Planetsystem

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.^[1][2] Solen, sammen med dens planetsystem som inkluderer jorden, er kjent som solsystemet.^[3][4]

I de senere årene har man i jordens nærhet oppdaget et hundretall stjerner som utfører bevegelser som sannsynligvis innebærer at stjernen har en eller flere større planeter som går i bane. Frem til 9. februar 2010 var 429 planeter utenfor solsystemet, såkalte eksoplaneter, blitt identifisert.

Det antas at de aller fleste stjernene i Melkeveien og i øvrige galakser er omgitt av planeter. Imidlertid har man hittil antatt at det er vanskeligere for jordlike planeter å dannes i stjernesystem som består av mer enn én stjerne. Man tror også at eventuelle planeter i slike system trolig har så uregelmessige baner at klimaet blir for ustabilt for avanserte livsformer.

Planetsystemer er generelt antatt å dannes som en del av den samme prosessen som resulterer i stjernedannelser. Noen tidlige teorier involverte en annen stjerne som passerte nær Solen og trakk materiale ut fra den, for så å koalesere og danne planeter. Imidlertid er sannsynligheten for en slik nær kollisjon nå antatt å være alt for lav til å gjøre dette til en levedyktig modell. Aksepterte teorier i dag hevder at en protoplanetarisk skive dannes av gravitasjonell kollaps av en molekylsky, og deretter utvikler seg til et planetsystem ved hjelp av kollisjoner og gravitasjon.^[5]

Enkelte planetsystemer kan imidlertid dannes på andre måter. Planeter som går i bane rundt pulsarer – stjerner som avgir periodiske skurer med elektromagnetisk stråling – har blitt oppdaget av de små variasjonene de forårsaker i disse skurene. Pulsarer dannes i voldsomme supernova-eksplosjoner, og et normalt solsystem kunne umulig ha overlevd en slik eksplosjon – planetene ville enten fordampe, bli skjøvet ut av sine baner på grunn av massene med gass fra eksplosjonen, eller fordi massetapet i den sentrale stjernen ville føre til at den mistet sin gravitasjonelle påvirkning på planetene. En teori er at en tidligere stjernefølgesvenn var nesten fullstendig fordampet på grunn av supernova-eksplosjonen, og etterlot seg legemer i planetstørrelser. Alternativt kan planeter dannes i akkresjonsskiven som omgir pulsarer.^[6]

Solsystemet består av jorden og de jordlike planetene Merkur, Venus og Mars samt gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, sammen med utallige andre mindre objekter; først og fremst i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, i Kuiperbeltet utenfor Neptun, og i Oorts sky ved grensen mot det interstellare rommet. Pluto, det første oppdagede objektet i Kuiper-beltet, har tidligere også blitt regnet som en planet, men etter oppdagelsen av flere Kuiper-legemer i omtrent samme størrelse, ble det i 2006 bestemt at Pluto skulle klassifiseres som en dvergplanet.

• Opplysninger om antall planeter
• Planetscapes
• Solar System That Looks Like Ours Finally Found
• Celestia Open Universe