Waffen-SS

Waffen-SS
	Basisdata
	Merke for Waffen-SS, den militære grenen av Schutzstaffel (SS) i det nasjonalsosialistiske Tyskland, med doble sigruner.
Motto	Meine Ehre heißt Treue
Land	Nazi-Tyskland, Tyskland
Etablert	17. mars 1933
Nedlagt	8. mai 1945
Overordnet enhet	Schutzstaffel
Våpengren	Hær
Sjef	Heinrich Himmler
Hovedkvarter	Berlin
	Operativt oppdrag
Konflikter	andre verdenskrig

Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa i Polen i mai 1943. Bildet viser tyske Waffen-SS-soldater, deriblant SS-rottenführer Josef Blösche (med MP18 bak til høyre), som jager ut jødiske barn og kvinner fra tilfluktsrommene. Hitler ville utrydde «den jødiske rasen» under dekke av *kvalitativ befolkningspolitikk*. Bildet, som er fra SS-Brigadeführer Stroops rapport til SS-sjefen Himmler, er blant de mest kjente fra andre verdenskrig.

Tilfangetatte soldater fra Waffen-SS i kamuflasjeuniform i september 1944.

Død Waffen SS-soldat i Normandie juni 1944.

Waffen-SS («Det bevæpnede SS») var den militære grenen av den tyske nasjonalsosialistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS). Slik var også Waffen-SS både et politisk-ideologisk verktøy og en militær våpengren.^[1] Waffen-SS var operativt i strid underordnet Wehrmacht, men var juridisk underlagt SS' suverenitet.^[2]

Historie

Kjernen til det fremtidige Waffen-SS ble skapt i Berlin i 1933 med etableringen av en særskilt Stabswache (stabsvakt), og deretter SS-Verfügungstruppe i 1938. Under andre verdenskrig ble Waffen-SS i stor grad brukt som en elitestyrke. Heinrich Himmler var som Reichsführer-SS øverstkommanderende gjennom hele krigen.

Den første formasjonen i det som ble Waffen-SS var Leibstandarte SS Adolf Hitler. Etter de lange knivers natt i 1934 gikk mange SA-medlemmer over i SS, og etterhvert oppsto SS-Verfügungstruppe.^[3] Denne ble i sin tur til SS Division Das Reich og SS-Totenkopfverbände.^[3]

Juridisk suverenitet

SS opprettet et internt rettssystem 17. oktober 1939 (SS- und Polizeigerichtsbarkeit) med rettslig suverenitet for tjenestemenn i Waffen SS, Einsatzgruppen og politiavdelinger som tjenestegjorde ved fronten. Tjenestemenn i Waffen SS kunne ikke stilles for Wehrmachts militære domstoler. Det ble opprettet lokale SS-domstoler knyttet til HSSPF-kontorene. Høyeste SS-domstol var Hauptamt SS-Gericht i München. Hitler var øverste myndighet og nominerte dommere (som skulle være jurister av utdanning), mens Himmler for det meste utøvde Hitlers myndighet. Dommernes autonomi ble anerkjent, men Himmler kunne benåde, kreve ny behandling og avvise dommer. SS hadde ikke en straffelov og basert seg på den tyske straffeloven av 1871.^[2]

Struktur

I hierarkisk ordning ble Waffen-SS delt inn på følgende måte:

Armee – armé, 60 000 – 100 000 mann
- Korps – korps, 40 000 – 60 000 mann
  - Division – divisjon, 10 000 – 20 000 mann
    - Brigade – brigade, 5 000 – 7 000 mann
      - Regiment – regiment, 2 000 – 6 000 mann
        Abteilung/Bataillon – bataljon, 500 – 1 000 mann
        Batterie/Kompanie – batteri/kompani

Utenlandske enheter

Waffen-SS skulle være en hær bestående av tyske, «germanske» rekrutter. I starten av krigen var dette mer eller mindre en realitet, men etter flere år i krig ble det rekruttert så vel tyske som utenlandske soldater. I troppene fantes det 55 000 nederlendere, 43 000 belgiere, 20 000 franskmenn, 6 000 dansker, 6 000 nordmenn, 300 svensker og 800 sveitsere. I utgangspunktet var det bare «ariere» som kunne gå inn i SS, men etterhvert tillot man at også andre ble tatt opp, f.eks. personer fra Balkan. Det ble også opprettet muslimske enheter, 13. SS-Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar», 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» og 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske). Så ironisk nok ble denne såkalt «helgermanske» hæren til slutt den delen av det tyske krigsmaskineriet som hadde flest rekrutter fra andre steder enn Tyskland.

De muslimske bosnierne gikk inn i «Handschar» i håp om å få tak i våpen de kunne bruke i kampen mot bosniske serbere. Under opplæring i Frankrike sommeren 1943 hadde hver bataljon i «Handschar» med seg sin egen imam og hvert regiment sin egen mullah. Likevel gjorde deler av divisjonen opprør, drepte menn fra det tyske mannskapet og flyktet med regimentskassen, slik at stormuftien av Jerusalem måtte inn i saken.^[4]^[klargjør]

Kjente soldater i Waffen-SS

Uniformer og utstyr

Moderne reenactment-entusiaster gjenskaper krigsscener som historiske rollespill. Polske medlemmer av «5. SS Freivillige Sturmbrigade Wallonien» i 2007 iført kopier av Waffen-SS-uniformer fra andre verdenskrig. Panserbilen er en SdKfz 250 leichter Schützenpanzerwagen. Uniformer, medaljer, våpen og annet utstyr fra det tredje rike er populære blant samlere.

Flere moderne reenactment-deltakere i historisk korrekte Waffen SS-uniformer beregnet for stridsvognpersonell.

Soldatene i Waffen-SS fikk utlevert kamuflasje-overtrekk til jakkene og hjelmene. Disse varierte etter årstiden. Bruk av kamuflasjemønster var en innovasjon som gav dem en fordel i kamp, men først mot slutten av krigen fikk de jakker som var sydd i kamuflasjemønster. De skulle også i teorien ha det beste av våpen, men i realiteten fikk de ofte annenrangs våpen, særlig tsjekkiske og østerrikske kopiversjoner.

På beltespennene var mottoet Meine Ehre heißt Treue («Min ære heter troskap») inngravert der Wehrmacht-soldater hadde Gott mit uns («Gud [er] med oss»). Et annet særtrekk for soldater i Waffen-SS var også at de fleste hadde sin blodgruppe tatovert på innsiden av venstre overarm, ofte i armhulen. Dette skulle være til hjelp dersom de trengte medisinsk nødhjelp, men tjente også til å identifisere SS-medlemmer som ble tatt til fange av allierte tropper.^[5]

Typisk for Waffen-SS-panseruniformene var svarte bukser og jakker, mens de andre SS-uniformene var feltgrå/grønne, dersom da ikke kamuflasjejakker ble benyttet. Uniformene hadde SS-runer på høyre kragespeil og gradsbetegnelse på venstre.

Videre hadde offiserer og underoffiserer skjermluer med SS' karakteristiske hodeskalle-emblem. Lavere menige hadde en feltlue med samme emblem. Ellers var den tyske ørnen plassert på venstre overarm i motsetning til over høyre brystlomme for militære enheter innen Wehrmacht.

Flagg for Waffen-SS

Flagg og standarter for Leibstandarte Adolf Hitler (LSSAH)

Infanterie-Bataillonsfahne (Infanteribataljons flagg, høyre og venstre side)
Artillerie-Standarte (Artilleriet vimpel, høyre og venstre side)
Erstes Modell der Standarte 1933-1940 (Første modell av LSSAH fane, for- og bakside)
Zweites Modell der Standarte 1940-1945 (Andre modell av LSSAH fane, for- og bakside)

Flagg for SS-Heimwehr Danzig

SS-Heimwehr Danzig 1939

Flagg for enheter av utenlandske frivillige i Waffen-SS

Wallonische Legion

(Vallonske legion)

Erste Version der Legionsfahne 1941-1942 (Første utgave av Vallonske legions fane)
Zweite Version der Kompaniefahne 1942-1945 (Andre utgave av Vallonske legions fane)
Wimpel der Stabsbrigade (Brigadestabens vimpel)
Wimpel der Stabskompanie (Stabskompaniets vimpel)

Französische Legion

(Franske legion)

Erstes Modell der Legionsfahne 1941-1943 (Første utgave av Franske legions fane, venstre og høyre side)
Zweites Modell der Legionsfahne 1943-1944 (Andre utgave av Franske legions fane, venstre og høyre side)
Fahne der Kaderschule Ecole des Cadres (Kaderskolens fane (forside)
Fahne der Kaderschule (bakside)
Bataillonsfahne (Vorderseite) (Bataljonsfanens forside)
Bataillonsfahne (Rückseite) (Bataljonsfanens bakside)

Flagg for andre enheter med utenlandske frivillige i Waffen-SS eller Wehrmacht

Fahne der Flämischen Legion
Fahne der Norwegischen Legion
(Den norske legions fane
Fahne des Viken Bataillons der Norwegischen Legion
(Den norske legions «Vikens bataljon»s fane)
Fahne der 1. Polizei-Kompanie der Norwegischen Legion
(Den norske legions «Politikompani»s fane)
Fahne der Finnischen Legion
(Finske legion)
Fahne der Estnischen Legion
(Estiske legions 1. grenaderregiments fane)
Fahne des dänischen SS-Schalburg-Korps
(Det danske SS-Schalburg Korps' flagg)
Fahne der Indischen Legion
(Den indiske legions fane)
Spanische Legion
(Den spanske Blå divisjons fane)
Spanische Legion
(Den spanske Blå divisjons fane)
Fahne des Frikorps Danmark der dänischen Waffen-SS
(Frikorps Danmarks fane, dansk Waffen-SS enhet)

Rettsoppgjøret

Nürnbergdomstolen fant at Waffen-SS hadde begått krigsforbrytelser på både Vest- og Østfronten, og utgjorde en kriminell organisasjon. To av de mest alvorlige forbrytelsene var massakrene i franske Oradour-sur-Glane (juni 1944) og belgiske Malmedy (desember 1944). I tillegg hadde det vært utveksling av soldater mellom Waffen-SS og Allgemeine-SS, slik at mange av soldatene i perioder hadde gjort tjeneste i konsentrasjonsleirer.

Mange Waffen SS-soldater meldte seg etter krigen til den franske fremmedlegionen.

Se også

Referanser

^ Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: Norske offiserer i Waffen-SS, side 15, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8
^ ^a ^b Pauer-Studer, Herlinde, red. (2020). «The SS Jurisdiction». Justifying Injustice: Legal Theory in Nazi Germany. Cambridge University Press. s. 178–202. ISBN 978-1-107-15930-3. doi:10.1017/9781316671412.007. Besøkt 12. februar 2022.
^ ^a ^b Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: Norske offiserer i Waffen-SS, side 13, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82.92870-64-8
^ Guido Knopp: SS, forlaget Historie & kultur, Oslo 2007, ISBN 978-82-92870-02-0
^ Guido Knopp (2013). Die SS: Eine Warnung der Geschichte. C. Bertelsmann Verlag. ISBN 3-641-1084-11.

Eksterne lenker

(en) Waffen-SS – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Om Waffen-SS i Norsk krigsleksikon
Om Waffen-SS (på engelsk)
Enheter i Waffen-SS
Norske samlersider
Nordmenn i Waffen-SS Arkivert 30. november 2012 hos Wayback Machine.
Norske Waffen-SS-soldater og folkemord
Norske frontkjempere i tysk tjeneste (på engelsk)

[1] Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: Norske offiserer i Waffen-SS, side 15, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8

[:0-2] Pauer-Studer, Herlinde, red. (2020). «The SS Jurisdiction». Justifying Injustice: Legal Theory in Nazi Germany. Cambridge University Press. s. 178–202. ISBN 978-1-107-15930-3. doi:10.1017/9781316671412.007. Besøkt 12. februar 2022.

[brenden13-3] Geir Brenden, Tommy Natedal og Knut Flovik Thoresen: Norske offiserer i Waffen-SS, side 13, Forlaget Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82.92870-64-8

[4] Guido Knopp: SS, forlaget Historie & kultur, Oslo 2007, ISBN 978-82-92870-02-0

[5] Guido Knopp (2013). Die SS: Eine Warnung der Geschichte. C. Bertelsmann Verlag. ISBN 3-641-1084-11.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]