Vatikanobelisken

Vatikanobelisken er en egyptisk obelisk på Petersplassen foran Peterskirken. Den 25 m høye obelisken er uten skrift. Den opprinnelige plasseringen var i Egypt, og så på Protomartyrenes plass bak Vatikanets murer, på et sted som nå er merket med en bronseplakett. Pave Sixtus V fikk den flyttet 10. september 1586.

Plinius nevner en ubeskriftet obelisk fra farao Nektanebos II.^[1] Ettersom obelisken på Petersplassen er den eneste kjente obelisk som ikke er beskrevet med hieroglyffer, er det blitt antatt at det dreier seg om nettopp denne.

Obelisken ble oppsatt i Alexandria av Gaius Cornelius Gallus, den første romerske prefekt for Egypt under Augustus. Dette fremgikk av en innskrift som ble slettet etter Gallus' fall, men som har latt seg rekonstruere.^[2] Plinius forteller at Caligula skal ha bragt obelisken til Roma på et eget spesialbygget skip, og oppsatt det på Caligulas Circus – senere Neros Circus.^[3] Dette Circus befant seg der den nåværende Peterskirken står. Det dreier seg om den eneste obelisken som er oppsatt i Roma, og som aldri har falt om.

Allerede svært tidlig ble obelisken bragt i forbindelse med apostelen Peters martyrium, og den kalles derfor også Pyramis Beati Petri. I kulen på toppen ligger en splint av Det sanne kors. Etter en overlevering skal bronsekulen egentlig ha inneholdt en gullurne med keiseren Julius Cæsars aske.

I 1586, under pave Sixtus V, ble obelisken flyttet noen hundre meter. Domenico Fontana, som foretok flyttingen, beskriver prosessen i sin bok Della transportatione dell' obelisco Vaticano e delle fabriche di Sisto V (Roma, 1590). Den ble med dette den første obelisken i moderne tid som ble oppstilt i Roma. Fontana måtte først legge ned obelisken (byggingen av den nye Peterskirken tillot ikke at den kunne stå der den så langt hadde stått). Så ble den transportert til sitt nye sted og oppstilt der. Vekten var på over 200 tonn, og det trengtes 150 hester, 900 mann og 47 kabelrep.

Paven hadde beordret at det skulle være totalt taleforbud under arbeidet, for at ingen skulle miste konsentrasjonen. Men da en tidligere sjømann så at kablene var i ferd med å bli overopphetet ropte han «Vann på tauene!» Ved å driste seg til å bryte en direkte ordre fra paven reddet han obelisken, ettersom tauene ellers ville røket. Paven lot ham få velge et privilegium, og mannen ba om at hans familiegård måtte få levere palmegrener til feiringen av Palmesøndag i Peterskirken, noe som ble innvilget så lenge gården var i denne familiens eie.

• Géza Alföldy: Der Obelisk auf dem Petersplatz in Rom. Ein historisches Monument der Antike. Winter, Heidelberg 1990, ISBN 3-533-04283-9 (Sitzungsberichte der Heidelberger Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-Historische Klasse, 1990, 2).
• Klaus Bartels: Roms sprechende Steine. 2. Auflage, von Zabern, Mainz 2001, ISBN 3-8053-2690-4.
• Ernst Batta: Obelisken. Ägyptische Obelisken und ihre Geschichte in Rom. Insel, Frankfurt a. M. 1986, ISBN 3-458-32465-8 (Insel-Taschenbuch, 765).
• Richard Hillinger, Christian E. Loeben: Obelisken. Heliopolis, Luxor, Kairo, Byblos, Rom, Benevento, Istanbul, Urbino, Florenz, Kingston Lacy, München, Paris, Durham, London, New York, Berlin. Ausstellung im italienischen Saal der Landshuter Stadtresidenz vom 23. Mai bis 2. Juni 1992. Stadt Landshut, Landshut 1992, ISBN 3-927612-06-5.
• Reinhard Raffalt: Concerto Romano. Prestel, München 1955; 14. Ausg. 1999, ISBN 3-7913-2236-2.
• Eckart Peterich: Rom. 2. Auflage, Prestel, München 1998, ISBN 3-7913-2043-2.
• Samuel Ball Platner, Thomas Ashby: A Topographical Dictionary of Ancient Rome. Oxford University Press, London 1929, S. 366–371 (online).
• Cesare D'Onofrio: Gli obelischi di Roma. Rom 1967

• (en) Vatican obelisk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Obelisco Vaticano (italienisch)