Alexander Kiellands plass (Oslo)

Plassen ligger i bydel Grünerløkka mellom Uelands gate, Maridalsveien og Waldemar Thranes gate, i området som regnes som overgangen mellom østkant og vestkant i Oslo. Plassen med bebyggelsen rundt utgjør kjernen i strøket Ila. Sydenden av parken markeres av at Maridalsveien gjør en S-sving der det tidligere var bro over Akersbekken.

Ved plassen ligger

• Waldemar Thranes gate 70, monumentalt hybelbygg i nordisk nybarokk, 1921, opprinnelig Ila pensjonat, som var et kommunalt hybelhus, og serveringsstedet «Tranen», som fortsatt er i drift. Det åpne lavterskeltilbudet til personer med rusmiddelavhengighet, Café Trappa, ble lagt ned i 2013 og rusinstitusjonen ble lagt ned i 2015. Fra 2016 til mars 2018 ble Oslo mottak, et integreringsmottak for flyktninger som skulle bosettes, drevet i bygget.^[1] I mai 2018 ble det bestemt å leie ut de 75 rommene til kunstnere som atelierer midlertidig, ut 2019. Bygningen eies av Oslo kommune ved Omsorgsbygg KF.^[2]
• Boligkomplekset Schultzehaugen, Maridalsveien 33, innflyttet 2004
• «Kiellands Hus», kjøpesenter og boliger, innflyttet 2006-2007.^[3] Tomten var tidligere åpen mark, med en bensinstasjon.

Den øvrige bebyggelsen er bygårder fra 1890-årene og noen bygårder i rød tegl fra mellomkrigstiden.

Åtte serveringssteder vender mot plassen, tre av dem med uteservering i parken. I sydenden og nordenden av plassen er det oppstillingsplasser for bysykler.

Alexander Kiellands plass er 8,66 dekar stor, grunnen er eiet av kommunen og den er regulert til friområde.^[4] Plassen har form som en trekant med to langsider på ca. 260 meter og kortside på ca. 100 meter.

Langs Uelands gate står en allé med dobbel rekke med ca. 35 trær i hver, hovedsakelig spisslønn, men også noen platanlønn, og langs Maridalsveien står en rekke med ca. 35 trær av samme sorter. Langs Waldemar Thranes gate står fem spisslønn.^[5] Trærne er fra om lag den tiden parken ble etablert.

Plassen er fra 1914 oppkalt etter forfatteren Alexander Kielland (1849–1906) fra Stavanger. Før dette ble plassen kalt Steinløkka etter et steinhuggeri på 1800-tallet.

Grunnen ble kjøpt av kommunen i 1915, og var da regulert til idretts- og lekeplass for barn.^[6] I 1919 ble disponert kommunale midler til oppsetting av paviljongen midt i parken.^[7] Lekeplass på 2,7 dekar ble bygget i 1918-19, som den tredje kommunale lekeplass i byen. Parken ble opparbeidet i årene 1918 til 1927, og var 7 dekar da den sto ferdig,^[8] Den inneholdt blant annet «øvelsesplass» for ungdom, tenkt alder 15–25 år,^[9] og, i 1920, plaskebasseng, sandkasser og lave bord som barna kunne «bake» på. Plassen var «for det væsentlige beklædt med busker».^[10]

I forbindelse med ferdigstillelsen av Uelands gate i full bredde i 1944, ble den sydlige delen av dagens plass, der det sto en treetasjers bygård, ekspropriert av kommunen og vedtatt opparbeidet som del av parken.^[11] I 1946 melder Aftenposten at det på plassen holdes skøyteløp for gutter i strøket med 179 deltakere.^[12] Etter krigen ble Alexander Kiellands plass godkjent brukt til politiske og andre møter, og i valgkampen 1949 holdt Høyre møte med mer enn 400 tilhørere.^[13]

Ila pensjonat med restaurant Tranen^[14] har vært godt kjent og satt preg på gatelivet ved plassen. Ila pensjonat, fra starten et kommunalt hybelhus for 170 plasser kvinner for å avhjelpe bolignøden, ble åpnet i oktober 1921 diagonalt fra plassen over krysset Waldemar Thranes gate / Uelands gate.^[15] Pensjonatet har senere vært brukt til sosiale institusjoner av ulik type. Nordens første krisesenter for kvinner, Camilla krisesenter, åpnet i pensjonatet i 1978.^[16] Fra 1989 har Rusmiddeletaten drevet institusjon for personer med rusmiddelavhengighet.^[17] Helt fra 1921 har restaurant Tranen holdt til i 1. etasje, fra 1963 med stor uteservering.^[18]

Plassen var nedslitt og forfallen på slutten av 1990-tallet. I kommunens regi ble den lagt helt om, og ny plass og park sto ferdig i 2001. Øverst, mot Waldemar Thranes gate, ble det anlagt en plass med fontene. Resten av arealet er park med en serie vannfall og vannspeil.^[19] Grindaker AS var landskapsarkitekter for rehabiliteringen og fastla som ramme å skape «et åpent, oversiktlig og urbant parkrom, iscenesatt med vann, lys og fargerik vegetasjon». Arbeidene ble gjennomført i 1999-2001 og kostet ca. 8,5 mill. kr. Husbanken bidro med 8 mill. kr., mens kommunen dekket de to mill. kr som ble brukt til omlegging av gatene og noen arbeider med sluttføring av parken. Park- og idrettssjef Ida Fossum Tønnesen stilte krav om sikkerhet for tilstrekkelige driftsmidler for at kommunen skulle ta imot pengene fra Husbanken, men det ble ikke gitt.^[20]

Et hovedtema i omleggingen ble bruken av vann, og det var en ambisjon å ta vann fra Ilabekken, som renner i en kulvert 10 meter under gangveien langs Uelands gate. Det ble anlagt fontene med ni kraftige vannsøyler på plassen i øvre del, som et blikkfang og motstøy til trafikken, og ni påfølgende dammer md ca. 50 cm vannfall mellom og en vannrenne i fallet nedover mot den sydlige enden, som en gjendiktning av Ilabekken. Vannet dekker 1250 kvadratmeter. Langs vannfallene ble det designet plantefelt som skulle beplantes slik at fargerike blomster speiler seg i vannet. Alleen langs Uelands gate ble forlenget i sydenden av parken, og gang- og sykkelveien trukket inn i alleen. Trerekken langs Maridalsveien ble supplert, mens noen trær inne i parken ble fjernet. Fortauet langs Maridalsveien ble utvidet for å gi plass til uteservering.^[21]

I årene etter omleggingen har det vært flere sesonger uten vann i anlegget,^[22] belysningen i tersklene har vært ødelagt av hærverk og ikke reparert, og det har heller ikke vært blomster langs vannspeilene. Vannet ble i 2001 tatt fra ledningsnettet, fordi det ble funnet koliforme bakterier i vannet fra Ilabekken. Da ble det også bestemt ikke å la vannet renne hele året, og dette kan ha ødelagt blåleirebunnen som ble valgt i bassengene. Membran, som landskapsarkitekten anbefalte i 2001, ble ikke lagt før i 2012. Forfallet har også å gjøre med overføringen av driftsansvaret for parkene fra en sentral parketat til bydelene i 2004.

I 2012–2013 har bydel Grünerløkka sørget for at vannanlegget er reparert, tetting og beslysning fungerer igjen som det skal, og sommeren 2013 var det vann i parken og blomsterfelt langs bassengene. Tidligere planlagt henting av vann fra Ilabekken ble også denne gangen lagt vekk – vannet skal hentes fra det kommunale ledningsnettet.^[23]

Oslo Sporveiers første bussrute åpnet i 1927 fra Alexander Kiellands plass til Kværner, med avgang hvert 10. minutt. I dag er plassen et trafikknutepunkt med hovedgatene Uelands gate og Waldemar Thranes gate med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på henholdsvis 12 600^[24] og 10 800^[25] og cirka 4 800 på- og omstigende busspassasjerer daglig (2007) på de fire holdeplassene som har navn etter plassen (mot nord, syd, øst og vest).^[26]

I 2012/2013 ble krysset Waldemar Thranes gate/Uelands gate ombygd fra lyskryss til rundkjøring.^[27] På bilder i oslobilder.no går det frem at det også i 1952 og 1961 var rundkjøring her. Sykkelveien i parken langs Uelands gate inngår i hovedsykkelveirute mellom sentrum og Maridalen.^[28] Fra 2017 har flybussen Fb5 stopp på plassen.

«Alexander Kiellands plass» er også en sang av Lillebjørn Nilsen, som vokste opp i Uelands gate 8 ved plassen.^[29] Sangen ble først utgitt på albumet Hilsen Nilsen (1985).^[30]

Kortfilmen 6 forestillinger om frihet (regissør og produsent Thomas A. Østbye) fra 2006 er en studie av Alexander Kiellands plass.^[31]

•  
  Rundkjøringen som ble ferdig i 2013 og Kiellands Hus midt i bildet.

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Kjent veggreklame forsvinner (2005).

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Alleen med gangvei og hovedsykkelveirute langs Uelands gate til venstre.

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Øvre del av parken, vinter.

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Ila pensjonat med «Tranen» sett fra plassen.

  Foto: Helge Høifødt
•  
  Alexander Kiellands plass i 1923, sett fra krysset Waldemar Thranes gate / Uelands gate. Fra Park- og idrettsvesenets arkiv, fotograf ukjent. Publisert på oslobilder.no.
•  
  Nedre del av parken med vannspeilene og Maridalsveien til høyre.

  Foto: Helge Høifødt

• Grindaker AS: «Alexander Kiellands plass.» I: Byggekunst, 7–2001, side 28–33.
• Ole Billing Hansen: «Alexander Kiellands plass anno 2011. Et resultat av Oslo bys manglende parkpolitikk.» Park & anlegg, 6–2011, side 20–22.
• Oslo byleksikon
• Arild Svensgam (1999). De er døde – men lever fortsatt i Oslo (2. utg.). Oslo: Galehuset forlag. s. 12–13. ISBN 8299289424. 

• (en) Alexander Kiellands plass – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• alexander kiellands pl. Landskapsarkitekturfirmaet Grindakers hjemmeside, uten dato web.archive (besøkt 29. mai 2024)
• Bilder fra Alexander Kiellands plass på oslobilder.no. Her finnes bl.a. bilder av plassen i 1923, plassen sett syd fra med bensinstasjon i 1940 og midtre del av plassen en gang i 1930-årene, med halvstore trær og lekehus