Fortannbein

Fortannbeina, premaxillene eller os præmaxillare er to små ansiktsknokler som utgjør en del av skalletaket som hos firbeinte virveldyr sitter helt fremst i hodeskallen. Hos mennesker og andre aper er fortannbeina normalt sammenvokst med overkjevebeinet.^[1] Som navnet antyder sitter fortennene festet i fortannbeinet. De aller fleste landlevende virvedyr har tenner festet i disse knoklene, med unntak av grupper som ikke har tenner slik som skilpadder, eller som mangler fortenner i overkjeven, slik som drøvtyggere og maurslukere. Alle tennene fra hjørnetennene og bakover sitter i os maxillare.

Navnet præmaxille kommer i to utgaver, klassisk latin med en æ-ligatur, og medisinlatin der ligaturen er erstattet av en ae eller forenklet til en enkel e, slik at navnet forekommer i ganske mange varianter.

I komparativ anatomi kalles knokkelen Os premaxillare, mens den menneskeanatomi kalles maxillare eller Os incivi. Den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe var den første som påpekte at fortenner finnes hos de fleste pattedyr, og knokkelen kalles derfor noen ganger Goethes knokkel eller Goethes bein.^[2]

Hos de tidligste panserpaddene og en del fisk finnes det ytterligere bein i snutepartiet ved siden av fortannbeinet. Fortannbeinet kalles i slike tilfeller også for intermaxillare eller os intermaxillare.^[2]

Fortannbeina er i utgangskpunktet et par hudbein som dannes over den øverste delen av den fremste gjellebuen under fosterutviklingen. denne gjellebuen går over i å bli kjeven, slik at de overste delene danner overkjeven, de nederste danner underkjeve. Neseåpningene ligger hos de fleste virveldyr klemt in mellom fortannbeina, nesebeina og overkjevebeina. Hos pattedyr og krokodiller er neseåpningen en enkelt sentral åpning mellom fortannbeina og nesebeina.^[3]

Fortannbeinet fortsetter inn i munnen bak fortennene og danner den framste delen av ganetaket.