Tokehega-traktaten
| Tokehega-traktaten Treaty between the United States of America and New Zealand on the delimitation of the maritime boundary between Tokelau and the United States of America | |||
|---|---|---|---|
 Kart over de tre atollene som tilhører Tokelau og den ene atollen som tilhører Amerikansk Samoa (strekene representerer ikke havgrenser) | |||
| Type | Traktat | ||
| Signeringsdato | 2. desember 1980 | ||
| Trådte i kraft | 3. september 1983 | ||
| Parter | New Zealand, USA | ||
| Underskrevet av | Anne Clark Martindell (USAs ambassadør), Itieli Pereira (faipule på Fakaofo), Amusia Patea (faipule på Atafu), Aloisio Ineleo (faipule på Nukunonu) | ||
| Språk | Engelsk (offisiell tekst), tokelauisk | ||
Tokehega-traktaten, formelt Traktat mellom Amerikas Forente Stater og New Zealand om grensen i havet mellom Tokelau og Amerikas Forente Stater, er en traktat undertegnet 2. desember 1980 som fastsetter grensen i havet mellom New Zealand og USA, nærmere bestemt mellom de to avhengige territoriene Tokelau og Amerikansk Samoa.[1][2]
For folket på Tokelau har traktaten betydning utover det havrettslige, ettersom traktaten ble oversatt til tokelauisk og ble undertegnet av tre tradisjonelle ledere i en seremoni som fant sted på og ved en av atollene i Tokelau.[2] For tokelauerne har traktaten også den konsekvens at den trekker grensen mellom deres land og Amerikansk Samoa mellom atollen Fakaofo og Swains eller Olohega. Tradisjonelt har tokelauerne oppfattet Olohega som den fjerde tokelauiske atollen. Traktaten nevner ikke Swains/Olohega eksplisitt,[3] men grensen i havet er definert ved geografiske koordinater. I traktaten oppgir USA sitt krav på de tre atollene i Tokelau.[4] Fastsettelse av grensen i havet gjorde det lettere for Tokelau å dra nytte av fiskeri i egen økonomisk sone.[5]
Da FN i 1976 sendte en delegasjon til Tokelau i forbindelse med organisasjonens avkoloniseringsarbeid, ble kravet på Olohega/Swains tatt opp av tokelauerne.[6] Året etter erklærte New Zealand en 200 nautiske mils økonomisk sone for Tokelau.[7] Dette aktualiserte spørsmålet om grensen i havet mot sør, inkludert hvem som hadde krav på Olohega/Swains.[8]
Erklæring av slike økonomiske soner førte til at USA startet en prosess for å oppklare suverenitetskrav hevdet i henhold til Guano Islands Act av 1865. Dette gjaldt mange øyer i Sør-Stillehavet. USAs posisjon overfor New Zealand var at USA ville oppgi kravet på de tre nordlige Tokelau-atollene mot at New Zealand anerkjente Swains som amerikansk. Blant annet for å kunne etablere en effektiv økonomisk sone bestemte New Zealand seg for å ikke gå videre med tokelauernes krav på Olohega/Swains.[9] Nyzealenderne fikk så lederne på de tre atollene i det avhengige territoriet Tokelau til å oppgi kravet på den fjerde og sørligste atollen.[10] De tre tradisjonelle atollederne, faipulene, fikk fullmakt til å underskrive traktaten på vegne av New Zealand. Prosessen og oppgivelsen av kravet på Olohega forble imidlertid omstridt.[11]
Traktatens navn på tokelauisk er Tokehega-traktaten, der Tokehega er sammensatt av første del av navnet Tokelau og siste del av Olohega, det tokelauiske navnet på Swains.[12] Imidlertid betyr tokehega også «ta bort» og med utgangspunkt i dette kan traktatnavnet også forstås som noe som ble påtvunget tokalauerne og som en traktat der de ble fratatt Olohega.[13][14] Til tross for at kravet folkerettslig ble oppgitt da Tokehega-traktaten trådte i kraft i 1983, kom spørsmålet om Olohegas tilhørighet til Tokelau opp igjen i 2004 i forbindelse med utarbeidelsen av et forslag til grunnlov for Tokelau.[15] Henvisningen ble imidlertid tatt bort.
Tokehega-traktaten ble undertegnet på og ved atollen Atafu. En delegasjonen bestående av blant annet Tokelaus administrator, USAs ambassadør til New Zealand og Amerikansk Samoas attorney general ble brakt til Atafu fra Samoa om bord på den nyzealandske fregatten HMNZS «Otago». På grunn av dårlig vær ble traktaten undertegnet på land på Atafu av USAs ambassadør og to av de tre tokelauiske faipulene, mens den tredje faipulen undertegnet fra sykesengen om bord på HMNZS «Otago».[16]
Etter at begge stater ratifiserte avtalen, trådte den i kraft 3. september 1983. På Tokelau markeres 3. september som Tokehega-dagen.[17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Treaty between the United States of America and New Zealand on the delimitation of the maritime boundary between Tokelau and the United States of America, USAs utenriksdepartement.
- ^ a b A.H. Angelo og Hosea Kirifi: «The Treaty of Tokehega – An Exercise in Law Translation», Victoria University of Wellington Law Review, årgang 17, nr. 2, 1987, s. 125-140.
- ^ Angelo og Kirifi 1987, s. 129.
- ^ Stephen Levine: «Tokelau», The Contemporary Pacific, årgang 4, nr. 1, 1992, s. 207.
- ^ Angelo og Kirifi 1987, s. 127.
- ^ Judith Huntsman og Kelihiano Kalolo: The Future of Tokelau: Decolonising Agendas, 1975–2006, Honolulu: University of Hawaii Press, 2007, s. 54.
- ^ Tokelau (Territorial Sea and Exclusive Economic Zone) Act 1977, New Zealand Legislation.
- ^ Huntsman s. 139.
- ^ Huntsman og Kalolo s. 139.
- ^ Huntsman og Kalolo s. 140.
- ^ Huntsman og Kalolo s. 140.
- ^ Angelo og Kirifi 1987, s. 129.
- ^ Angelo og Kirifi 1987, s. 128-129.
- ^ Ingjerd Hoëm: «Stealing the Water of Life: The Historicity of Contemporary Social Relationships», History and Anthropology, årgang 16, nr. 3, 2005, s. 303.
- ^ Huntsman og Kalolo s. 232f.
- ^ Angelo og Kirifi 1987, s. 126.
- ^ Angelo og Kirifi 1987, s. 126.