Valgkamp

En valgkamp er en strid mellom flere kandidater eller partier om velgernes stemmer ved et valg.

En valgkamp karakteriseres av et sett med konkurrerende kandidater og/eller partier, i blant støttet av en valgkampanje, som søker å fremme sine saker og svekke sine motstandere, med målsetning å influere resultatet i et fremtidig valg til egen fordel og dermed styrke egen innflytelse over de politiske prosessene og resultatene.^[1]

Ved parlamentsvalg vil kandidatene normalt være organisert i – og oppstillet som representanter for – politiske partier. Allerede i antikken fant det sted valgkamper forut for politiske valg; en beskrivelse av valgkampens betingelser i Romerriket i 63 f.Kr. finnes i et brev fra Quintus Tullius Cicero til broren Marcus Tullius Cicero, som stilte til valg til embedet som konsul.^[2]

I nyere demokratier har valgkamper typisk foregått ved møter i forsamlingshus og debatter i de trykte medier; de seneste ca. 50 år har fjernsyn og andre billedmedier vært i hovedrollen under valgkamper, blant annet med debatter mellom markante kandidater.^[3] Internettet har siden årtusenskiftet vært et eksponert medium for valgkamper.

Valgkampen før Presidentvalget i USA 2016 mellom Donald Trump og Hillary Clinton ble en spesielt uryddig valgkamp. Trump og Clinton var de to kandidatene som flest mislikte, ^[4] og valgkampen ble preget av Trumps mange overraskende uttalelser, Clintons bruk av privat e-post da hun var utenriksminister, og at denne saken ble gjenåpnet av FBI like før valget. En rekke skittpakker og falske nyheter ble lansert, og i ifølge BuzzFeed ble de 20 mest delte falske sakene fra 2016-valgkampen i USA mer delt og omtalt på Facebook enn de 20 mest delte nyhetene fra etablerte nyhetskanaler.^[5]

I Norge drives det omfattende valgkamp i valgår. De fleste politiske partine starter valgkampen i august, ofte i forbindelse med Arendalsuka, og intensiverer sin aktivitet i denne perioden. Partiene deler i løpet av valgkampen ut brosjyrer, blomster og ballonger på stand i byer og kommunesentra. Noen partier organiserer husbesøk og går fra dør til dør, og alle partier øker aktiviteten på nett og i sosiale medier.

Partiene oppnevner normalt en nasjonal og flere lokale valgkampkomitér, ledet av en valgkampleder. Komitéen settes sammen i god tid før valget, gjerne et år før, som lager brosjyrer, planlegger arrangementer, politiske utspill, hvem som skal delta i debatter eller på offentlige arrangementer, og organiserer de frivillige. I et år med lokalvalg har de lokale partiorganisasjonene et større ansvar enn i år med stortingsvalg.

Begrepet den lange valgkampen brukes om tiden med strategisk posisjonering før selve valgkampen starter, gjerne et år på forhånd.^[6] Kandidater til ordførerverv eller som statsminister klargjøres i begynnelsen av denne perioden, og partiene orienterer seg om hvilke saker de kan samarbeide om og hvilke det sannsynligvis vil bli kamp om.

I Norge har det normalt ikke vært drevet valgkamp på valgdagen, en sedvane som har vært utfordret etter 2015 ^[7]. Det er ifølge valgloven «ikke tillatt å drive valgagitasjon» i valglokalene.^[8]

Ved valget i 2017 ble 67,3 millioner gitt i valgkampbidrag til partiene. Arbeidslivsorganisasjonene stod for litt over 35 millioner kroner, kommersielle foretak bidro med ca 20 millioner og privatpersoner bidro med mer enn 10 millioner.^[9]