[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/

Alassane Ouattara

ivoriansk politiker

Alassane Ado Dramane Ouattara [alaˈsaːn wataˈʀa] (født 1. januar 1942 i Dimbokro i Elfenbenskysten) er en politiker og siviløkonom fra Elfenbenskysten. Han er landets president fra 2010.

Alassane Ouattara
Født1. jan. 1942[1][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Dimbokro
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Elfenbenskystens president (2010–)
  • Minister of the Economy and Finance of Ivory Coast (1990–1993) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDrexel University
Wharton School
EktefelleDominique Ouattara
SøskenSita Ouattara[4][5]
PartiParti démocratique de Côte d'Ivoire
NasjonalitetElfenbenskysten[6]
Utmerkelser
9 oppføringer
Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2017)[7]
Storkors av Benins nasjonalorden (2013)[8]
Ghanas stjernes orden (2017)[9]
Nasjonalordenen[10]
Infante Dom Henriks orden
Ordre national de Côte d'Ivoire
Løveordenen
Mono-ordenen
Nigerordenen
Nettstedwww.ado.ci/accueil.php Rediger på Wikidata

Ouattara studerte ved University of Pennsylvania i USA og tok mastergrad i økonomi i 1967 og doktorgrad (PhD) i 1972. Han jobbet fra 1968 til 1990 ved Det internasjonale pengefondet.

I november 1990 ble han utnevnt til ministerpresident av Republikken Elfenbenskysten av daværende president Félix Houphouët-Boigny.

Ved Houphouët-Boignys død i desember 1993 var Ouattara ansett som en mulig etterfølger, men han tapte kampen om embedet mot Henri Konan Bédié. Fra 1994 til 1999 jobbet han igjen for det internasjonale pengefondet. Siden 1999 har han vært heltidspolitiker i Elfenbenskysten.

Ouattara er muslim og kommer fra den nordlige delen av Elfenbenskysten. Derfor ble han hindret i å stille som kandidat i presidentvalgene i 1995 og 2000. Påskuddet var angivelig tvil om hans foreldres ivorianske nasjonalitet. Ouattaras parti ble det sterkeste parti i kommunalvalgene i 2001, og det kan godt tenkes at han kunne ha vunnet presidentvalget i 2000.

Da borgerkrigen brøt ut i 2002 var livet hans i fare, og han måtte midlertidig leve i eksil i Gabon og Frankrike.

President

rediger

Ved Elfenbenskystens første presidentvalg siden 2000, vant Ouattara andre valgomgang den 28. november 2010 (ingen fikk absolutt flertall i første runde). Resultatet ble ikke anerkjent av hans motstander, sittende president Laurent Gbagbo. Derimot har det internasjonale samfunnet anerkjent Outtara som vinner, deriblant Den afrikanske union, FNs sikkerhetsråd, EU (særlig tidligere kolonialmakt Frankrike) og USA.

Ouattara ble gjenvanlgt i 2015. Elfenbenkystens grunnlov sier at en president ikke kan sitte mer enn to perioder. Ouattara stilte likevel til valg for en tredje periode og fikk medhold i grunnlovsdomstolen i at han hadde adgang til dette.[11] Ouattaras beslutning ble møtt med opptøyer, og opposisjonen boikottet valget. Ved valget 31. oktober 2020 fikk Ouattara 94,27 % av stemmene.[12]

Familieforhold

rediger

Ouattara er gift og har fire barn.

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alassane-Ouattara, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Alassane D. Ouattara, Munzinger IBA 00000019746, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ouattara-alassane[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.jeuneafrique.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.fratmat.info[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.bing.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ news.abidjan.net[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.gbcghana.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.gouv.ci[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Ivory Coast court clears President Ouattara's contentious third-term bid». Deutsche Welle (www.dw.com) (på engelsk). 15. september 2020. Besøkt 12. mars 2021. 
  12. ^ «Ivory Coast President Alassane Ouattara wins re-election to third term». France 24 (på engelsk). 3. november 2020. Besøkt 12. mars 2021. 

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Elfenbenskysten 
Elfenbenskystens president

2010
Etterfølger