Sink
- For musikkinstrumentet: se sink
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Sink | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Sink | ||
| Symbol | Zn | ||
| Atomnummer | 30 | ||
| Utseende | blågrått | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 12 | ||
| Periode | 4 | ||
| Blokk | d | ||
| Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 65,409 u | ||
| Empirisk atomradius | 135 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 142 pm | ||
| Kovalent atomradius | 131 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar] 3d10 4s2 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 2 | ||
| Oksidasjonstilstander | +2 (amfotært) | ||
| Krystallstruktur | heksagonal | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 419,58 °C / 692,73 °K | ||
| Kokepunkt | 907 °C / 1180 °K | ||
| Molart volum | 9,16 · 10−6 m³/mol | ||
| Tetthet | 7 140 kg/m³ | ||
| Hardhet | 2,5 (Mohs skala) | ||
| Fordampningsvarme | 115,30 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 7,32 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 10 Pa ved 670 °K | ||
| Lydfart | 3 850 m/s ved 25 °C | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,65 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 390 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 16,9 · 106 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 116 W/(m · K) | ||
Sink er et grunnstoff med atomsymbol Zn (av tysk Zink) og atomnummer 30.
Historie
[rediger | rediger kilde]Som en komponent i messing var sink allerede kjent av grekerne og romerne i tiden før vår tidsregning og muligens tidligere. Messing ble fremstilt ved å varme opp sinkblende eller sinkspat med kull og kobber. Den første fremstilling av sink antas å ha funnet sted i Persia på 500-tallet, senere også i India og Kina ca. år 1000. Den første masseproduksjonen av sink er kjent fra India og Kina i 1750. I Europa ble sink først kjent på 15- til 1600-tallet. I 1746 fant den tyske kjemikeren Andreas Sigismund Marggraf at sink kan fremstilles ved å varme opp sinkspat uten at luft er til stede og destillere av sinken. Sinkproduksjonen startet på 1800-tallet i Europa.
Navnet sink kommer fra tysk zinke som betyr spiss (på grunn av sinks spisse krystaller).
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Sink er et moderat reaktivt blågrått innskuddsmetall som korroderer i fuktig luft. Det brenner med en sterk blågrønn flamme og avgir sinkoksid-damper i prosessen. Det reagerer med syrer, baser og andre ikke-metaller. Mellom 100 og 210 °C er sink formbart og kan lett smis i forskjellige former. Over 210 °C blir det imidlertid sprøtt og vil pulveriseres hvis det blir forsøkt smidd. Sink er ikke magnetisk.
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Naturlig forekommende sink består av 5 isotoper hvorav 4 er stabile: 64Zn (48,63 %), 66Zn (27,9 %), 67Zn (4,1 %) og 68Zn (18,75 %), og 1 er ustabil (og dermed radioaktiv): 70Zn (0,62 %) med halveringstid 5 • 1014 år. I tillegg 25 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er 65Zn med halveringstid 244,26 døgn, 72Zn med halveringstid 46,5 timer, 69m1Zn med halveringstid 13,76 timer, 62Zn med halveringstid 9,186 timer og 71m1Zn med halveringstid 3,96 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]
CAS-nummer: 7440-66-6
Forekomst
[rediger | rediger kilde]
Sink er et uedelt metall og forekommer derfor aldri fritt i naturen. Sink inntar 23.-plassen over de mest utbredte grunnstoffer på Jorden og finnes i form av en rekke mineraler, blant annet sinkblende, sinkspat (smithsonitt), hemimorfitt og franklinitt. I kommersiell sammenheng utvinnes sink hovedsakelig fra sinkblende som også inneholder omkring 10 % jern. Sinkgruver finnes i alle deler av verden, men de største produsenter er Australia, Canada, Kina, Peru og USA.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Sink brukes i støpte komponenter, som offeranoder, særlig på skip og båter hvor det forekommer jern, kobber og aluminium. Fordi sink er det minst edle av disse metallene, angripes det i stedet for de andre av galvanisk korrosjon. Sink benyttes til galvanisering og varmforzinking av stål (korrosjonsbeskyttelse), og er også mye brukt som et element i legeringer, blant annet i messing (sink/kobber) og i aluminiumlegeringer. Ståltråder i ståltau er ofte belagt med sink.
Som utvalset i plateform har sink vært brukt til mange formål, som støtte for orgelpiper i kirkeorgel og som trykkplater i grafiske industri. I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment.
Sinkoksid er mye brukt i tannmedisin som del av sinkoksid-eugenol-blandinger (eng. zink oxide eugenol - ZOE) brukt i midlertidige fyllinger. Fyllmassen blir i dag ofte forsterket med polymer for å oppnå en mer holdbar hardhet.[2]
Biologisk betydning
[rediger | rediger kilde]
Sink er viktig i kostholdet, som mineral for kroppen. Og er en del av mange enzym. Sink finnes naturlig i kjøtt- og kornprodukter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for sink Arkivert 23. august 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Iden, Ole; Bårdsen, Asgeir; Fristad, Inge (2009). «Temporære materialer og lekkasje i forbindelse med endodontisk behandling». Tannlegetidende. 15-2009. «Forsterkede sinkoksid-eugenolsementer har stor utbredelse som temporært materiale. Resinforsterkningen av materialet gjør at sementen får øket kompresjons- og slitestyrke, og høyere hardhet (8, 26)»