Sotho
| Sotho | |||
|---|---|---|---|
| Sesotho | |||
 | |||
| Brukt i | Sør-Afrika,[1] Lesotho[2] | ||
| Antall brukere | 6 025 000[3] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Niger-kongo-språk Atlantisk Volta-kongo-språk Benue-kongo-språk Bantuspråk Egentlige bantuspråk Sentrale C Sotho-tswana Sotho-tswana-språk Sothospråk Sotho | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Lesotho Sør-Afrika | ||
| Normert av | Pan South African language board | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | st | ||
| ISO 639-2 | sot | ||
| ISO 639-3 | sot | ||
| Glottolog | sout2807 | ||
 Wikipedia på sotho Sotho på Wiktionary | |||
Sotho (sotho: Sesotho) eller sørsotho (sotho: Sesotho sa Boroa) er et bantuspråk som snakkes i Lesotho og Sør-Afrika. I Lesotho, hvor det er offisielt språk sammen med engelsk, dominerer språket fullstendig, og i Sør-Afrika, hvor det er ett av tolv offisielle språk, tales det av 7,6 % av befolkningen (64,2 % i provinsen Freistata). Totalt tales språket av mellom seks og sju millioner mennesker.
Klassifisering
[rediger | rediger kilde]
Sotho er et bantuspråk og er en del av den større sotho-tswana-språkgruppen. Sotho-tswana-gruppen har tre grener: sotho eller sørsotho (som er det denne artikkelen viser til), nordsotho eller pedi, som man snakker nord i Sør-Afrika, og setswana, som man snakker både i Sør-Afrika og i Botswana.
Litteraturhistorie
[rediger | rediger kilde]Folkefortellinger
[rediger | rediger kilde]Legender
[rediger | rediger kilde]Legender eller ditshomo er samlinger av historiske og nesten glemte hendelser, og det er ofte vanskelig å skille mellom fiksjon og sannhet i denne sjangeren. De som kanskje er mest kjente er legendene om en helten Senkatana og den menneskeetende Dimo. Legender av denne typen ble først nedskrevet av Rev E. Jacollett og gitt ut i to samlinger. Den første samlinga kom ut i 1909, og den andre samlinga ble gitt ut i 1911 under navnet Litsomo tsa Basotho (Basothofolkets legender).
Fabler
[rediger | rediger kilde]Fabler er fortellinger som har dyr i hovedrollene og som er ment å være belærende. Eksempel på fabel (den norske versjonen er fritt oversatt):
| THE LAZY ROCK-RABBIT
Once upon a time, on a very rainy day, when all the animals had been invited to go and receive their tails – if they wished to have any – they went in great numbers to the place appointed to try them on. The lazy rock-rabbit (dassie), however, thought it was too wet for him to venture out of his cosy warm hole. So he sat there looking at the others as they passed by, and called out to each one, "Here, friend, do bring my tail for me as you come back." When they returned, all adorned with their beautiful tails, some long, some short, some bushy, some smooth, no tail was brought to the lazy rock-rabbit and he was left without one forever. |
DEN LATE PIPEHAREN
Det var en gang, på en veldig regnfull dag, at alle dyr hadde blitt invitert til å komme for å motta halene sine – dersom de ville ha noen da. De gikk til stedet de hadde blitt tilkalt til for å prøve halene. Den late pipeharen (dassie) derimot, mente det var alt for vått for ham å begi seg ut av det koselige og varme harehiet sitt. Derfor satt pipeharen og så ut på de som gikk forbi. Han ropte til hvert dyr "Hei, der! Ta med halen min for meg når du drar tilbake." Dyrene kom etterhvert tilbake, alle utsmykket med sine nye pene haler, noen var lange, noen var korte, noen var buskete, noen var glatte. Men det var ingen som hadde tatt med noen hale til den late pipeharen, og han forble haleløs for all tid. |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - South Africa». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Lesotho». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Ethnologues tall fra 2001