Thorleif Lintrup Paus

Thorleif Lintrup Paus
Født		6. jan. 1912
Død		28. nov. 2006 (94 år)
Beskjeftigelse		Jurist, diplomat, dommer
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vestre gravlund
Utmerkelser		Kommandør av St. Olavs Orden

Thorleif Lintrup Paus (1912–2006) var en norsk jurist og diplomat, som bl.a. var ambassadør i Iran, Afghanistan, Brasil og Mexico.

Han var oldebarn av Henrik Johan Paus og tippoldebarn av Ole Paus, og tilhørte dermed den grenen av Pausfamilien som var nært knyttet til Henrik Ibsen.^[1]

Han studerte ved Krigsskolen 1931–1932 og tok juridisk embedseksamen ved Det Kongelige Frederiks i 1937.

Mellom 1939 og 1942 var han dommerfullmektig og konstituert sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum, og fikk bevilling som overrettssakfører i 1940. Han var fra 1942 til 1945 sekretær i Sosialdepartementet. I 1943 arvet han slektningen Christopher Tostrup Paus, som var farens fetter og som hadde innsatt ham som sin universalarving.^[2] Han overtok dermed bl.a. eiendommen Magleås i Danmark, som han solgte til den katolske kirke i 1945.

I 1945 begynte han i utenrikstjenesten, og var blant annet byråsjef i Utenriksdepartementet, ambassadesekretær ved ambassaden i Washington D.C. og legasjonen i Bern, handelsråd ved ambassaden i London, ambassaderåd og tidvis chargé d'affaires ved ambassaden i Roma og fra 1962 generalkonsul i Singapore.

I 1965 ble han utnevnt til Norges ambassadør til Iran med sideakkreditering til Afghanistan^[3] og i 1969 i Brasil. Endelig var han ambassadør til Mexico frem til han gikk av med pensjon i 1980.

I 1972 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embedsfortjeneste.

Han er begravet på Vestre gravlund.^[4]

• Kommandør av St. Olavs Orden