Nesebein
| Nesebein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| MeSH | Nasal Bone | ||
| TA98 | A02.1.10.001 | ||
| TA2 | 748 | ||
| FMA | 52745 | ||
Nesebeinet, os nasale består av to små knokler som ligger på hver side av den øverste delen av nesa, med en søm langs neseryggen. De møter pannebeinet i en vinkel i neserota. Ved øyet ligger de an mot overkjevebeinet på hver side og mot nesehullet nederst.[1]
Nesebeinet og neseåpningen
[rediger | rediger kilde]Hos menneske og andre pattedyr er nesebeinet tvert avsluttet i nederkant slik at det dannes en neseåpning mellom nesebeina og overkjeven, og den nederste halvdelen av nesa er stivet opp av en utløper av nesebrusken. Hos krypdyr, fugler og amfibier fortsetter nesebeina videre framover til de møter premaxillene, og neseåpningene ligger på siden av nesebeinet, mellom nesebeina, premaxillene og maxillene.[2]
Menneskets nesebein er svært variable i form og størrelse, og er en viktig bidragsyter til variasjonen og personlige trekk i ansiktet. Nesebeinet er en av de viktigste markørene når man skal rekonstruere ansikter fra hodeskaller.[3] Hos tropiske folkeslag er nesebeina relativt flate og ligger nesten i flukt med ansiktet. Folkeslag som et tilpasset et kaldere klima har ofte sterkt hvelvede nesebein, slik at de får en høy og gjerne lang nese. Hos enkelte grupper forekommer også en distinkt vinkel nederst på nesebeinet, hvilket gir en såkalt «ørnenese».[4]
Nesebeinet og skalletaket
[rediger | rediger kilde]Nesebeinet er en del av skalletaket og er dannet som hudbein. Det er det andre paret av en serie parrede knokler som dekket hjernekassa hos de første panserpaddene og er modifisert og slått sammen med andre knokler hos senere firbeinte virveldyr. Hos panserpadder er denne serien:[2]
- Premaxillene eller fortannbeinet, aller fremst
- Nesebeina
- Pannebeina (parrede hos de fleste firbeinet virveldyr)
- Issebeina
- Postparietale-knoklene, en del av issebeina hos fugler og bakhodebeinet hos pattedyr.[5]
Nesebeina er langt større og dominerende hos de fleste firbeinte virveldyr, siden den midte delen av ansiktet er sterkt redusert hos mennesker og andre aper. Hos skilpadder mangler nesebeina helt eller neste helt, og funksjonen er tatt over av prefrontalbeinet (mangler hos pattedyr) som strekker seg fra øyehulen og ned til neseboret på hver side.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Anatomy diagram: 34256.000-1». Roche Lexicon - illustrated navigator. Elsevier. Arkivert fra originalen 1. januar 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. januar 2014. Besøkt 30. oktober 2017.
- ^ a b c Romer, Alfred Sherwood (1977). The Vertebrate Body. Philadelphia, PA: Holt-Saunders International. s. 217–241. ISBN 0-03-910284-X.
- ^ «Forensic Facial Reconstruction». Writen in Bone. Smithsonian National Museum of Natural History. 2009. Besøkt 31. oktober 2017.
- ^ Vidarsdottir, Una Strand (2002). «A geometric morphometric study of regional differences in the ontogeny of the modern human facial skeleton+». Journal of Anatomy. 201 (3): 211–229. doi:10.1046/j.1469-7580.2002.00092.x. Besøkt 31. oktober 2017.
- ^ Maddin, Hillary C. (2016). «Homology of the cranial vault in birds: new insights based on embryonic fate-mapping and character analysis». Royal Society Open Science. 3 (8): 160356. doi:10.1098/rsos.160356. Besøkt 31. oktober 2017.