Ahmad Bradshaw

Ahmad Bradshaw ble født til Diana Davis og James Bradshaw i Bluefield i Virginia, og drev med amerikansk fotball, basketball og friidret ved Graham High School. Han ble rangert som den 7 beste cornerbacken i Virginia, og den 28. beste i landet av Rivals.com. Han hadde 2 282 rushing yards og 27 touchdowns som junior, og 2 557 rushing yards og 31 touchdowns som senior, for totalt 5 265 yards og 92 touchd owns med i snitt nesten 10 yards per carry i løpet av sin high school-karriere. Han ble utvalgt til All-Virginia og ble utpekt til VHSL AA Player of the Year.

Bradshaw var også på friidrettslaget ved Graham High, hvor han var kortdistanseløper og høydehopper. I løp hadde han tider på 6,75 sekunder i 55 meter og 11,34 sekunder i 100 meter. I høydehopp hadde han en personlig rekord på 1,80 meter.^[1]

Bradshaw skrev originalt under på en intensjonsavtale om å gå på University of Virginia, og ankom Charlottesville for fotballtrening, men ble sparket av laget av Al Groh før den første sesongen etter å ha blitt arrestert for å ha drukket som mindreårig og rømt fra politiet.^[2] Han søkte seg så inn på Marshall University.^[3]

I sitt første år med Marshall Thundering Herd fikk Bradshaw bare 462 yards og tre touchdowns,^[4] men hadde også 187 yards fra pasninger på 14 mottakelser, samt to touchdowns. Han gikk glipp av to kamper i sesongen, mot Georgia og Miami, etter å ha vrikket ankelen i fjerde kvarter mot Ohio State. Han hadde også ni punt returns for 108 yards, og 15 kick returns for 322 yards i løpet av året. Mot Western Michigan satte han personlig rekord med 145 rushing yards, inkludert et 77-yard touchdown rush i åtte carries i første halvdel av kampen. Mot Kansas State University scoret han en 75-yard touchdown etter en pasning.

I sin andre sesong rushet Bradshaw for 997 yards^[5] og hadde 1 382 yards totalt, som sikret han en plass på andrelaget for All-Conference USA i 2005. Han ledet laget som både rusher og receiver. I sesongåpningen mot William and Mary hadde Bradshaw 72 rushing yards og en touchdown på 73 yards. I nederlaget mot #3 Virginia Teh rushet han for 99 yards og en touchdown. Han fulgte det opp med en personlig rekord på 133 yards mot University of Texas at El paso, som han igjen slo uken derpå i et tap på overtid mot Southern Miss med 150 yards og en scoring. Bradshaws beste kamp var mot East carolina, hvor han satte sesong- og karrierekord med 187 rushing yards og to touchdowns, samt 51 yards fra pasninger. I samme kamp satte han også en personlig sesongrekord med et rush på 56 yards.

Bradshaw hadde sin beste sesong i college som junior i 2006, hvor han hadde 1 523 rushing yards, 19 touchdowns og 129 yards fra pasninger med to scoringer. Han var nummer åtte på landsbasis for rushing yards, og var på delt tredje plass for rushing touchdowns. I sesongens andre kamp mot Hofstra løp Bradshaw for 152 yards og fire touchdowns. Mot University of Central Florida hadde han 181 rushing yards og én scoring. Hans første av to kamper med over 200 yards kom to uker senere mot University of Alabama-Birmingham, med 242 yards og to touchdowns. Sesongens beste kamp var mot UTEP, hvor han satte personlig rekord på 261 yards og fem touchdowns. Han var en mulig mottaker av Conference USA Player of the Year, og fikk plass på førstelaget for All-Conference USA.

^[6][7]

Bradshaw ble draftet av New York Giants i syvende runde som pick #250 i NFLs draft i 2007. I sine to første kamper hadde Bradshaw to fumbles under returns av avspark. Han var nummer fire i National Football Conference med i snitt 26 return yards per avspark da Giants erstattet han med veteranen Reuben Droughsn. Bradshaw ble igjen tatt i bruk den 18. november i en kamp mot Detroit Lions.

Etter at lagkameratene Brandon Jacobs og Derrick Ward pådro seg skader, og Droughns ikke presterte som forventet, fikk Bradshaw sin første carry i NFL mot Minnesota Vikings. Han sikret 29 yards på fire carries i løpet av kampen. Den 23. desember 2007 scoret han sin første touchdown i NFL med et 88-yard løp i fjerde kvarter mot Buffalo Bills. Dette var det tredje lengste rushing touchdownet i Giants' historie, og det lengste i 2007-sesongen.^[8] Han avsluttet kampen med en personlig rekord på 151 yards over 17 carries.^[9]

Bradshaw fikk mer spillestid under Giants' sluttspillkamper i 2007. Han presterte bra i NFC Championship-kampen i Green Bay, hvor han hadde et 52-yard rush som ville vært en touchdown om ikke det ble avblåst for en straffe. Han spilte en stor rolle i lagets suksess i Super Bowl XLII mot New England Patriots, med 45 yards (mer enn noen annen running back), samt en fumble recovery fra quarterback Eli Manning. Giants vant Super Bowl etter å ha slått de ubeseirede Patriots 17–14, som betydde slutten på Patriots' jakt på en perfekt 19–0-sesong.

Bradshaw hadde i snitt 6,7 yards per carry som tredje running back for Giants i 2008. Han ble flyttet til posisjonen som tredje running back på grunn av Derrick Wards sterke prestasjoner, som avsluttet sesongen med over 1 000 rushing yards.

I 2009 var Bradshaw andre running back bak Brandon Jacobs etter at Derrick Ward gikk til Tampa Bay Buccaneers. Han satte en personlig karriererekord med 778 rushing yards og 7 touchdowns i sesongen. Hans lengste mottagelse i sesongen var på 55 yards.

Bradshaw ble forfremmet til første running back foran Brandon Jacobs i 2010 etter at Jacobs hadde en svak sesong året før. Etter to turnovers i en kamp mot Eagles i uke 9 ble Bradshaw igjen flyttet ned til andre running back mens Jacobs tok over. Bradshaw ledet ligaen i turnovers for running backs gjennom store deler av sesongen.

Til tross for dette avsluttet Bradshaw med nye personlige sesongrekorder i rushing yards (1 235) og rushing touchdowns (8).

I 2011 skrev Bradshaw under på en fire-årig kontrakt verdt $18 millioner med $9 millioner garantert og en bonus på $5 millioner. I uke 6 mot Buffalo Bills hadde Bradshaw tre touchdowns da Giants vant 27–24.^[10] Han ble plassert på benken for første halvdel av kampen mot Dallas Cowboys i uke 14 for å ha brutt reglene om portforbud. I løpet av sesongen satte Bradshaw en ny personlig sesongrekord på ni rushing touchdowns.^[11]

Bradshaw scoret kampens siste touchdown på et 6-yard run med 57 sekunder igjen i Super Bowl XLVI mot New England Patriots. Scoringen var uvanlig i at Patriots tillot Bradshaw å score uten å blokkere ham, for å hindre Giants i å hale ut tiden. Bradshaw, som var klar over Patriots' plan, prøvde å stanse før mållinjen, men falt baklengs inn. Patriots klarte ikke å score på den lille tiden som var igjen, og Giants vant kampe 21–17.^[12]

 

Selv om Bradshaw for det meste spilte sammen med David Wilson for rollen som starter hadde han en relativt god sesong. Han gikk glipp av to kamper på grunn av skader i kneet og en fot. Til tross for at han ikke fikk så mye spilletid på grunn av Wilson spilte han i 14 kamper, hadde 221 rushing forsøk, 1 015 rushing yards og 6 touchdowns. Det var andre gang i hans karriere at han hadde over 1 000 rushing yards (den første gangen var i 2010).^[13] Den 7. oktober, under en kamp mot Cleveland Browns i uke 5, hadde Bradshaw 30 carries for 200 yards med en touchdown på 4 yards; han hadde også 4 mottagelser på 29 yards, som gav ham 229 yards totalt. Giants vant kampen 41–27.^[14]

Bradshaw ble frigitt av Giants den 6. februar 2013 for å gjøre plass i lønningsbudsjettet, og etter at David Wilson hadde vist seg å være en bedre spiller.^[15]

Den 11. juni 2013 skrev Bradshaw kontrakt med Indianapolis Colts.^[16] Etter å ha pådratt seg en skade i uke 3 ble Bradshaw plasser på injured reserve ettersom at han trengte en nakkeoperasjon.^[17]

Den 11. mars 2014 kom bradshaw frem til en 1-årig avtale med Colts. Før skaden sin i uke 6 hadde Bradshaw seks touchdowns fra pasninger, mer enn noen annen running back i NFL, og var på vei til å slå Marshall Faulks rekord på 9.^[18][19][20]

Den 14. oktober 2015 kom Bradshaw frem til nok en 1-årig avtale med Colts. Den 30. november samme år ble han plassert på injured reserve for resten av sesongen med en håndleddsskade.^[21] Bradshaw deltok i The Spring League i april 2017.^[22]

Kilde:^[23]

I 2004 ble Bradshaw kastet ut av fotballaget ved University of Virginia etter problemer med loven. Han sa seg skyldig å ha drukket som mindreårig og motstått arrestasjon. Etter at politiet hadde forsøkt å stenge ned en fest hadde han rømt for å unngå politiet. Dette resulterte i en dom som gav ham prøvetid. Bradshaw fikk aldri spilt en down for Virginia Cavaliers.^[24]

Som junior ved Marshall University ble Bradshaw dømt til to års prøvetid for tyveri. Han stjal en PlayStation fra en annen student. To år senere, i juni 2008, ble han dømt til 60 dager i Abingdon Regional Jail for brudd på prøvetiden for en tidligere dom som mindreårig.^[25] Som en del av en avtale fikk Bradshaw muligheten til å sone dommen i offseason. I 2008 satt han i fengsel i 29 dager og deltok på treningsleiren. Den 15. februar 2009 overga han seg selv til myndighetene i Virginia for å sone ut de gjenværende 31 dagene av dommen.^[26]

Bradshaw var tilfeldigvis på en fest hvor wide receiver Plaxico Burress skjøt seg selv i låret ved uhell. Bradshaw var ikke klar over at Burress hadde ett våpen.^[27]

Den 22. juni 2015 ble Bradshaw suspendert i én kamp for brudd på NFLs regler om narkotikabruk. Bradshaw ble siktet for besittelse av marijuana.^[28]

Bradshaw var med på Onion SportsDome i 2011.^[29]

• (en) Ahmad Bradshaw – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Ahmad Bradshaw på X (tidligere Twitter)