Syd-Tirol
| Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Autonome Provinz Bozen-Südtirol Provincia autonoma di Bolzano-Alto Adige Provinzia Autonòma de Balsan-Südtirol | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Italia | ||||
| Region | Trentino-Syd-Tirol | ||||
| Status | Provins | ||||
| Grunnlagt | 1948 | ||||
| Oppkalt etter | Gefürstete Grafschaft Tirol, sør | ||||
| Adm. senter | Bolzano | ||||
| Postnummer | 39100 | ||||
| Retningsnummer | 0472 | ||||
| Areal | 7 400,43 km² | ||||
| Befolkning | 531 178[1] (2018) | ||||
| Bef.tetthet | 71,78 innb./km² | ||||
| Kommuner | 116 | ||||
 Kartet viser Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirols plassering i Italia | |||||
 Sør-Tirol 46°30′00″N 11°20′00″Ø | |||||
Syd-Tirol eller Sør-Tyrol[2] (tysk Südtirol; italiensk Alto Adige, Tirolo del Sud eller Sudtirolo; ladinsk Südtirol eller Sudtirol), offisielt Den autonome provinsen Bolzano-Syd-Tirol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tirol. Bolzano (tysk Bozen) er provinsens hovedstad. Sammen med Trentino utgjør Syd-Tirol den autonome regionen Trentino-Syd-Tirol.
Provinsens offisielle språk er tysk (som snakkes av 69 % av befolkningen), italiensk (26 %) og ladinsk (5 %). Det var 505 000 innbyggere ved folketellingen i 2011.
Navnet Syd-Tirol har også vært i bruk om et større område, for hele den italienske delen av det forhenværende fyrstegrevskapet Tirol. Syd-Tirol i denne forstand omfatter i tillegg til provinsen Bolzano også Trentino samt tre kommuner i provinsen Belluno.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Syd-Tirol grenser:
- i nord og nordøst mot Østerrike (Nord-Tirol, Salzburg og Øst-Tirol),
- i sydøst mot Veneto (provinsen Belluno),
- i syd mot Trentino,
- i sydvest mot Lombardia (provinsen Sondrio) og
- i vest mot Sveits (kantonen Graubünden).
De to viktigste elvene i provinsen er Etsch (it. Adige) og Eisack (it. Isarco) som møtes ved Bolzano. Etsch renner fra sin kilde ved Reschenpasset lengst nordvest i Syd-Tirol først østover gjennom Vinschgau. Ved Meran bøyer den av og renner sydøstover gjennom Adigetal til Bolzano og videre gjennom Unterland. Ved Meran munner også Passeier (fra nord) ut i Etschdalen. Eisack renner fra sin kilde ved Brennerpasset sydøstover gjennom Wipptal. Ved Brixen tar den opp elva Rienz fra Pustertal (i øst) og fortsetter sydvestover gjennom Eisacktal til Bolzano. Wipptal, som fortsetter nord for Brennerpasset til Innsbruck, er en viktig forbindelse mellom Tyskland og Italia.
Syd-Tirol har andel i mange høye fjellmassiver, som hører til Sentral-Alpene nord for hoveddalene og til De sydlige Kalkalpene syd for hoveddalene. Nord for Vinschgau er dette Ötztal-Alpene (3739 m i Weißkugel), nord for Passeiertal Stubai-Alpene (3507 m i Zuckerhütl) og nord for Pustertal Zillertal-Alpene (3510 m i Hochfeiler). Sarntal-Alpene (2781 m i Hirzer Spitze) ligger mellom Passeier-, Wipp-, Etsch- og Eisackdalen. Syd-Tirols høyeste fjell er Ortlermassivet (3905 m i Ortler, it. Ortles), som ligger syd for Vinschgau og vest for Etschdalen. De mest kjente fjellene er derimot Dolomittene (3181 m i Saslonch, ty. Langkofel, it. Sassolungo), som ligger syd for Puster- og øst for Eisackdalen. Her finner man bl.a. kjente vintersportssteder som Gherdëina (ty. Gröden, it. Val Gardena), Alta Badia og Kronplatz (it. Plan de Corones).
Administrativ inndeling og byer
[rediger | rediger kilde]Provinsen består av 116 kommuner, som er guppert i 8 distrikter (Bezirksgemeinschaften):
- Bolzano (ty. Bozen)
- Burggrafenamt (it. Burgraviato)
- Eisacktal (it. Valle Isarco)
- Pustertal (it. Val Pusteria)
- Salten-Schlern (it. Salto-Sciliar)
- Vinschgau (it. Val Venosta)
- Überetsch-Südtiroler Unterland (it. Oltradige-Bassa Atesina)
- Wipptal
Syd-Tirol har sju byer med mer enn 10 000 innbyggere:
- Bolzano (ty. Bozen; 106 000 innbyggere)
- Meran (it. Merano; 38 900)
- Brixen (it. Bressanone; 21 200)
- Laives (ty. Leifers; 17 600)
- Bruneck (it. Brunico; 15 800)
- Eppan (it. Appiano; 14 600)
- Lana (11 500)
Språk
[rediger | rediger kilde]
Provinsens tre offisielle språk er tysk, italiensk og ladinsk.
- Tysken i Syd-Tirol hører til den bairiske dialektgruppen. På grunn av landskapets alpine topografi er det store dialektforskjeller mellom de ulike dalene. Det fins heller ingen unik fellesnevner for de sydtirolske dialektene. Ofte ligner de mer på den nærmeste dialekten fra Nord- eller Øst-Tirol enn på dialekter fra andre kanter av provinsen. Et særtrekk er dog at tysken i Syd-Tirol har tatt opp en del ord fra italiensk. Lengst vest (i Øvre Vinschgau) er dialekten merkbart påvirket av alemanniske dialekter og retoromansk, som tales i Sveits.
- Italiensken i Syd-Tirol hører derimot ikke til noen egen dialekt(gruppe). Dette kommer av at nesten samtlige italiensktalende i provinsen stammer fra andre regioner i Italia. De fleste flyttet til Syd-Tirol i løpet av italieniseringen som pågikk mellom 1920- og 60-åra, og tok med seg sine respektive italienske dialekter sydfra. Den totale italienske språkandelen er nå på rundt 26 % og utgjør et flertall i fem av provinsens kommuner (Bolzano, Laives, Salorno, Bronzolo og Vadena). Før italieniseringen var andelen under 3 %, og hadde sitt maksimum tidlig på 1960-tallet med 34 %.
- Ladinsk tales utelukkende i Dolomittene. I de to dalene Gherdëina og Val Badia snakker 90 % av befolkningen hver sin ladinske dialekt. I provinsgjennomsnittet utgjør ladinskspråklige 4,5 % av Syd-Tirols befolkning. Dermed lever ca. 70 % av verdens anslagsvis 30 000 ladinsktalende i Syd-Tirol. Resten bor i Trentino og provinsen Belluno. Ladinsk er fremdeles ikke helt likestilt de to andre språkene i offisielle sammenhenger og i skolen.
Næring
[rediger | rediger kilde]Syd-Tirol er en veldig velstående provins. Målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger (31 000 €) blir de i Italia bare slått av Lombardia. De viktigste næringene i Syd-Tirol er landbruk, turisme, (kunst)håndverk og i økende grad også små og middelstore industri- og servicebedrifter.
En fjerdedel av provinsens areal er jordbruksareal, som fordeler seg som så (tall i prosent av totalarealet): 12 % setre og fjellslåtter, 10 % enger og beiter, 2 % åkrer, 2 % frukttrær og 1 % vinberg. Syd-Tirol produserer bl.a. 2 % av verdens epler, hovedsakelig i Vinschgau. Langs Etsch ligger Syd-Tirols «vingate», som er en av Italias minste vinregioner, men som produserer flere sorter vin med høy kvalitet. Mest kjent er kanskje hvitvinen Traminer og rødvinen Lagrein.
Politikk
[rediger | rediger kilde]
Syd-Tirols guvernør (Landeshauptmann/presidente) siden 2014 er Arno Kompatscher (SVP). Han leder provinsregjeringen (Landesregierung/giunta provinciale), som har elleve medlemmer. Regjeringen velges av provinsens parlament (Landtag/consiglio provinciale), som i sin tur er folkevalgt og har 35 seter. Parlamentets medlemmer er samtidig medlemmer i Trentino-Alto Adiges regionalråd.
Syd-Tirols folkeparti (SVP) har vært det desidert største partiet ved samtlige provinsvalg etter andre verdenskrig. Valgresultatene i 2013 var:
- Südtiroler Volkspartei: 45,7 % (17 seter)
- Die Freiheitlichen: 17,9 % (6 seter)
- Verdi-Grüne-Vërc: 8,7 % (3 seter)
- Süd-Tiroler Freiheit: 7,2 % (3 seter)
- Partito Democratico: 6,7 % (2 seter)
- Andre partier: tilsammen 13,8 % (4 seter)
Historie
[rediger | rediger kilde]- Utdypende artikkel: Tirols historie
Provinsen Bolzano ble i 1920 dannet av den nordlige halvparten av det tidligere fyrstegrevskapet Tirols område som ifølge St. Germain-traktatens bestemmelser hadde tilfalt Italia. Dermed tilsvarer Syd-Tirol omtrent til den delen av Tirol som lå syd for Alpenes hovedkam og vest for Sillian og var tysk- eller ladinsktalende. Unntakene var de tre ladinsktalende dalene Fascia, Anpëz og Fodom som ble slått til provinsene Trento resp. Belluno. Den italiensktalende delen av Tirol (dvs. Trentino) ble til provinsen Trento.
Etter at fascistene kom til makten i 1922 kom det til betydelig kulturell undertrykkelse av sydtirolerne, gjennom oversettelser av stedsnavn og familienavn til italiensk, og forbud mot tysk og ladinsk i bl.a. skoler og barnehager. Samtidig ble navnet Syd-Tirol forbudt og det italienske navnet Alto Adige innført, som hadde blitt funnet opp av fascisten Ettore Tolomei. Etter inngåelsen av alliansen mellom Tyskland og Italia i 1939 valgte en del sydtirolere å utvandre til Tyskland.
Etter annen verdenskrig ble det forhandlet frem en autonomistatus for Syd-Tirol (Gruber-De Gasperi-avtalen), men den ble bare delvis satt ut i livet. Den italienske innvandringspolitikken førte til sterk innvandring til Syd-Tirol fra fattige områder i Syd-Italia. Dette førte til motstand i den hjemlige befolkningen i Syd-Tirol, noe som i 1957 førte til starten på en væpnet motstandskamp. Syd-Tirols status var lenge gjenstand for forhandlinger mellom Italia og Østerrike, og drøftelser i FN, noe som munnet ut i at området i 1972 fikk vidtgående autonomi innenfor den italienske staten og de tre folkegruppenes rettigheter ble sikret. De siste årene er samarbeidet på tvers av landegrensene styrket, særlig gjennom Europaregionen Tirol.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://demo.istat.it/bil2018/index04.html; utgiver: Istituto nazionale di statistica.
- ^ «Geografiske namn: O–Å» Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine., Språkrådet.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) South Tyrol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Südtirol - Alto Adige – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Provinser i Trentino-Syd-Tirol | |||
|---|---|---|---|
 |  | ||