Tyrifjorden

Tyrifjorden
Tyrifjorden
Land		Norge
Fylke		Buskerud
Kommune		Ringerike, Hole, Modum, Lier
Areal		137,38 km²[1]
Reguleringshøyde		63–62 moh. [1]
Magasinvolum		134 mill. m³[1]
Dybde		288 m (maks)[2] 93 m (snitt)[2]
Volum		13,04 km³ [2]
Nedbørfelt		9 898,81 km²[2]
Vassdrag		Drammensvassdraget
Tilløp		Henåa, Skjærdalselva, Sogna, Storelva
Utløp		Drammenselva
Posisjon
UTM-koord.		32V 554074 6642656
Tyrifjorden 60°01′40″N 10°11′03″Ø
Tyrifjorden på Commons

Tyrifjorden er en innsjø i Ringerike, Hole, Lier og Modum kommuner i Buskerud. Med et areal på 137,38 km²^[1] er den Norges femte største innsjø i utstrekning. Innsjøen, som er regulert og normalt har et vannspeil som ligger 62–63 meter over havet, inngår i Drammensvassdraget. De viktigste tilsigene kommer med Storelva (som dannes da Randselva og Ådalselva møtes) og Sogna. Reguleringen av innsjøen har pågått siden 1907.^[3] Gamle navn på innsjøen er Tyri og Tyrvi, som betyr furusjøen. Fra naturens side er Tyrifjorden Norges fjerde største innsjø i utstrekning, men den nest største i volum (13,13 km³). Røssvatnet i Nordland hadde et volum på 12,6 km³ før oppdemming, men innsjøen ble større etter demming. Tas dette med, blir Tyrifjorden femte størst i utstrekning og tredje største i volum. Innsjøen har 68 øyer, holmer og skjær, ifølge boka «Øy på landet : ei håndbok for helårs øyhopping på Tyrifjorden» av Fred Harald Nilssen (2015).^[4]

Innsjøen har en karakteristisk H-form med fire armer.^[3] Innsjøen har varierte formasjoner under vann. I nordvest-sørøstlig retning (inkludert Holsfjorden og Storfjorden mot Tyristrand) går det en dyp renne med bratte sider og flat bunn. Forøvrig er Tyrifjorden relativt grunn. Det er rask vanngjennomstrømming i de vestlige delene, mens midtre og østlige deler har liten gjennomstrømming. Vannet har en teoretisk oppholdstid på 2,5 år. På dyp større enn 30 meter er temperaturen nesten konstant 6⁰C året rundt, men om sommeren varmes det øverste laget opp. Sikten varierer fra 4 til 10 meter.^[5]

Tyrifjorden hører til landets mest artsrike innsjøer og regnes som moderat næringsrik; oligotrof. Flere områder i direkte tilknytning til fjorden har stor verneverdi på grunn av sin unike flora og fauna. Fjorden, som er en typisk klarvannsjø med liten humuspåvirkning og god ionesammensetning, har en surhetsgrad på mellom 6,8 og 7,2.

De store skråningene og flatene langs innsjøen er fruktbare og mildt klima gjør at det drives intensivt jordbruk (herunder dyrking av frukt, bær og grønnsaker) rundt innsjøen. Området er på grunn av fjell og åsrygger relativt skjermet mot nedbør og er relativt tørt med årsgjennomsnitt 520 mm på Hole.^[6][7][8] Mot øst (langs Holsfjorden og Steinsfjorden) avgrenses innsjøen av bratt terreng mot Krokskogen, Sollihøgda og Vestmarka; mot sør tildels bratte skråninger fra Finnemarka mot innsjøen.^[9]

Gamle navn på fjorden er Tyri og Tyrvi, som betyr furusjøen med henvisning til furuskogene i området. Etter tradisjonen har navnet sammenheng med dronning Tyra som var gift med kong Sigurd Hjort på Stein, men navnet på innsjøen er trolig eldre.^[10]

Største utstrekning er 26 kilometer målt fra Sylling til Ask, og største bredde er 10 km målt øst–vest. Øyene har et samlet areal på 2,8 km².^[11]

Vannstanden er regulert mellom 62–63 moh, og fjorden har en gjennomsnittlig dybde på 93 meter.^[2] Armen mot Vikersund og nordøstover mot Åsa (Steinsfjorden) er grunn, mens strekningen Tyristrand-Sylling er svært dyp. Største dybde er 330 m i Holsfjorden fra Frognøya og sørover mot Sylling. Armen mot Vikersund er 3 til 10 meter dyp.^[12][13] Steinsfjorden har største dyp på 22 meter nord for Ulvøya, mellom Ulvøya og Storøya er det opp til 8 meter dypt med 2,5 meter dyp under Kroksund bru. Mellom Utøya og land er det 30–35 meter dypt.^[14] Ved flom kan vannspeilet stige til mer enn 63 moh., men da skal luka åpnes.^[15] Vann har en teoretisk oppholdstid på 2,6 år. Gjennomsnittlig vannføring er 161 m³/sekund. Innsjøen ble regulert i 1907.^[11] Den er vernet mot kraftutbygging i henhold til Verneplan I for vassdrag. Tyrifjorden er regulert 1 m, og vernet gjelder mot ytterligere regulering.^[16]

Begnavassdraget, Randsfjordvassdraget og Soknavassdraget drenerer til Nordfjorden i Tyrifjorden gjennom elvene Storelva (som dannes ved Hønefoss, der Begna og Randselva flyter sammen) og Sogna som renner ut ved henholdsvis Averøya og Karlsrudtangen nord i fjorden.

Disse elvene utgjør langt det største tilsiget til Tyrifjorden, men på langt nær de eneste. De mindre vassdragene Henåavassdraget og Skjærdalsvassdraget drenerer til fjorden fra Holleia. En rekke andre mindre elver og bekker drenerer også til fjorden, blant annet fra Krokskogen og Finnemarka.

Tyrifjorden har avløp ved Vikersund, der Drammenselva dannes.

Innsjøen brukes som drikkevannskilde for tilliggende områder. Siden 1980-tallet har det vært planer om å bruke Tyrifjorden som drikkevannskilde for andre deler av nedre Buskerud samt Asker, Bærum og Oslo.^[17] Holsfjordanlegget ble satt i drift i mai 1985 og Leverer vann til hele Asker kommune og til 35 % av Bærums befolkning. Råvannet blir UV-behandlet og desinfisert med klor før det sendes til det kommunale ledningsnettet.^[18]

Oslo kommune har planer om å ta ut drikkevann fra Holsfjorden opp til på det meste 6 m³/sekundet, med opp til 2 m³/sekundet ved normal drift. Uttaket er tenkt gjort på 100 meters dyp. Asker og Bærum har konsesjon for uttak av 1,5 m³/sekundet. Området mellom Vikersund og Hønefoss har vært mest forurenset med bakterier. Tilførslene av forurensing kommer særlig fra Storelva.^[19] Drikkevann for Oslo skal føres i en 19 kilometer lang tunnel fra Holsfjorden under Sollihøgda og Bærum til Huseby vest i Oslo hvor det skal fordeles til byen. Uttaket skal skje ved Vefsrud i Lier kommune. Under Husebyskogen skal det anlegges et stort vannbehandlingsanlegg. Anleggsarbeider begynner etter planen i 2020 og skal være ferdig til bruk i 2028.^[20][21] Dersom Maridalsvannet blir tatt ut av bruk er Oslo tomt for rent vann etter noen timer. Ny vannkilde for Oslo har vært utredet siden 1960-tallet og Holsfjorden har vært vurdert og forkastet to ganger.^[22]

I 1982 ble det en 4 km lang vanntunnel fra Holsfjorden til Asdøla ferdigstilt. Tunnelen fører vann fra Holsfjorden til Lierelven og gir grunnlag for vanning av 5000 dekar åker i Lier.^[23]

Holsfjorden har lite sirkulasjon på grunn av lite tilsig.^[23]

Undersøkelser av sjøbunnen i Tyrifjorden i 2018 viser høye nivåer av perfluorerte stoffer (PFAS) flere steder, skriver Miljødirektoratet.^[24]

Storfjorden er synonym med selve Tyrifjordplatået og strekningen fra Nakkerud og ned mot Vikersund. Tyrifjordplatået er den delen av fjorden som ligger mellom Nakkerud, Røysetangen og Øst-Modum. Det er her Tyrifjorden er på sitt bredeste. Tyrifjordplatået er omkring 288 meter dyp på sitt dypeste, og platået står i direkte forbindelse med dypet i Holsfjordrenna.

Holsfjorden strekker seg fra Storfjorden og sørover mot Svangstrand i Lier kommune. Dette er den lengste og største av fjordarmene, herunder også den dypeste. Holsfjordrenna er omkring 288 meter dyp^[2][25] og står i direkte forbindelse Tyrifjordplatået. Utenfor Skaret i Hole er dybden målt til 330 meter,^{[trenger referanse]} noe som også oppgis som fjordens største dyp på et tidligere dybdekart over fjorden.^{[trenger referanse]}

Nordfjorden er den nordligste av fjordarmene i Tyrifjorden. Den strekker seg nordøstover fra Nakkerud i Ringerike og Bønsnestangen i Hole til Røsholmstranda og utløpet av elvene Sogna og Storelva innerst i fjordarmen. Den nordligste delen av Nordfjorden er meget grunn.

Steinsfjorden er den nordøstlige armen av Tyrifjorden. Denne fjordarmen skiller seg fra resten av innsjøen gjennom en naturlig avgrensning, sundet mellom Sundvollen og Kroksund. E16 krysser over sundet via Kroksund bru, som er anlagt mellom de to småøyene, Sundøya og Slettøya, som ligger midt i sundet. Ut til disse øyene er det veifyllinger fra begge sider. Brua har en åpning på midten så småbåtene kan ferdes fritt.

Steinsfjorden har en gjennomsnittlig dybde på ca. 10,2 meter, mens maksimaldybden er cirka 24 meter. Denne delen av fjorden har svært liten drenering i forhold til resten av Tyrifjorden. Det er beregnet at en total utskiftning av vannet i Steinsfjorden tar omkring 4,6 år. Miljøet er derfor langt mer sårbart i dette området enn ellers i fjorden.

Utsyn over Ringerike og Tyrifjorden fra Kongens utsikt på Krokskogen i Hole. Holleia i bakgrunnen. Storøya til venstre. Kroksundet, med Slettøya og Sundøya, og Steinsfjorden mot høyre.

Foto: Stig Sunde

Sagaen hevder at Tyrifjorden har fått navn etter dronning Tyra, men det er neppe sant. Fjorden er løselig formet som bokstaven H og minner unektelig mye om ei tyrirot sett ovenfra. En teori er derfor at folk som kom over Krokskogen, der fjorden er godt synlig fra, kan ha gitt den navnet «Tyri» etter formen. En annen teori er at navnet kan ha sammenheng med vegetasjonen rundt fjorden for mange hundre år siden. Grantrær kom nemlig trolig ikke til Ringerike før på 400-tallet. Før den tiden var trolig landskapet rundt fjorden mest preget av furutrær.

I siste istid var området dekket av 2 000–3 000 meter tykk is. Da istiden gikk mot slutten ble Tyrifjorden en del av havet, som på det meste strakk seg helt inn mot Eggemoplatået i Ringerike. Når de store ismassene forsvant begynte landskapet å stige, og Tyrifjorden ble en isolert innsjø. Havet sto på det meste 200 meter høyere enn i moderne tid. Utløpet av innsjøen ved Sylling og Lier er sperret av israndavsetninger (endemorener).^[26][6]

Rundt Tyrifjorden finner man fortsatt mange spor fra den tiden da fjorden var en del av havet, for eksempel den cirka 75 cm^[27] lange fossile kjempesjøskorpionen Mixopterus kiaeri som ble funnet ved Rudstangen ved Kroksund i 1910.^[27] Den ble oppkalt etter finneren, professor Johan Aschehoug Kiær og er omkring 428 millioner år gammel (silur)^[27]. Den vanligste sjøskorpionen på Ringerike var imidlertid Nanahughmilleria norvegica, som ble omkring 12 cm lang. Den ble det funnet omtrent 150 av. Den nest vanligste sjøskorpionen fra Rudstangenfunnene var Stoermeropterus latus, som man fant 25 eksemplarer av. Det ble dessuten funnet spor etter flere arter i slekten Erettopterus, samt Brachyopterella pentagonalis, Stylonuroides dolichopteroides og Kiaeropterus ruedemanni.

Sjøskorpionene (Eurypterida) tilhører en utdødd gruppe dyr som ligner skorpioner, men hadde gjeller og levde under vann. På den tiden kjempesjøskorpionen levde lå Ringerike ved Sydpolen. Senere, under karbontiden for 363–290 mill. år siden, lå det ved Ekvator.

Rundt Tyrifjorden finnes det en flere populære badeplasser, som eksempelvis Onsakervika og Røsholmstranda innerst i Nordfjorden. Det er en stor langgrunn sandstrand der det er mye aktivitet badesesongen. Det er også en rekke større og mindre øyer i fjorden, der strandhogg med båt er populært. Området rundt fjorden er dessuten populært blant både ornitologer og geologer.

Tyrifjorden er en artsrik innsjø med rik flora og fauna, og det er stor variasjon i habitater. Det er registrert 37 arter vannplanter og 57 arter småkreps.^[5] Det er opprettet flere naturreservater i forbindelse med fjorden.

I Tyrifjorden finnes 14 arter fisk: ørret, røye, sik, krøkle, brasme, karuss, ørekyt, abbor, gjedde, trepigget stingsild og nipigget stingsild, ål (forsvunnet) og elveniøye. Abbor dominerer i strandsona inntil 15 meters dyp; på større dyp dominerer røye, sik og krøkle. Dessuten er bekkerøye og regnbueørret etablert som et resultat av fiskeoppdrett og utsetting. I tillegg kommer edelkreps der Tyrifjorden med Steinsfjorden er landets viktigste lokalitet.^[5][28]

I Tyrifjorden er fritt fiske uten fiskekort akseptert basert på tradisjon og sedvane.^[28] Tyrifjorden har to stammer av storørret (Salmo trutta lacustris); en som gyter i øvre del av Drammenselva og en som gyter i Randselva. Det er slett ikke uvanlig å få ørret på over 10 kg i fjorden, selv om det på ingen måte er daglig kost. Steinsfjorden er kjent for sitt yrende båtliv og fiske etter edelkreps og gjedde. Krepsebestanden der er trolig den mest betydningsfulle i hele Norge. Hvert år fiskes det opp i snitt cirka 2 000 kg med edelkreps her. I Steinsfjorden går også Gjeddefestivalen av stabelen hvert år i mai/juni. Gjedder på 10 kg eller mer er nærmest for normalt å regne. Norgesrekorden for gjedde er fra Synneren, som ligger i nær tilknytning til Nordfjorden. Den veide 19,6 kg og ble tatt i garn. Fra Steinsfjorden er også norgesrekorden for brasme, på drøyt 5,5 kg^[29]. Også abboren kan bli svært stor i dette området, og i noen tid hadde Steinsfjorden norgesrekorden for denne fiskearten. Steinsfjorden er populær for sitt isfiske vinterstid.

Rundt Tyrifjorden er fuglelivet rikt. Averøya og Karlsrudtangen er særlig viktig for vadefugl på trekk. Ved lav vannstand blir en flere hundre meter bred sand- og muddersone blottlagt ved Karlsrudtangen, en akkumulasjonsstrand som delvis har frodig vegetasjon. Dette er en viktig beiteplass for våtmarksfugler, særlig vadere. Strandengene og akkumulasjonssonen utnyttes av arter som enkeltbekkasin, trane, gråhegre, kortnebbgås, vipe, storspove, sandlo, dverglo og gluttsnipe. I gruntvannsområdene beiter sangsvane, knoppsvane og gressender som stokkand, krikkand, brunnakke og stjertand. Dykkender (bl.a. kvinand, toppand, bergand, havelle og sjøorre) og fiskender (laksand og siland) og storlom utnytter de dypere vannområdene. I tillegg har fiskeørn regelmessig næringssøk i området. I tillegg finnes en rekke spetter, meiser og sangere.

Nordre Tyrifjorden-området er et viktig område for trekkfugler i vår og høsttrekket, spesielt for sangsvaner og knoppsvaner. Totalt er det registrert 235 fuglearter i dette området (2006).

Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem er et våtmarksområde som i 1996 ble erklært som ramsarområde. Området omfatter fem naturreservat (Averøya naturreservat opprettet 1985 ved Storelvas utløp,^[3] Juveren naturreservat, Karlsrudtangen naturreservat, Lamyra naturreservat og Synneren naturreservat) i Nordfjorden og Steinsfjorden med tilstøtende elver og bekker. Cirka 18 år senere ble Tyrifjorden våtmarkssystem IBA definert.

Tyrifjorden dyrefredningsområde (1954) omfatter et område på 5 121 daa lengst sørvest i Tyrifjorden (fysisk i trakten danner utløpet til Drammenselva ved Vikersund) og øvre del av Drammenselva (i praksis det området som er synonymt med Bergsjøen mellom Vikersund og Geithus).

I tillegg til verneområdene som nevnes ovenfor finnes det flere små naturreservater i direkte tilknytning til Tyrifjorden, men disse er i hovedsak viet vern av fossiler og geologien i området, som er en del av Oslofeltet.

I 2015 ble det oppdaget høye konsentrasjoner av miljøgiften perfluoroktylsulfonat (PFOS) i abbor i Tyrifjorden.^[30] PFOS er et stoff i gruppen per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS), ofte kalt fluorstoffer. Videre undersøkelser viste at Tyrifjorden er forurenset av en rekke forskjellige PFAS-forbindelser som ble påvist i høye konsentrasjoner i fisk og i sedimentene.^[31][32] Det ble konkludert med at PFAS-forurensningen i Tyrifjorden hovedsakelig kommer fra utslipp fra en nedlagt papirfabrikk på Viul, utenfor Hønefoss.^[31][33] På grunn av forurensningen advarer Mattilsynet mot å spise all fisk fra Tyrifjorden og fra Randselva (ved den nedlagte papiremballasjefabrikken i Viul) og videre til Storelva og inn i Tyrifjorden.^[34]

E16 krysser Tyrfjorden på Kroksund bru. Riksvei 350 går langs vestsiden mellom Vikersund og Hønefoss.

Dampskipet DS «Kong Ring» gikk i rute på fjorden fra 1837 til 1847. Skipet ble bygget i Hønefoss og var det første norskbygde dampskipet, de var en stor begivenhet da den ble satt på vannet. «Kong Ring» skulle frakte passasjerer og slepe tømmer. DS «Kong Halfdan» var ferdig omtrent samtidig og var beregnet for Randsfjorden.^[35] «Kong Ring» hadde motor på 10 HK noe som viste seg for lite særlig til buksering av tømmer og den ble hugget opp i 1851. «Kong Halfdan» ble overført til Tyrifjorden i 1851 og gikk noen år i trafikk mellom Busund og Svangstrand.^[3]

På den 1800-tallet ble det vanlig med kombinasjon av dampbåt og jernbane: Lierbanen gikk til Svangstrand der den korresponderte med dampbåt (DS «Ringerig») på Tyrifjorden. Før jernbanen ble bygget ut arbeidet myndighetene med planer om å knytte innsjøene til kysten med kanaler blant annet fra Drammen til Tyrifjorden (Drammenselva), og videre til Randsfjorden og Sperillen. Kanalene skulle så betjenes av små dampbåter.^[10] Kanaldirektøren la i 1853 frem planer for kanalisering av Drammens hovedvassdrag til Randsfjorden. Da Stortinget i 1863 i stedet tildelte midler til anlegg av «lokomotivjernbane» langs Drammenselven via Hønefoss til Randsfjorden ble planene om kanal og dampskipsfart til Randsfjorden lagt bort for godt.^[36]

• Tyrifjorden våtmarkssystem IBA
• Frognøya
• Storøya
• Utøya
• Sælabonn
• Liste over innsjøer i Norge

• (en) Tyrifjorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Vannstanden i Tyrifjorden ved Skjerdal (12.65.0). NVE/Sildre
• Dybdekart over Tyrifjorden. 2005. NVE
• Nettsted om Tyrifjorden