Walter Besant

Walter Besant
Født		14. aug. 1836[1][2][3][4] Portsmouth
Død		9. juni 1901[1][2][3][4] (64 år) Frognal
Beskjeftigelse		Skribent,[5] historiker, romanforfatter
Utdannet ved		Christ's College King's College
Søsken		W. H. Besant
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		St John-at-Hampstead[6]
Språk		Engelsk[7][8]
Utmerkelser		Knight Bachelor
Periode		1800-tallet
Debuterte		1868
Aktive år		1868–
IMDb		IMDb
Walter Besant på Commons

Walter Besant (født 14. august 1836, død 9. juni 1901) var en engelsk romanforfatter og historiker. Hans svigerinne var aktivisten og teosofen Annie Besant.

Walter Besant ble født i Portsmouth, Hampshire, som sønn av en kjøpmann. Han innledet sin skolegang ved St Paul's, Southsea, Stockwell Grammar i London, og King's College London. I 1855 ble han opptatt som «pensjonist» på Christ's College ved Universitetet i Cambridge, hvor han tok sin avgangseksamen i 1859 som institusjonens 18. «wrangler».

Etter å ha arbeidet et år som matematikk-lærer ved Rossall School i Fleetwood, Lancashire, og et år ved Leamington College, arbeidet han i seks år som professor i matematikk ved Royal College, Mauritius.

Helseproblemer tvang han til å trekke seg tilbake, og han vendte tilbake til England og bosatte seg i London i 1867. I årene 1868–1885 påtok han påtok seg vervet som sekretær for Palestine Exploration Fund. I 1871 ble han opptatt som medlem av The Honourable Society of Lincoln's Inn.

I 1868 publiserte Walter Besant boken Studies in French Poetry. Tre år senere innledet han et samarbeid med den engelske romanforfatteren James Rice, og sammen skrev de blant annet Ready-money Mortiboy (1872) og Golden Butterfly (1876). Etter Rices død i 1882 innledet Besant et omfattende forfatterskap. Besants roman All in a Garden Fair ble Rudyard Kiplings inspirasjonskilde til å forlate India og gjøre en karriere som forfatter, omtalt i Kiplings Something of Myself.

Andre kjente romaner av Besant er Dorothy Forster, Children of Gibeon og All Sorts and Conditions of Men. De to sistnevnte bidro til å vekke almenhetens medfølelse for livets sorger blant de fattigste klassene i Engelske storbyer. I sitt korstog for å hjelpe samfunnets fattige, lyktes Besant i å bidra til etableringen av The People's Palace i Øst-London.

I tillegg til romaner, skrev Walter Besant også mye om Londons historie og topografi; hans planlagte beskrivelse på dette området ble imidlertid aldri avsluttet. Blant hans bøker om dette emnet er London in the 18th Century.

Besant var frimurer. I 1873 ble han «mester-murer» (3° i St. Johanneslosjen) i London-losjen Marquis of Dalhousie Lodge. Der fikk han medhold i sin idé om å opprette forskningslosjen Quatuor Coronati Lodge hvor han ble utnevnt til den første treasurer i 1886.

Besant var også en ledende skikkelse i 'Atlantic Union', en forening som ønsket å forbedre de sosiale forholdene mellom amerikanere og mennesker av britisk herkomst.^[9]

• (en) Walter Besant – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Walter Besant – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Verker av Walter Besant i Prosjekt Gutenberg
• Verker av Walter Besant hos Internet Archive