens Egypt er Asyuts nekropolis, vest for den moderne byen, graver som er datert til dynastiene 9, 10. og 12. dynasti, og graver til vesiren Siese (12. dynasti) og myndighetspersonen og legen Amenhotep (19. dynasti).
I gresk-romersk ble det snakket en særskilt dialekt av koptisk i Asyut, omtalt som lykopolittisk etter det greske navnet på byen.[8]
En stor bysantinsk depotfunn, omtalt som Asyutskatten, ble oppdaget i 1909 i nærheten av byen. Funnet er beskrevet som mystisk, da det ikke var ved profesjonelle arkeologer. Det besto av smykker i gull og edelsteiner, og har siden blitt fordelt rundt mellom museer i Europa. Trettiseks objekter bestående av noe av det mest detaljerte kunsthåndverk i høy kvalitet som har overlevd fra senantikken.[9]
Asyut var endepunktet for Førtidagersveien som knyttet byen til Darfur i vestlige Sudan via oasene Selima og Kharga. Veien, kjent av lokale gjetere som Darb el-Arbein, går tilbake over 700 år. Den ble benyttet som vei eller sti for store karavaner på opptil 12 000 kameler på 1300-tallet da trafikken var på sitt største.[10]
Asyut i moderne tid
redigerI 2006 hadde Asyut en befolkning på 389 307. Folkemengden ble anslått til 462 061 for 2017.[11] Den er den byen som har flest koptisk-kristne innbyggere; omtrent halvparten av befolkningen er koptere.[12][13] Byen har eget universitet, Assiut-universitetet, et av de største i Egypt. Det er også et barnehjem grunnlagt og oppkalt etter den amerikanske misjonæren Lillian Trasher, som arbeidet for fattige og foreldre i Asyut fra 1911 og til sin død i1961.[14]
Byen er en av få byer i verden som fortsatt gjør sjal med sølvapplikasjoner og her i tillegg en stor tekstilindustri. Det blir også produsert fin keramikk, trearbeider med innlegg og tepper.[15]
Det ble rapportert at jomfru Maria viste seg i Asyut den 17. august 2000. Den koptisk-ortodokse kirke har gått god for at denne apparisjonen faktisk fant sted.[16][17]
Asyut er endestasjonen for oljerørledning Ras Shukheir-Asyut, endestasjonen for gassrørledningen Kairo-Asyut, og begynnelsen på den foreslått gassrørledningen Asyut-Qena, de siste to en del av Nile Valley Gas Company Pipeline Project.[18] Rett ved Asyut ligger Asyutdammen på motsatt side av Nilen, i nabohavnen Al-Hamra. Dammen ble bygget i 1902, fullført i 1903 og et vannkraftverk lagt til på 1980-tallet.[19][20]
Vennskapsbyer
redigerBildegalleri
rediger-
Hodeskalle av Khety fra Asyut, 1950 f.Kr.
-
Statue av den første av de kongelige skrivere, Yuni av Asyut, og hans hustru Renenutet, 1290–1270 f.Kr.
-
Palasset til Alaxan Pasha, datert tilbake til 1910.
Referanser
rediger- ^ http://www.citypopulation.de/Egypt-Cities.html.
- ^ Wilkinson (2013), s. 35
- ^ Klaudios Ptolemaios, iv. 5. § 63; Stefan fra Bysants, s. v.; Strabon, xvii. s. 813
- ^ Plinius den eldre, v. 9. s. 11
- ^ Itinerarium Antonini, s. 157
- ^ Diodorus Siculus, ii. 88; sammenlign Aelianus Hist. An. x. 28
- ^ Champollion, Description de l'Égypte, bind 1, s. 276; Jean-Baptiste Prosper Jollois, Description de l'Égypte, bind 2, kap. 13.
- ^ Kasser, Radolphe (1991): «Dialects», The Coptic Encyclopedia, 8, Claremont Colleges Digital Library
- ^ Williams, Elizabeth Dospěl (høst-vinter 2014): «‘Into the hands of a well-known antiquary of Cairo’: The Assiut Treasure and the Making of an Archaeological Hoard», West 86th, A Journal of Decorative Arts, Design History, and Material Culture, 21 (2)
- ^ Ciolek, T.M. (10. januar 2008): «The Darb el-Arbein - The Forty Days Road», Trade Routes Resources
- ^ «Asyūṭ (Asyut)», City Population
- ^ Kamil, Jill : «The Coptic Orthodox Church in action» Arkivert 20. september 2018 hos Wayback Machine., Al-Ahram Weekly
- ^ Mohamoud, Yousra A.; Cuadros, Diego F.; Abu-Raddad, Laith J. (2013): «Characterizing the Copts in Egypt: Demographic, socioeconomic and health indicators» (PDF), QScience.com. DOI:10.5339
- ^ Bardellma (19. desember 2010): «December 19: Lillian Trasher, Missionary in Egypt, 1961», Standing Commission on Liturgy and Music
- ^ «Asyūṭ Egypt», Encyclopædia Britannica
- ^ «Virgin Mary Apparition Reported in Assiut», alBawaba News 17. september 2000
- ^ Hopler, Whitney: «The Virgin Mary's Apparitions and Miracles in Assiut, Egypt», ThoughtCo
- ^ «North Africa Pipelines map - Crude Oil (petroleum) pipelines - Natural Gas pipelines - Products pipelines», Theodora.com/pipelines. Arkivert fra originalen den 26. mai 2011.
- ^ «Dams and Reservoirs on the Abay (Nile)», Ethiopians.com
- ^ Lerman, A.; Meybeck, M. (2012): Physical and Chemical Weathering in Geochemical Cycles, Springer Science & Business Media, s. 209
Litteratur
rediger- Loprieno, Antonio (1996): Ancient Egyptian: A Linguistic Introduction, Oxford University Press. ISBN 0-521-44849-2
- Baines, John; Malek, Jaromir (2000): Cultural Atlas of Ancient Egypt, Checkmark Books, ISBN 0-8160-4036-2
- Kahl, Jochem (2008): «Ancient Asyut: The first Synthesis after Three Hundred Years of Research», The Asyut Project, I. Wiesbaden. ISBN 978-3-447-05666-3
- Wilkinson, Toby (2013): The Rise and Fall of Ancient Egypt. Bloomsbury Publishing, ISBN 1408852985.