Akropolis

Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by»)^[1][2] er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene. Mest kjent av akropolisene er akropolis i Athen. Tidlige bosettere valgte høyereliggende områder for å kunne forsvare seg, vanligvis var dette en høyde med bratte sider. Disse tidlige festningene ble i mange deler av verden kjernen av store byer som vokste opp på det lavere området rundt.

Ordet «akropolis», selv om det har gresk opprinnelse og assosieres hovedsakelig med de greske byene (Athen, Argos, Theben og Korint, sistnevnte med sitt Akrokorint), kan generelt brukes om alle slike festninger (Roma, Jerusalem, Bratislava, mange i Anatolia eller til og med Castle Hill i Edinburgh).

Det mest berømte eksemplaret er akropolis i Athen som på grunn av sine historiske assosiasjoner og de berømte bygningene som ble oppført på den, vanligvis er kjent uten presisering som «Akropolis».

På grunn av sin klassiske gresk-romerske stil har ruinene av Mission San Juan Capistranos «Great Stone Church» i California i USA blitt kalt den «amerikanske akropolis».

Andre deler av verden utviklet andre navn for høye festninger eller alcázar som ofte forsterket en naturlig sterk posisjon. I det sentrale Italia klynger mange små landsbysamfunn seg til foten av en befestet bebyggelse kjent som «La Rocca» til samfunnet.

Begrepet akropolis er også brukt for å beskrive det sentrale komplekset av overlappende strukturer som plazaer og pyramider i mange mayabyer som Tikal og Copán, men begrepet er først og fremst knyttet til den greske antikken.