[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Nordstjerneordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nordstjärneorden»)
Ordenstegn for Nordstjerneordenen med bånd av gammel modell
Ordensstripe for Nordstjerneordenen i farger av ny modell
Nordstjerneordenens kjede og stjerne. Fra Maximilian Gritzners oppslagsverk om ordener (1893).
Ordensstjerne for Nordstjerneordenen tildelt Peter Christophersen, utstilt i Frammuseet i Oslo.

Nordstjerneordenen (svensk: Nordstjärneorden) er en svensk orden. Den ble opprettet 23. februar 1748 av kong Fredrik I for belønning av statsborgerlige fortjenester, embets- og tjenestevirke, samt akademisk, kunstnerisk og teknologisk innsats. Den kunne tildeles både svenske borgere og utlendinger, men fra 1975 tildeles den bare svenske kongelige og utenlandske borgere. Kongen er ordenens stormester.

Nordstjernen var en av tre ridderordner som ble opprettet i Sverige i 1748. De andre var Serafimerordenen og Sverdordenen. I 1772 kom Vasaordenen til.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Ved innstiftelsen hadde Nordstjerneordenen to grader, begge med begrenset medlemskap.

Også antallet grader ble utvidet. I 1844 kom storkorsgraden til og i 1873 ble kommandørgraden delt i to klasser. I 1975 ble også riddergraden delt i to klasser. Nordstjerneordenen er dermed i dag inndelt i fem trinn:

  • storkorskommandør (kommendör med stora korset)
  • kommandør av første klasse (kommendör av första klass)
  • kommandør (kommendör)
  • ridder av første klasse (riddare av 1. klass)
  • ridder (riddare)

Til ordenen hører også en gullmedalje, Nordstjernemedaljen, innstiftet i 1986.

Ordensinsignier

[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for riddere av Nordstjerneordenen er et hvitemaljert malteserkors i gull som i den blå midtmedaljongen bærer en femtagget hvit stjerne omgitt av ordenens motto: «Nescit occasum». Ordenstegnet er opphengt i båndet med en kongelig krone. For kommandører er ordenstegnet et malteserkors i sølv med en femtagget stjerne i midten. Ordensstjernen for kommandører av første klasse er også av samme utforming, men har stråler i korsvinklene. Ordenskjedet har ledd bestående av to mot hverandre stilte initialer av bokstaven F og hvite femtaggede stjerner.

Nordstjernen, symbolisert ved den femtaggede stjernen, ble i tiden omkring ordenens innstiftelse ofte benyttet som symbol for intellekt og genialitet. Blant annet er stjernen å finne i Kungliga Vetenskapsakademiens merke. Nordstjernen hadde tidligere vært personlig merke for kong Karl XI.

Ordensbåndet var opprinnelig svart etter modell av den franske Sankt Ludvidsordenen. Det ble i 1975 endret til blått med gule kanter, Sveriges flaggfarger.

Tildeling

[rediger | rediger kilde]

Ved innstiftelsen kunne bare statstjenestemenn i ledende stillinger, og med en status som ga dem rett til å søke kongen om adelskap, utnevnes til kommandører. Riddergraden var først og fremst tiltenkt vitenskapsmenn. Kvinner ble først gitt tilgang til Nordstjerneordenen i 1952.

Antallet kommandører var ved innstiftelsen satt til 12, mens antallet riddere ikke kunne overstige 24. Begrensningene på antallet riddere ble raskt endret og i 1751 ble antallet riddere satt til maksimalt 50. I 1783 ble det opprettet en egen avdeling for geistlige, med seks kommandører og tolv medlemmer (tilsvarende riddergraden). Antallet ordinære kommandører ble i 1798 doblet. I 1801 ble antallet medlemmer igjen utvidet, denne gang til 36 kommandører og 100 riddere. Unionen med Norge medførte også utvidelse, idet en forventet utnevnelse av norske medlemmer. Det ble i 1814 derfor tilført ytterligere 12 kommandørklassen og 50 i ridderklassen. Samtidig ble den geistlige klassen utvidet til tolv kommandører og 24 medlemmer. I 1902 ble alle begrensninger helt oppgitt.

Som følge av ordensreformen av 1974 er ordenen etter 1975 ikke tildelt andre svensker enn de kongelige. Den tildeles fortsatt utenlandske borgere for personlig innsats for Sverige eller svenske interesser. Tildeling skjer etter råd fra regjeringen. Det foretas omkring 200 utnevnelser årlig.

  • (sv) Arvid Berghman: Nordiska ordnar och dekorationer, Malmö: John Kroon, AB Malmö Ljustrycksanstalt, 1949.
  • (sv) Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden, 1748-1998, Stockholm: Kungl. Maj:ts Orden, 1998.
  • (en) Jonas Arnell: «Royal Order of the Polar Star», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 511–513.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]