Severia

Severia (gammel østslavisk: Сѣверія, russisk: Северщина, Seversjtsjina; ukrainsk: Сіверія eller Сіверщина, Siveria eller Siversjtsjyna, polsk Siewierszczyzna) er en historisk region nord i Ukraina og sørvest i Russland, rundt byen Novhorod-Siverskyj (tidligere Novgorod-Severskij), på grensen mellom Russland og Ukraina.

Regionen har fått navn etter severianerne, et østslavisk folk som bosatte området henimot år 1000. De viktigste bosetningene deres er blant andre det som i dag er byene Novkhorod-Siverskyj, Tsjernihiv (Tsjernigov), Putyvl (Putivl), Khlukhiv (Glukhov), Liubetsj, Kursk, Rylsk, Sevsk og Brjansk.

Severianerne støttet khazarene og øst-polanerne og ble erobret av Oleg av Novgorod, som innlemmet landområdet deres i det nye fyrstedømmet Kievriket. Under Jaroslav den vise (1019–1054) hadde severierne mistet mye av sitt særpreg, områdene i Severia langs den øvre delen av elven Desna kom under Tsjernikhivs kontroll.

I 1096 opprettet Oleg av Tsjernigov det store severiske fyrstedømme, som strakk seg med sine øvre deler til Oka. Fram til slutten av hundreåret var fyrstedømmet en bufferstat mot angrep fra kiptsjaker. Etter mongolinvasjonen av Russland falt fyrstedømmet i grus, men klarte seg intakt gjennom tatarinvasjonene. En kjenner lite til Severia i denne perioden på 1200- og 1300-tallet på grunn av få skriftlige kilder. På 1400-tallet tok Storhertugdømmet Litauen over området. Etter at de tapte slaget ved Vedrosja, gekk det severiske fyrstedømmet til Storfyrstedømmet Moskva, og var en del av Det russiske rike i flere hundreår, bortsett fra en kort periode mellom 1618 og 1648, da det var innlemmet i Det polsk-litauiske samvelde etter Deulinoavtalen (1618).

På 1700-tallet opprettet hetmaner av Ukraina bosteder i byene Baturyn, Khlukhiv og Potsjep. Sørlig Khlukhiv utviklet seg til et veritabelt senter for Ukraina på 1700-tallet.

Etter Oktoberrevolusjonen ble Severia, med mye ukrainsk arkitektur og folk, delt mellom de sovjetiske republikkane Ukrainsk SSR og Russisk SFSR og området ble dermed delt i to.

Fra 1500-tallet utviklet det seg en særegen severiansk stil innen ikonmalingen. Den var sterkt preget av konservative bysantiske specimen som så langt hadde dominert i Storfyrstedømmet Moskva. Severianske ikoner er preget av indre tilbakeholdenhet, strenghet og asketisme. Disse trekkene overlevde barokken: volum og emosjon var nesten fraværende.

• Golubovsky Peter V. (1881) History Seversk to half of the 14th century — История Северской Земли до половины XIV столетия at Runivers.ru i DjVu-format
• Siversk principality in the Encyclopedia of Ukraine
• Siverianians in the Encyclopedia of Ukraine