Tekst-TV

Tekst-TV (også skrevet Text-TV) er fjernsynsutsendelse av tekstsider i en usynlig del av det vanlige fjernsynsbildet. Alle tekst-TV-sider sendes ut i en evig sirkel og bare litt tekst overføres per TV-bilde. Derfor tar det noe tid før TV-apparatet har mottatt all informasjon til en gitt side. Noen apparater har derfor et eget minne for de mest søkte tekst-TV-sidene.

Med tekst-TV kan seerne i tillegg til vanlige TV-sendinger søke seg fram til egne sider med korte tekster og enkle grafiske figurer dersom TV-apparatet har en tekst-TV-dekoder. Innholdet på sidene er blant annet nyheter, børsinformasjon, programoversikter og sendeskjemaer, trafikkinformasjon, sms-tjenester og annonser. De fleste TV-apparater som kan vise tekst-TV, kan også vise en tekst-TV-side som delvis gjennomsiktig over selve TV-bildet. Dermed kan systemet brukes til teksting av programmer og for hørselssvekkede, eller som tilvalg. Grafikken og oppløsningen er meget enkel og ble også brukt i Teledata – en forløper for Internett.

«Tekst-TV» brukes både om teknologien og tjenesten som flere TV-kanaler tilbyr.

Tekst-TV-teknologien kalles internasjonalt teletext. Systemet ble innført av den britiske tv-kanalen BBC i oktober 1972 under navnet Ceefax, eller internt teledata. De enkle tekstsidene følger vanligvis den tidlige, grafiske standarden Prestel, og i enkelte land også CEPT1. Tjenesten på BBC ble nedlagt høsten 2012.^[1]

I Norge ble tjenesten tilbudt første gang 2. februar 1983,^[2] og per 2015 er det fremdeles 9 % av befolkningen som benytter seg av tjenesten, flere enn f.eks. Twitter med 7 % på samme tidspunkt.^[3] Per 2017 er det 400 000 som bruker tekst-TV i Norge hver dag, samtidig som tjenesten på TV 2 avvikles.^[4][5]

• NRK Tekst-TV, en avdeling i Norsk rikskringkasting
• Teledata

• NRK Tekst-TV på Internett
• Teletext Online International