Vindstyrke

Bft	Tegn	Betegnelse	knop	m/s
0		stille	< 1	0,0–0,2
1		flau vind	1–3	0,3–1,5
2		svak vind	4–6	1,6–3,3
3		lett bris	7–10	3,4–5,4
4		laber bris	11–16	5,5–7,9
5		frisk bris	17–21	8,0–10,7
6		liten kuling	22–27	10,8–13,8
7		stiv kuling	28–33	13,9–17,1
8		sterk kuling	34–40	17,2–20,7
9		liten storm	41–47	20,8–24,4
10		full storm	48–55	24,5–28,4
11		sterk storm	56–63	28,5–32,6
12		orkan	> 63	> 32,6

Vindstyrke er hastigheten til luft i bevegelse relativt til et fast punkt på jorda. Når lufta flytter seg fra et sted til et annet snakker vi imidlertid om vind.

Vindstyrke er viktig innen mange områder, som værvarsling, luftfart, maritime operasjoner, bygninger og byggeteknikk. Stor vindstyrke kan få alvorlige konsekvenser, og kraftig vind har ofte spesielle navn som storm, orkan eller tropisk syklon.

SI-enheten for vindstyrke er meter per sekund (m/s), og brukes for eksempel på værmeldinger i alle de nordiske landene.^[1] I noen sammenhenger brukes andre enheter som miles per time (mph), kilometer per time (km/h), knop (kn) eller til og med benevnelser fra Beaufort-skalaen.

Vindstyrke kan måles med flere instrumenter. Et anemometer har en propell med kopper som roterer når vinden blåser på dem. Hastigheten som propellen roterer med er proporsjonalt med vindstyrken. Dette apparatet ble oppfunnet i 1846 av iren John Thomas Romney Robinson.^{[trenger referanse]}

Teknisk sett er vindstyrke gitt ved:

${\displaystyle |\mathbf {v} |={\sqrt {u^{2}+v^{2}+w^{2}}}}$,

der u, v og w er sonal, meridional og vertikal komponent av vindstyrken. I de fleste tilfellene kan en se bort fra den vertikale komponenten, siden den er mye mindre enn de horisontale komponentene. Unntak er for eksempel vertikale luftstrømmer i cumulusskyer.

Det er flere faktorer fra liten til stor skala som kan påvirke vindstyrken. Disse omfatter trykkgradient, rossbybølger, jetstrømmer og lokale værforhold.

Trykkgradient er et uttrykk som beskriver forskjellen i lufttrykket mellom to punkter i atmosfæren eller på overflaten. Dette er en svært viktig og dominerende faktor for vindstyrken, for jo større forskjell det er i trykket mellom to faste punkter, jo kraftigere er vinden. Trykkgradienten sammen med corioliskraften og friksjon påvirker også vindretningen.

Rossbybølger er storskala bølger i vindmønsteret i den øvre delen av troposfæren. Disse bølgene har global skala og flytter seg fra vest mot øst, og styrer med det vestavinden på våre breddegrader.

Lokale værforhold spiller en viktig rolle for vindstyrken. Forskjellige typer sykloner som ekstratropiske eller tropiske sykloner og for eksempel monsunen kan i svært stor grad styre vindstyrken.

På 1800-tallet fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden. Beauforts skala har overlevd og blitt en universell standard dels som resultat av slump.^{[trenger referanse]} Beauforts skala ble antatt som en standard av Royal Navy i 1838. Samuel Morse oppfant telegrafen i 1837, T. R. Robinson oppfant skål-anemometeret for vindmåling i 1846. En overraskende vinterstorm i Svartehavet 14. november 1854 under Krimkrigen slo store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. Det oppsto da behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen for admiralitetet var å bruke de nye eksakte vindmålingene og ved hjelp av Beauforts sifre å kunne telegrafere prognoser til flåteenhetene.^{[trenger referanse]}

Ved bedømming av styrken og eventuelle skader som følge av orkaner i Nord-Amerika anvendes Saffir–Simpson-skalaen. Graden bedømmes ved observasjoner av orkanen. Til skalaen hører en gradering av en del fenomener, blant annet vindhastighet, stormflodens høyde og lufttrykk, som kan gi en oppfatning om hvilken skade orkanen kommer til å gi når den når land.

Ved bedømming av en tornados styrke i etterhånd benyttes Fujitas skala. Skalaen baseres på skadegraden. Til skalaen hører en gradering av vindhastigheten. Også torroskalaen brukes, men dens grader bestemmes helt av vindhastigheten.

• (en) Wind speed – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Wind speed – galleri av bilder, video eller lyd på Commons