Vojtech Tuka

Vojtech Tuka
Født	4. juli 1880; Štiavnické Bane
Død	20. aug. 1946 (66 år); Bratislava
Beskjeftigelse	Politiker, universitetslærer, jurist
Embete	Slovakias statsminister ;
Parti	Slovenská ľudová strana
Nasjonalitet	Østerrike-Ungarn
	Vojtech Tuka på Commons

Vojtech Tuka også omtalt som Bela Tuka (født 4. juli 1880 i Piarg, henrettet 20. august 1946 i Bratislava) var en tsjekkoslovakisk promovert jurist og politiker. Han var statsminister og utenriksminister i det fascistiske regimet i Republikken Slovakia under andre verdenskrig og en av hovedpersonene bak holocaust i Slovakia. Etter andre verdenskrig ble han dømt og hengt for landsforræderi.

Biografi

Tuka satt fengslet for landsforræderi 1929-1937.^[5] Han mistet sin stilling som professor i juss ved Universitetet i Bratislava. Tukas lojalitet til Tsjekkoslovakia var stadig et tema. Han snakket slovakisk med ungarsk tonefall. Tuka hadde bakgrunn fra jesuittene og ivret for katolisismen, han ønsket å styrke den katolske kirkes innflytelse. I 1920-årene beundret Tuka den italienske fascismen.^[6]

Fra 26. oktober 1939 til 1944 var han statsminister og utenriksminister i Republikken Slovakia. Tuka overtok som statsminister da Jozef Tiso ble president, de to var rivaler. Tukas støttespillere var særlig i Hlinkagarden, mens Tiso hadde bredere folkelig støtte.^[7]^[8] Tuka beundret Hitler og ville i Slovakia forene tysk nasjonalsosialisme med romersk katolisisme.^[9]

Tuka, som var en frontfigur i det slovakiske folkepartis radikale fløy,^[10] ivret for å deportere de slovakiske jøder til Nazitysklands Generalguvernementet.^[11] Heinrich Himmler hadde sammen med Joachim von Ribbentrop 20. oktober 1941 et møte med Jozef Tiso, Tuka og Alexander Mach. De slovakiske lederne fikk der tilbud om å deportere landets jøder til et særskilt avsatt område i Generalguvernementet. Dette forslaget ble svært godt mottatt i den slovakiske delegasjonen.^[12] Fra mars 1942 ble over 50 000 jøder deportert og slovakiske myndigheter betalte 500 mark per person til Tyskland til dekning av transportkostnadene. Det gikk rykter i Slovakia om at de deporterte ikke kom levende tilbake og deportasjonene ble upopulære i befolkningen.^[13] Tuka var trolig klar over at jødene ble sendt til Polen for bli drept, ikke for å arbeide.^[14]

Høsten 1944 brøt det ut opprør i Slovakia og Tuka trakk seg som regjeringssjef.^[15]

Dom etter krigen

Etter andre verdenskrig ble han i en kort rettssak dømt til døden for landsforræderi. Han ble henrettet ved henging den 21. august 1946.^[5]^[16]^[17]^[18] Sarpsborg Arbeiderblad meldte at han ble hengt 20. august etter at dommen falt 14. august.^[19]

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000364, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61509, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 102940350^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Vojtěch Tuka, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tuka-vojtech^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gyldendals nye konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1948. s. 4353.
^ Ward, James Mace (2013). Priest, Politician, Collaborator: Jozef Tiso and the Making of Fascist Slovakia. Itacha: Cornell University Press.
^ Schreiber, Rene (2017): Die slowakische Volkspartei (SLS/HSLS): 1906-1945. BoD
^ Funnemark, Bjørn Cato (1993). Det nye Slovakia og den etnisk ungarske minoritet. Oslo: Den norske Helsingforskomite.
^ Deschner, Karlheinz (1971). Med Gud og fascistene. Oslo: Pax. ISBN 8253003072.
^ Witt, Sabine (2015). Nationalistische Intellektuelle in der Slowakei 1918-1945. Walter de Gruyter.
^ Yahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945. Oxford University Press.
^ Longerich, Peter (2011). Heinrich Himmler. Oxford: Oxford University Press.
^ Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
^ Laqueur, Walter (1991). Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung. Oslo: Document. ISBN 8275190010.
^ Århundrets krønike. [Oslo]: Cappelen. 1988. ISBN 8202091683.
^ Kirschbaum, S. J. (2013). Historical dictionary of Slovakia. Scarecrow Press.
^ Gyldendals ett-binds leksikon. Oslo: Gyldendal. 1958.
^ Laughland, J. (2008). A history of political trials: From Charles I to Saddam Hussein (Vol. 7). Peter Lang.
^ Sarpsborg Arbeiderblad, 21. august 1946, side 1.

[hash-5a252997241fda84fb977284e2add6c5194e1898-1] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000364, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d2b44eccbe3986b5f04a102be708b2e1c4bf3f54-2] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61509, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6b24ec898f6fd2ed662eb5a4be27787893a79ea1-3] Autorités BnF, BNF-ID 102940350^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a5350f9db58dc51a27609705853f1b82a8fc0cf5-4] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Vojtěch Tuka, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tuka-vojtech^{[Hentet fra Wikidata]}

[Gyldendals-5] Gyldendals nye konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1948. s. 4353.

[6] Ward, James Mace (2013). Priest, Politician, Collaborator: Jozef Tiso and the Making of Fascist Slovakia. Itacha: Cornell University Press.

[7] Schreiber, Rene (2017): Die slowakische Volkspartei (SLS/HSLS): 1906-1945. BoD

[8] Funnemark, Bjørn Cato (1993). Det nye Slovakia og den etnisk ungarske minoritet. Oslo: Den norske Helsingforskomite.

[9] Deschner, Karlheinz (1971). Med Gud og fascistene. Oslo: Pax. ISBN 8253003072.

[10] Witt, Sabine (2015). Nationalistische Intellektuelle in der Slowakei 1918-1945. Walter de Gruyter.

[11] Yahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945. Oxford University Press.

[12] Longerich, Peter (2011). Heinrich Himmler. Oxford: Oxford University Press.

[13] Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.

[14] Laqueur, Walter (1991). Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung. Oslo: Document. ISBN 8275190010.

[15] Århundrets krønike. [Oslo]: Cappelen. 1988. ISBN 8202091683.

[16] Kirschbaum, S. J. (2013). Historical dictionary of Slovakia. Scarecrow Press.

[17] Gyldendals ett-binds leksikon. Oslo: Gyldendal. 1958.

[18] Laughland, J. (2008). A history of political trials: From Charles I to Saddam Hussein (Vol. 7). Peter Lang.

[19] Sarpsborg Arbeiderblad, 21. august 1946, side 1.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]