Årsdøgntrafikk

Årsdøgntrafikk, forkortet ÅDT, er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. ÅDT beregnes normalt ut fra trafikktellinger på ulike dager gjennom året. Tellepunkt med automatiske telleapparater beregner nøyaktig ÅDT. Tellinger kan også foretas på basis av antall passeringer av bomstasjoner.

Virkedøgntrafikk omfatter virkedager og beregnes på samme måte som ÅDT. ÅDT-T betyr årsdøgnstrafikk, tunge kjøretøy (registrert/tillatt totalvekt > 3,5 tonn). Dette er ofte en viktig parameter fordi tunge kjøretøy sliter mye på veibanen, selv om slitasjen øker meget sterkt med tyngden.^[1]

ÅDT danner grunnlaget for klassifisering av ny veg i vegnormalsystemet til Statens vegvesen (dvs. hvilken standard (bredde, utforming, sikkerhetskrav m.v.) vegen skal ha). ÅDT brukes også som et grunnlag for å kalkulere drift- og vedlikeholdsutgiftene på vegstrekninger, og behovet for omlegginger, utvidelser og standardendringer. Etter Vegdirektoratets forslag til nye norske veinormaler er det for eksempel satt en ÅDT-grense som utløser krav om 4-felts motorvei. Den er pr. 1. januar 2012 på ÅDT = 12 000.

ÅDT gir et ufullstendig bilde av transportarbeidet på veien – både fordi en bil med én person teller likt med for eksempel en buss med 50 eller 100 passasjerer, og fordi syklister og fotgjengere ikke medregnes. Sykkeltrafikk og gangtrafikk telles noen få steder.

Veiens ÅDT brukes – sammen med andel tunge kjøretøy, gjennomsnittsfart, stigning/fall, topografi, andelen piggdekk og andelen våt/tørr veibane til å beregne støyen langs veien, bl.a. ved uttegning av støykart.^[2]