Antenne (biologi)

Antennene sitter på hodet, og har alltid to ledd (scapus og pedicullus) først (nærmest hodet), disse skiller seg ut fra de andre leddene i antennen. Deretter følger flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum), som kan variere svært mye (se teksten til bildet).

Moniliforme antenner har hvert av leddene litt innsnørt i ene enden, slik at antennen får et litt sagtannet utseende.

Filiforme antenner har ledd som er like, symmetriske og likedannet. Slike antennen kalles trådformet, og kan ligne «perler på en snor». Mygg, vepser, vårfluer og mange andre har trådformete antenner, de er lange og leddene i postpedicelet (fra og med det tredje leddet) er tydelig adskilte, ofte litt flate (skiveformede) runde. Antall ledd varierer. Enkelte parasittvepser har mer enn 16 ledd (ofte langt flere). Enkelte har utvekster eller lange hår på antennene. Ofte finnes dette hos hannene, og hjelper hannen å finne hunnen. Disse antennene er svært følsomme for lukt (feromon), og hannen kan følge et duftspor over lange avstander.

Antennekølle, finnes hos noen biller, men også andre insekter. Dette er de siste leddene, som er tykkere, utvidet eller har utvekster.

 

Hos fluene er de to første leddene særpregete for gruppen. Det første av disse er mer eller mindre rundt eller avlangt, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (artista) festet litt foran eller på toppen.

Antennebørsten (artista) er en hårlignende utvekst på antennen, den er ikke et hår eller en stiv børste, men et fint mangeleddet organ. Ofte er det små hår eller hårkranser på hvert ledd. Slike antennebørster finner vi særlig hos fluene.

Antennen hos en flue har de to vanlige ledd først. Deretter kommer et tredje ledd som kan ha litt forskjellig utseende. Vanligvis er det omtrent som på figuren, litt sylindrisk, avlangt framover. På dette er det en hårbørste som vanligvis er plassert oppe på ryggsiden. Denne består av mange, svært små ledd, og har ofte små hår eller hårkranser på hvert av leddene. Selv om hårbørsten har mange ledd, regnes disse ikke med til antennens ledd og en sier en at fluene «bare» har tre ledd i antennen.

 

(Se bilder til høyre)

• Øverst – Snutebillen (Curculionidae), trolig: Otiorhynchus scaber (Linnaeus, 1758), som har et langt antenneskaft, deretter en antennestreng med mange, ganske like store ledd. Ytterst en tydelig antenneklubbe, som er de tre-fire siste antenneleddene som er noe utvidet.
• Nest øverst - Bladbillen på bildet har en trådformet antenne, den har ingen antenneklubbe. De to første leddene ses her tydelig.
• Tredje øverst – Denne Skaraben har antenner med asymmetriske utvekster. Det er de fire siste leddene som danner den asymmetriske antenneklubben. Skaraber har dessuten et langt antenneskaft (det tredje leddet i antennen).
• Tredje nederst – Denne dagsommerfuglen, en nettsommerfugl, har tynne, fine antenner, med nesten ikke synlige ledd, hadde det ikke vært for de lyse og mørke båndene. Det siste leddet hos dagsommerfugler er noe flat og utvidet, slik at de har en liten antennekølle. Dette skiller dagsommerfuglene fra andre sommerfugler.
• Nest nederst – Denne sommerfuglen er en hann, ettersom den har fjærformete antenner. Den er trolig en måler (Geometridae). Antennene er svært følsomme og hannen kan spore opp hunnen på lange avstander.
• Nederst – Denne gresshoppen er (trolig) en nymfe dvs. at den ennå ikke er helt utvokst. Løvgresshoppene har svært lange, tynne trådformete antenner, som er lengre enn kroppen. Alle antenneleddene er like, bortsett fra de to første (nærmest hodet), disse to første leddene har alltid litt annen utforming enn de resterende ledd.

•  
  Maur har et langt antenneskaft, resten av antennen består av korte ledd. Antennen har en lett gjenkjennelig vinkelrett bøy.
•  
  Smellerhannen har store utvekster på antennen. Han kan spore opp hunnen ved hjelp av lukt feromoner. Hunnen mangler disse lange utvekstene, men har tydelig sagtannetete antenner