Schloss Köpenick
| Schloss Köpenick | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Tyskland[1] | ||
| Sted | Treptow-Köpenick | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Rutger van Langevelt Johann Arnold Nering[2] | ||
| Stilretning | Barokkarkitektur | ||
| Kart | |||
 Schloss Köpenick 52°26′38″N 13°34′22″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (de) | ||
Schloss Köpenick er et slott i barokkstil i bydelen Treptow-Köpenick i Berlin.
Beliggenhet
[rediger | rediger kilde]Slottet ligger på en øy i elven Dahme hvor denne munner ut i Spree. Øya er forbundet med en bro til fastlandet.
Slott
[rediger | rediger kilde]Tidlig historie
[rediger | rediger kilde]Den senere slottsøya var allerede meget tidlig befolket og er ved siden av Spandau og Cölln et av de tidligste bosetningsområdene i dagens Berlin. Her befant det seg slaviske festningsanlegg og en slavisk borg ble bygget i det 8. eller 9. århundre. Flere andre bygninger lå på øya, bl.a. en kastellborg fra senmiddelalderen.
Renessanse-jaktslott
[rediger | rediger kilde]Etter ødeleggelsen av den gamle borgen, oppførte kurfyrst Joachim II av Brandenburg i 1558 et jaktslott i renessansestil. Det bestod av to hovedfløyer og to forsvarsmurer. Arbeidet ble ledet av arkitekten Wilhelm Zacharias.
Etter Joachims død (1571) brukte kong Gustav II Adolf av Sverige slottet under tredveårskrigen.
Barokkslott
[rediger | rediger kilde]Slottet ble utvidet fra 1677 for Fredrik III av Brandenburg, den senere prøyssiske konge Fredrik I. Den hollandskfødte arkitekten Rutger van Langervelt stod for arbeidet. Den nordlige paviljongen ble oppført mellom 1679 og 1682. Arkitekten Johann Arnold Nering etterfulgte Langervelt 1684 og oppførte bl.a. næringsfløyen og den protestantiske slottskirken (innviet 6. januar 1685), samt hoffporten (1682). Fredrik bodde i slottet sammen med sin hustru Elisabeth Henriette av Hessen-Kassel, som hadde tatt initiativet til å få bygget slottskirken.
I de følgende årene planla man en utvidelse med en tredje fløy. Den nordlige paviljongen ble bygget om og en sydlig paviljong ble oppført. Slottet fikk dermed sin nåværende form og stod ferdig i 1690.
De to porthusene ble bygget 1804–1806.
I 1938 foretok Wilhelm Unverzagt en arkeologisk undersøkelse av slottet, og avdekket dets opprinnelige fundamenter.
Slottet ble under og etter krigen brukt for kunstutstillinger og ble museum i 1963. I 1994 begynte omfattende restaueringsarbeider, som ble ferdigstilt i 2004. Schloss Köpenick disponeres idag av Kunstgewerbemuseum (Berlin kunstindustrimuseum). En rekke uvurderlige skatter tilhørerende Stiftung Preußischer Kulturbesitz stilles ut på slottet.
I den østlige hovedbygningen og i nærheten av kirken er det en restaurant.
Slottspark
[rediger | rediger kilde]Barokkhave
[rediger | rediger kilde]Omkring 1690 ble det anlagt en barokkhave sør for slottet.
Landskapspark
[rediger | rediger kilde]Slottsparken ble i liten grad vedlikeholdt og grodde stadig til etter hertuginne Henriette Marie av Württemberg-Tecks død i 1782. Fra 1804 ble den barokke slottshaven omskapt til landskapspark av riksgreve Friedrich Wilhelm Karl von Schmettau. Etter grevens død gikk parken tilbake til kronen og grodde til igjen.
Mellom 1963–1964 ble parken nyanlagt. I sommermånedene benyttes den ofte til konserter og andre arrangementer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 12309, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ Corpus of Baroque Ceiling Painting in Germany[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Schloss Köpenick – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Schloss Köpenick – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Gunnar Nath: Bodendenkmalpflege Schloss Köpenick. Denkmalpflege vor Ort. Senatsverwaltung für Stadtentwicklung Berlin.
