Antarktika

Den første formelle bruken av navnet «Antarktis» som kontinentets navn i 1890-årene tilskrives den skotske kartografen John George Bartholomew.^[4] Navnet Antarktis er romanisert versjon av det greske sammensatte ordet ἀνταρκτική (antarktiké), feminin av ἀνταρκτικός (antarktikos),^[5] som betyr "motsatt Arktis", "motsatt av nord ".^[6]

Troen på eksistensen av et Terra Australis – et enormt kontinent langt syd på kloden som «balanserer» de nordlige landene i Europa, samt Asia og Nord-Afrika – har eksistert siden Ptolemaios' tid (1. århundre e.Kr.), som fremla idéen om å bevare symmetrien til alle kjente landområder i verden. Fremstillinger av et stort sydlig landområde var vanlig på kart som Piri Reis-kartet fra Tyrkia tidlig i det 16. århundre. Selv sent i det 17. århundre, etter at oppdagere fant ut at Sør-Amerika og Australia ikke var en del av myten om «Antarktis», trodde geografer at kontinentet var mye større enn sin faktiske størrelse.

Det er generelt akseptert at den russiske ekspedisjonen i 1820 ledet av Michail Lazarev og Fabian Gottlieb von Bellingshausen var de første som bekreftet kontinentets eksistens. Imidlertid forble kontinentet for det meste forsømt gjennom resten av det 19. århundre på grunn av stedets ugjestmilde miljø, isolasjon og mangel på ressurser.

Antarktis-traktaten ble signert i 1959 av tolv land; per dags dato er det 45 land som har signert traktaten. Denne traktaten forbyr militære aktiviteter og gruvedrift etter mineraler og støtter vitenskapelig forskning, og beskytter kontinentets økologiske sone. Pågående eksperimenter blir utført av over 4000 forskere av forskjellige nasjonaliteter og innen forskjellige forskningsområder.^[7]

 

 

 

Antarktika er det kaldeste kontinentet på jorden og er også kaldere enn Arktis. Den laveste lufttemperaturen målte noensinne på jorden er −89,2 °C på den russiske stasjonen Vostok. Innlandstemperaturen når under −80 °C om vinteren og mellom 5 og 15 °C ved kysten om sommeren. På nesten hele det antarktiske kontinent har den varmeste måneden en gjennomsnittstemperatur under frysepunktet. Selv om sommeren er temperaturen ofte lavere enn −30 °C i innlandet, hvor gjennomsnittstemperaturen om vinteren er mellom −50 og −60 °C.

Det enorme Antarktisplatået er en snødekt ørken; den gjennomsnittlige årlige nedbørsmengden på Sydpolen er mindre enn 100 mm. Antarktishalvøya er det våteste området med ca. 1 m årsnedbør. Ved kysten blåser det ofte katabatiske vinder av storm styrke, men i innlandet er vinden vanligvis mer moderat.

For 200 millioner år siden var Antarktika en del av superkontinentet Gondwana, som også inkluderte Afrika, Australia, New Zealand, India og Sør-Amerika. Indre spenninger gjorde at Gondwanaland delte seg, og kontinentene kom i drift. Antarktika fikk sin nåværende form og plassering for ca. 30 millioner år siden.

Fossiler av blant annet bregner, ferskvannsfisk, amfibier og krypdyr viser at Antarktika ikke alltid har vært dekket av is. Dannelsen av iskappen tok til for omkring 34 millioner år siden og besto av tre faser. Den første fasen tok cirka 200 000 år og kan ifølge moderne forskning ha ført til at gruppen med bardehvaler (Mysticeti) oppsto.^[8] I første fase antar man at isen bare dekket fjelltoppene. Andre fase tok til for cirka 14 millioner år siden, da den globale temperaturen sank med cirka 8 °C. Det viser isotope data fra ulike havdyp. Dette førte til at isen frøs fast i steinformasjonene, som siden har beveget seg svært lite. Forskerne går derfor ut fra at landskapet under isen må være godt bevart. Martin J. Siegert, ved University of Edinburgh, hevder at det trolig finnes bevart vegetasjon under isen. Han tror landskapet ville lignet mye på dagens Patagonia.^[9]

I dag er nær 99 % av Antarktika dekket av en permanent iskappe som i gjennomsnitt er ca. 2000 m tykk. Flere steder stikker fjelltopper (nunataker) opp gjennom isen. Større isfrie områder, såkalte oaser, har oppstått der isen har trukket seg tilbake, og der smeltingen skjer raskere enn akkumuleringen av snø. Såkalte tørre daler er isfrie fordi det faller ekstremt lite nedbør der.

Norges forskning på geologi på Antarktis ledes av Norsk polarinstitutt, men forskere fra Norges geologiske undersøkelse og universitetene deltar også.^[10]

• (en) Antarctica – galleri av bilder, video eller lyd på Commons