Teoderik I

Teoderik I Konge av Frankerriket
Medaljong med tenkt portrett, ca. 1720
Født		ca. 485
Død		534
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Konge av Frankerne
Ektefelle		Suavegotha
Far		Klodvig I[1]
Mor		frankish princess[1]
Søsken		Clodomer[1] Childebert I[1] Klotar I[1] Ingomer[1] Clotilde[1]
Barn		Teodebert I Teodekilde
Regjeringstid		511–534
Teoderik I på Commons

Teoderik I (født ca. 485, død 534)^[2] var merovingernes konge av Metz, Reims (siden omtalt som Austrasia) i tiden mellom 511 og 534. Han var en av fire frankiske konger som styrte i Frankerriket.

Teoderik var en sønn av Klodvig I og en av hans første hustruer eller friller, muligens var en frankisk prinsesse i Rhinland, Evokildis fra Köln.^[3] Teoderik hadde tre yngre halvbrødre, sønner av farens andre hustru Klotilde fra Burgund: Kildebert I, Klodomer, og Klotar I. Ved farens død i 511 ble hans rike i henhold til germansk tradisjon og salisk lov delt relativt likt mellom de fire brødrene. Ettersom sønnene hadde ulike mødre, delte Klodvig riket i to, Teoderik, som var den eldste, fikk således den største delen med senter i Metz. Sønnene til Klotilde delte den andre halvparten: Kildebert I i Paris; Klodomer i Orléans, og Klotar i Soissons. Til tross for oppdelingen i fire deler ble likevel Frankerriket oppfattet som en enhet, slik også Romerriket var det med flere samtidige keisere.^[4] Brødrene opptrådte sammen ved flere anledninger.

Hovedkilden til Teoderik og Frankerriket er Gregorius av Tours' Historia Francorum. Han skrev om Teoderik som følgende:

Teoderik hadde allerede på denne tiden en kjekk og tapper sønn ved navn Teodebert. (...) Danene plyndret kysten av Teoderiks kongedømme.

Gregorius av Tours^[5]

Sistnevnte informasjon om dansk konge som Gregorius ga det latinske navnet Chlochilaich (Klokilaik) som herjet kysten av Frisland er av betydning. Denne figuren er blitt identifisert ved sammenfallet i tid, ca. 516, som Hygelak, kjent fra det angelsaksiske diktet Beowulf. Denne figuren Klokilaik/Hygelak ble drept i det påfølgende kaoset som oppsto fra den plutselig ankomsten til en militær styrke ledet av Teoderiks sønn Teodebert.^[6]

Alle de fire sønnene til Klodvig var involvert i krigen mot de burgundiske kongene Sigismund. I 523–524 angrep de frankiske brødrene Burgund. Etter å ha tatt Sigismund til fange trakk de seg tilbake. Teoderik tok Sigismunds datter Suavegotha og giftet seg med henne.

Imidlertid kom Sigismunds bror Godomar i spissen for en østgotisk hær gitt av sin allierte Teoderik den store i Italia. Da han nådde fram til Burgund massakrerte han den frankiske garnisonen som var blitt etterlatt i landet. Klodomer ble rasende og henrettet Sigismund, hans hustru og hans sønner, og med Teoderik vendte de tilbake til Burgund og møtte Godomars hær i slaget ved Vézeronce. Frankerne sto igjen som seierherrer, men Klodomer ble drept i kampene.^[7]

I Thüringen var det tre konger som styrte samtidig: brødrene Hermanafrid, Baderik og Bertakar. Hermanafrid drepte Bertakar i et slag i 529, og etterlot den sistnevntes unge datter Radegund foreldreløs. Hermanfrid aktet deretter å gå imot sin gjenværende bror Baderik, og gikk inn i en allianse med Teoderik som han lovte en andel av riket til. Teoderik marsjerte med en hær mot Baderik, beseiret ham og halshogde ham. Av en eller annen grunn ville ikke Hermanafrid oppfylle de forpliktelser de var blitt enige om. Det førte til fiendskap mellom kongen av Metz og kongen av Thüringen.

Enten i 531 eller 532 angrep Teoderik og hans sønn Teodobert, sammen med sin bror Klotar Thüringen. Frankerne vant et slag i nærheten av elven Unstrut og erobret det kongelige setet ved Scithingi, dagens Burgscheidungen. Hermanfrid greide å flykte, men frankerne til fange hans unge niese Radegund, og hans nevøer.^[8] Teoderik lovte Hermanfrid trygg behandling, sendte mange gaver og beordret ham om komme til Zülpich. Hermanfrid tok ham på ordet, hadde samtaler med Teoderik, og under disse ble han dyttet over burmuren i Zülpich og døde. Gregorius nevner at mange mente at Teoderik var lettet over at det skjedde.^[9]

Mens de fordelte utbytte fra krigen ble de to kongene Teoderik og Klotar voldsomt uenige over den unge prinsessen Radegund, datter av Bertakar. Klotar krevde og tok til sist sin rett til kvinnen da det var hans menn som hadde tatt henne til fange.^[10] Senere giftet Klotar seg med henne da hun ble gammel nok, som en av sine mange hustruer, men det ble aldri et lykkelig ekteskap.

Etter dette var vennskapet mellom Teoderik og Klotar anstrengt, og i henhold til Gregorius:

Teoderik ønsket å drepe sin egen bror Klotar, og forberedte bevæpnete menn i all hemmelig, og tilkalt ham ved at han ønsket å rådføre seg med ham privat. Og strakte en teltduk i den ene delen av huset fra den ene veggen og til den andre, beordret han de væpnete mennene å stå bak den. Og siden tøyet var noe for kort var føttene til de bevæpnete mennene full synlige. Klotar fikk høre om dette, og kom til huset med egne væpnete menn. Teoderik lot som han hadde hørt om dette og under påskudd snakket han om det ene og det andre. Til sist, da han ikke viste hvordan han kunne vise god framtoning, ga han Klotar som en gunst et stort fat av sølv. Og Klotar sa farvel og takket ham for gaven, og dro til sitt. Men Teoderik klagde til sine folk at han hadde tapt sin tallerken for ingen god grunn...

Gregorius av Tours^[11]

Ved ryktene om at Teoderik hadde død tok Kildebert byen Auvergne i besittelse, men måtte snart dra til Spania for å redde sin søster Klotilde. Da Teoderik fikk høre om dette tok ham, i henhold til Gregorius, «hevn over folket i Auvergne for å ha tatt imot Kildebert.»^[12]

Etter å ha kommet til en forsoning med Kildebert, ble Teoderik syk og døde i 534. Ved hans død gikk hans trone og rike til hans sønn Teodebert. Teoderik etterlot også en datter, Teodekilde, som han hadde fått med sin hustru Suavegotha, datter av den beseirede Sigismund av Burgund. Datteren grunnla senere klosteret St-Pierre le Vif ved Sens.^[13]

Primærlitteratur

• Gregorius av Tours: Historia Francorum

Sekundærlitteratur

• Bachrach, Bernard S. (1972): Merovingian Military Organization, 481–751. Minneapolis: University of Minnesota Press, ISBN 0-8166-0621-8.
• Geary, Patrick J. (1988): Before France and Germany: The Creation and Transformation of the Merovingian World. Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-504458-4.
• James, Edward (1991): The Franks. London: Blackwell, ISBN 0-631-14872-8.
• Wallace-Hadrill, J. M. (1962): The Long-Haired Kings, and Other Studies in Frankish History. London: Methuen.
• Wood, Ian N. (1994): The Merovingian Kingdoms, 450–751. London: Longman, ISBN 0-582-21878-0.

• (en) Theuderic I – kategori av bilder, video eller lyd på Commons