Skjálfandi
Skjálfandi er en bukt nord på Island. Navnet betyr «skjelvende» på norsk og kan referere til jordskjelv som oppstår ganske ofte i området. Dei fleste jordskjelvne er derimot for svake til at de kan merkest.
Bukten ble opprinnelig dannet av isbreer og to elver munner ut i den: Skjálfandafljót, som er en breelv og Laxá som er en ferskvannselv. Laxá er kjent for laksen som finns her (lax betyr laks på norsk) og deler av elven er vernet av Ramsar-konvensjonen.
Det største stedet i Skjálfandi er Húsavík, som ligger på andre siden for Kinnarfjöll, fjellkjeden på andre sida av bukten og som er dekket av snø året rundt. Den høyeste toppen her er på rundt 1 100 meter. Som de fleste fjell på Island har de vulkansk opprinnelse.
Bukten er kjent for de mange hvalartene som stundom held til her. Det er lettest å observere disse på hvalsafari fra Húsavík.
Den svenske vikingen Gardar Svavarsson var den første europeeren som bosette seg på Island, rundt 860. Han bygde et hus Skjálfandi, men var her bare ett år før han forlot Island igjen.