[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Portugal i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Portugal
i Eurovision Song Contest
KringkasterRádio e Televisão de Portugal (RTP)
Nasjonal finaleFestival da Canção
Deltakelse
Deltatt54 ganger (45 finaler) per 2023
Første år1964
Beste resultatFørsteplass (2017)
Dårligste resultatSisteplass (1964, 1974, 1997, 2018)
Null poeng: (1964, 1997)
Eksterne lenker
Festival da Canção – offisiell side
Portugals side på eurovision.tv

Portugal debuterte i Eurovision Song Contest i 1964 og har deltatt 54 ganger. Portugal var fra 2006 til 2017 det landet som hadde deltatt flest ganger uten å vinne, og frem til 2017 var Portugals beste plassering en sjetteplass. I 2017 lyktes det omsider landet å vinne sin første seier, da Salvador Sobral vant konkurransen med balladen «Amar pelos dois». Portugal arrangerte derfor Eurovision Song Contest 2018. Portugal har kommet sist fire ganger: i debutåret 1964, i 1974, i 1997 og på hjemmebane i 2018. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Portugal kvalifisert seg til finalen 8 av 17 ganger.[1]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Det er den portugisiske statskringkasteren RTP som sender Eurovision Song Contest i Portugal, og som velger landets artist og sang til konkurransen. Landets bidrag har alltid blitt valgt gjennom den årlige, portugisiske sangkonkurransen Festival da Canção – tilsvarende norske Melodi Grand Prix.

Utdypende artikkel: Festival da Canção

Portugals debut kom i København i 1964, men kom helt sist uten poeng. Også resten av 1960-årene bød på lave plasseringer, og i 1970 valgte RTP å stå over konkurransen.

Lang vei til seier

[rediger | rediger kilde]

De neste ti årene ble langt bedre resultatmessig, og fem ganger kom Portugal på topp ti. Syvendeplassene i 1972 og 1980 var Portugals beste plasseringer helt fram til 1996, da Lúcia Moniz sang landet inn til en sjetteplass med «O meu coração não tem cor». Sangen fikk 12 poeng blant annet fra den norske juryen, og dette var Portugals beste plassering i Eurovision Song Contest frem til 2017.[2] Suksessen banet vei for en videre sang- og skuespillerkarriere for Moniz, både i og utenfor Portugal. Blant annet spilte hun den portugisiske hushjelpen Aurélia i juleklassikeren Love Actually.[3]

Etter 2000 har Portugal hatt liten suksess i konkurransen. I 2008 ble Vânia Fernandes nummer 13 av 25 i finalen, landets beste plassering på ti år. Siden EBU innførte semifinaler i Eurovision Song Contest i 2004 og frem til 2017 klarte Portugal å kvalifisert seg til finalen tre av elleve ganger.[1] I 2017 kom omsider landets første seier – på sitt 49. forsøk – da Salvador Sobral vant med «Amar pelos dois». Dette innledet en langt bedre periode for Portugal, som siden seieren kun har blitt slått ut av finalen ved én anledning, i 2019.

Fravær

[rediger | rediger kilde]

Siden debuten i 1964 har Portugal stått over konkurransen ved fem anledninger. Første gang var i 1970, da Portugal sammen med Norge, Sverige, Finland og Østerrike boikottet konkurransen i protest mot konkurransereglene og det faktum at fire land hadde delt seieren året før.[4]

Neste fravær kom i 2000, da Portugal måtte stå over konkurransen på grunn av dårlige plasseringer årene før. I 2002, 2013 og 2016 valgte RTP frivillig å stå utenfor konkurransen. Fraværet i 2002 ga plass til Latvia, som etter hvert endte opp med å vinne konkurransen dette året.[5][6]

Lúcia Moniz står bak Portugals nest beste plassering og spilte i filmen Love Actually.

Sangen som «veltet» et diktatur

[rediger | rediger kilde]

Da Portugal debuterte i konkurransen, var landet fremdeles et autoritært regime under ledelse av landets diktatoriske statsminister António de Oliveira Salazar. Også nabolandet Spania var i praksis et diktatur, og presse og demokratiforkjempere reagerte på at de to landene fikk delta i konkurransen. Under finalen i 1964 var Portugal involvert i en scenestorming, da en mann klarte å ta seg opp på scenen med en plakat som protesterte mot Salazar og den spanske diktatoren Franco. Hendelsen påvirket imidlertid ikke fremføringen av det portugisiske bidraget, siden den skjedde i pausen mellom det sveitsiske og belgiske bidraget.[7]

Ti år etter fikk Portugals Eurovision-bidrag på ny en politisk skygge over seg. Tross den delte sisteplassen ble sangen «E depois do adeus», sunget av Paulo de Carvalho, en viktig brikke i overgangen fra diktatur til demokrati i Portugal.[8] «E depois do adeus» ble brukt som ett av to kallesignal for å sette i gang Nellikrevolusjonen i Portugal. Da sangen ble spilt på portugisisk radio klokken 22.55 om kvelden 24. april 1974, var dette et signal til opprørerne om å forberede kuppet for å velte det sittende regimet i Lisboa.[9]

Sangen «Grândola, Vila Morena», spilt av den bannlyste folkemusikeren Zeca Afonso, ble spilt på radio halvannen time senere. Denne sangen var et signal om at kuppet var i gang, og at kuppmakerne hadde begynt å ta kontroll over strategiske institusjoner i landet. I løpet av et døgn lyktes det kuppmakerne å velte diktaturet, og Portugal kunne starte overgangen til demokrati. I boken Official History of The Eurovision Song Contest kommenterer forfatter John Kennedy O'Connor at «E depois do adeus» er det eneste Eurovision-bidraget «som faktisk har startet en revolusjon».[10] Hendelsen ble markert med en egen kortfilm under den andre semifinalen i 2018, da Portugal arrangerte konkurransen.[11]

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Portugals deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[1]

  Vinner
  Andreplass
  Tredjeplass
  Sisteplass
År Artist Tittel Norsk oversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1964 António Calvário «Oração» Bønn 13 0 Ingen semifinaler
1965 Simone de Oliveira «Sol de inverno» Vintersol 13 1
1966 Madalena Iglésias «Ele e ela» Han og hun 13 6
1967 Eduardo Nascimento «O vento mudou» Vinden har snudd 12 3
1968 Carlos Mendes «Verão» Sommer 11 5
1969 Simone de Oliveira «Desfolhada portuguesa» Portugisisk innhøsting 15 4
1970 Deltok ikke
1971 Tonicha «Menina do alto da serra» Jenta på toppen av fjellet 9 83
1972 Carlos Mendes «A festa da vida» Livets fest 7 90
1973 Fernando Tordo «Tourada» Azorisk tyrefekting 10 80
1974 Paulo de Carvalho «E depois do adeus» Og etter adjøet 14 3
1975 Duarte Mendes «Madrugada» Morgengry 16 16
1976 Carlos do Carmo «Uma flor de verde pinho» En blomst fra en grønn furu 12 24
1977 Os Amigos «Portugal no coração» Portugal i mitt hjerte 14 18
1978 Gemini «Dai li dou» – 17 5
1979 Manuela Bravo «Sobe, sobe, balão sobe» Stig, stig, ballong – stig 9 64
1980 José Cid «Um grande, grande amor» En stor, stor kjærlighet 7 71
1981 Carlos Paião «Playback» – 18 9
1982 Doce «Bem bom» Veldig bra 13 32
1983 Armando Gama «Esta balada que te dou» Denne balladen som jeg gir deg 13 33
1984 Maria Guinot «Silêncio e tanta gente» Stillhet og så mange folk 11 38
1985 Adelaide Ferreira «Penso em ti, eu sei» Tenker på deg, jeg vet 18 9
1986 Dora «Não sejas mau para mim» Ikke vær så sint på meg 14 28
1987 Nevada «Neste barco à vela» I denne seilbåten 18 15
1988 Dora «Voltarei» Jeg kommer igjen 18 5
1989 Da Vinci «Conquistador» Erobrer 16 39
1990 Nucha «Há sempre alguém» Det er alltid noen 20 9
1991 Dulce Pontes «Lusitana paixão» Lusitansk lidenskap 8 62
1992 Dina «Amor d'água fresca» Ferskvannskjærlighet 17 26
1993 Anabela «A cidade (até ser dia)» Byen (til daggry) 10 60 Direktekvalifisert
1994 Sara Tavares «Chamar a música» Kall på musikken 8 73 Ingen semifinaler
1995 Tó Cruz «Baunilha e chocolate» Vanilje og sjokolade 21 5
1996 Lúcia Moniz «O meu coração não tem cor» Mitt hjerte har ingen farge 6 92 18 32
1997 Célia Lawson «Antes do adeus» Før adjøet 24 0 Ingen semifinaler
1998 Alma Lusa «Se eu te pudesse abraçar» Om jeg kunne omfavne deg 12 36
1999 Rui Bandeira «Como tudo começou» Hvordan alt begynte 21 12
2000 Deltok ikke
2001 MTM «Só sei ser feliz assim» Kan bare være lykkelig slik 17 18
2002 Deltok ikke
2003 Rita Guerra «Deixa-me sonhar (só mais uma vez)» La meg drømme (bare én gang til) 22 13
2004 Sofia Vitória «Foi magia» Det var magi Ikke kvalifisert 15 38
2005 2B «Amar» Å elske 17 51
2006 Nonstop «Coisas de nada (Gonna Make You Dance)» Meningsløse ting (Skal få deg til å danse) 19 26
2007 Sabrina «Dança comigo» Dans med meg 11 88
2008 Vânia Fernandes «Senhora do mar (Negras águas)» Havets kvinne (Svarte hav) 13 69 2 120
2009 Flor-de-Lis «Todas as ruas do amor» Alle kjærlighetens gater 15 57 8 70
2010 Filipa Azevedo «Há dias assim» Det er dager som disse 18 43 4 89
2011 Homens da Luta «A luta é alegria» Kampen er glede Ikke kvalifisert 18 22
2012 Filipa Sousa «Vida minha» Livet mitt 13 39
2013 Deltok ikke
2014 Suzy «Quero ser tua» Jeg vil være din Ikke kvalifisert 11 39
2015 Leonor Andrade «Há um mar que nos separa» Det er et hav som skiller oss 14 19
2016 Deltok ikke
2017 Salvador Sobral «Amar pelos dois» Elske for oss begge 1 758 1 370
2018 Cláudia Pascoal «O jardim» Hagen 26 39 Direktekvalifisert
2019 Conan Osíris «Telemóveis» Mobiltelefoner Ikke kvalifisert 15 51
2020 Elisa «Medo de sentir» Redd for å føle Konkurransen avlyst
2021 The Black Mamba «Love Is on My Side» Kjærligheten er på min side 12 153 4 239
2022 Maro «Saudade, saudade» Lengsel, lengsel 9 207 4 208
2023 Mimicat «Ai coração» Åh, hjerte! 23 59 9 74
2024 Iolanda «Grito» Skrik

Stemmehistorikk

[rediger | rediger kilde]

Poengene under gjelder kun finaler fra Portugals debut i 1964. Poeng gitt og mottatt i semifinaler er ikke inkludert. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[12]

Poeng fra Portugal i finaler 1964–2023
Rang Land Poeng
1 Spanias flagg Spania 256
2 Italias flagg Italia 237
3 Storbritannias flagg Storbritannia 192
4 Tysklands flagg Tyskland 185
5 Frankrikes flagg Frankrike 164
Poeng til Portugal i finaler 1964–2023
Rang Land Poeng
1 Frankrikes flagg Frankrike 221
2 Spanias flagg Spania 198
3 Sveits’ flagg Sveits 156
4 Nederlands flagg Nederland 112
5 Norges flagg Norge 84

Eurovision Song Contest i Portugal

[rediger | rediger kilde]
År Sted Arena Programledere
2018 Lisboa Altice Arena Catarina Furtado, Daniela Ruah, Filomena Cautela og Sílvia Alberto

Kommentatorer og poengopplesere

[rediger | rediger kilde]
År Kommentator Poengoppleser
1963 Federico Gallo Portugal deltok ikke
1964 Gomes Ferreira Maria Manuela Furtado
1965
1966 Henrique Mendes
1967
1968 Fialho Gouveia
1969 Henrique Mendes
1970 Portugal deltok ikke
1971 Ingen poengopplesere
1972
1973 Artur Agostinho
1974 Henrique Mendes
1975 Júlio Isidro Ana Zanatti
1976 Ana Zanatti
1977
1978 Eládio Clímaco
1979 Fialho Gouveia João Abel da Fonseca
1980 Eládio Clímaco Teresa Cruz
1981 Margarida Andrade
1982 Fialho Gouveia
1983 Eládio Clímaco João Abel Fonseca
1984 Fialho Gouveia Eládio Clímaco
1985 Eládio Clímaco Maria Margarida Gaspar
1986 Fialho Gouveia Margarida Andrade
1987 Maria Margarida Gaspar Ana Zanatti
1988 Margarida Andrade Maria Margarida Gaspar
1989 Ana Zanatti Margarida Andrade
1990 Ana do Carmo João Abel Fonseca
1991 Maria Margarida Gaspar
1992 Eládio Clímaco Ana Zanatti
1993 Isabel Bahia Margarida Mercês de Mello
1994 Eládio Clímaco Isabel Bahia
1995 Ana do Carmo Serenella Andrade
1996 Maria Margarida Gaspar Cristina Rocha
1997 Carlos Ribeiro
1998 Rui Unas Lúcia Moniz
1999 Manuel Luís Goucha
2000 Eládio Clímaco Portugal deltok ikke
2001 Margarida Mercês de Mello
2002 Portugal deltok ikke
2003 Margarida Mercês de Mello Helena Ramos
2004 Eládio Clímaco Isabel Angelino
2005
2006 Cristina Alves
2007 Jorge Gabriel Francisco Mendes
2008 Isabel Angelino Teresa Villa-Lobos
2009 Hélder Reis Helena Coelho
2010 Sérgio Mateus Ana Galvão
2011 Sílvia Alberto Joana Teles
2012 Pedro Granger
2013 Sílvia Alberto Portugal deltok ikke
2014 Joana Teles
2015 Hélder Reis Suzy
2016 Portugal deltok ikke
2017 José Carlos Malato og Nuno Galopim Filomena Cautela
2018 Nuno Galopim og Hélder Reis Pedro Ricardo Pacheco Fernandes
2019 Nuno Galopim og José Carlos Malato Inês Lopes Gonçalves
2021 Elisa Silva[13]
2022 Nuno Galopim Pedro Tatanka
2023 José Carlos Malato og Nuno Galopim[14] Maro[15]

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Portugal – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  2. ^ «Eurovision Song Contest 1996 – poeng til og fra Portugal». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  3. ^ Dusty Baxter-Wright (16. desember 2016). «FYI, this Love Actually actress competed in Eurovision once». Cosmopolitan. Besøkt 23. desember 2016. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 1970». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  5. ^ Giannis Argyriou (7. oktober 2015). «Portugal will not participate in Eurovision 2016». EuroVisionary.com. Besøkt 23. desember 2016. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 2002». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 1964». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  8. ^ «ESC History: How a Eurovision Song Started a Revolution». The Eurovision Times. 29. juni 2012. Besøkt 23. desember 2016. 
  9. ^ Davison, Phil (25. april 1994). «Carnation Revolution withers: Phil Davison finds the new Portugal a let-down for the men who won it freedom 20 years ago». The Independent. 
  10. ^ O'Connor, John Kennedy (2007). The Eurovision Song Contest – The Official History. Storbritannia: Carlton Books. ISBN 978-1-84442-994-3. 
  11. ^ «NRK TV - Se Eurovision Song Contest» (på norsk). Besøkt 13. mai 2018. 
  12. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 1. juni 2023.  Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Portugal» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
  13. ^ «Portugal já escolheu os comentadores e porta-voz para a Eurovisão 2021». Festival da Canção (på portugisisk). Besøkt 21. mai 2021. 
  14. ^ Grace, Emily (27. april 2022). «🇵🇹 Portugal: José Carlos Malato and Nuno Galopim Revealed as Eurovision 2023 Commentators». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 27. april 2022. 
  15. ^ Granger, Anthony (12. mai 2023). «🇵🇹 Portugal: Maro Returns as Spokesperson for Eurovision 2023». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 12. mai 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Portugal_i_Eurovision_Song_Contest&oldid=24324008»