[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Ugletåken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Ugletåken
Observasjonsdata
epoke:J2000.0
Rektascensjon11t 14m 47.734s[1]
Deklinasjon+55° 01′ 08.50″[1]
Avstand2 030 ly (621 pc)[2]
Tilsynelatende størrelsesklasse (V)+9.9
Tilsynelatende dimensjoner (V)3′.4 × 3′.3
StjernebildeStore bjørn
TilhørerOrion-armen
Fysiske kjennetegn
Radius0,91 ly (0,28 pc)[3]
Spesielle trekkUglelignende øyer er synlige gjennom større teleskoper
Andre betegnelserNGC 3587, M 97, 2EUVE J1114+55.0, CSI+55-11119, EUVE J1114+55.0, GCRV 6897, IRAS F11118+5517, IRAS 11119+5517, PK 148+57 1, PSCz P11119+5517, SDSS J111447.71+550108.4, SDSS J111447.70+550108.7, 2MASS J11144772+5501085, RX J111447.9+550106, AG82 135, GB6 B1111+5517, Gaia DR2 843950873117830528

Ugletåken (katalogisert som Messier 97, også kjent som M97 og NGC 3587) er en planetarisk tåke beliggende omtrent 2 030 ly (620 pc) unna i stjernebildet Store hund.[2] Tåken ble oppdaget av den franske astronomen Pierre Méchain 16. februar 1781.[4] Da William Parsons observerte tåken i 1848 skisserte han en tegning av tåken for hånd – og resultatet lignet på en ugles hode. Siden den gang har tåken vært kjent som Ugletåken.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kerber, F. m. fl.. (September 2003), «Galactic Planetary Nebulae and their central stars. I. An accurate and homogeneous set of coordinates», Astronomy and Astrophysics 408: 1029–1035, Bibcode 2003A&A...408.1029K, DOI:10.1051/0004-6361:20031046. 
  2. ^ a b Stanghellini, Letizia m. fl.. (December 2008), «The Magellanic Cloud Calibration of the Galactic Planetary Nebula Distance Scale», The Astrophysical Journal 689 (1): 194–202, Bibcode 2003A&A...408.1029K, DOI:10.1051/0004-6361:20031046. 
  3. ^ Cuesta, L.; Phillips, J. P. (November 2000), «Excitation and Density Mapping of NGC 3587», The Astrophysical Journal 120 (5): 2661–2669, Bibcode 2000AJ....120.2661C, DOI:10.1086/316800. 
  4. ^ Jones, Kenneth Glyn (1991), Messierś Nebulae and Star Clusters (2nd utgave), Cambridge University Press, ss. 277–279, ISBN 0521370795, http://books.google.com/books?id=SLEzPBn1i2gC&pg=PA277. 
  5. ^ Clark, Roger Nelson (1990), Visual Astronomy of the Deep Sky, CUP Archive, ss. 133, ISBN 0521361559, http://books.google.com/books?id=gCI9AAAAIAAJ&pg=PA133. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]