Myous

Myous
Bysantinsk festning på det tidligere stedet til Myus. Den antikke greske polis hadde da vært borte i mange århundrer da borgen ble bygget.
Land		Tyrkia
Ligger ved		Büyük Menderes
Myous 37°35′40″N 27°25′40″Ø
Myous på Commons

Myous (gresk: Μυοῦς; tidvis stavet Myus eller Myos) var en antikk gresk bystat og var en av tretten betydelig bosetninger som opprettet det joniske forbund, og var en av tre som snakket den samme dialekten jonisk gresk, de to andre var Miletos og Priene. Alle tre var joniske kolonier plassert ved munningen av Maeander-elven midt på vestkysten av Anatolia.

Miletos var eldre enn den joniske innvandringen, etter å ha vært bosatt av forskjellige etniske grupper siden neolittisk tid (yngre steinalder). Det ble delvis hellenisert i sen bronsealder av akhaiere, som nå kalles mykenere. De forrige innbyggerne på den tiden snakket et anatoliske språk, forfedre til karerne. Jonerne bosatte seg sammen med dens multikulturelle befolkning under den mykenske perioden mellom bronsealderen og de mørke århundrer i Hellas.^[1]

Byens mytologisk opphav ble tilskrevet en Kyaretos, i henhold til geografen Pausanias (eller Kydrelos ifølge Strabon), en sønn av Kodros, en konge av Athen. Myous var en athensk koloni som ble opprettet på stedet til en tidligere karisk beboelse. Det var et tempel for Athene i byen, og et for historikeren Herodotos.

Myous var en havneby som lå på en liten halvøy, omgitt av vann, men er i dag, med unntak av en innsjø, omgitt av land grunnet silt fra elven Maiandros (dagens Menderes). Det samme er tilfelle med byene Miletos og Priene. Se kartet.

Myous var den minste av de tolv byene i det joniske forbund, og lot seg forbinde til den langt større og mektigere bystaten Miletos. Oppegget av Aristagoras i Miletos brøt det joniske opprøret ut her. Det ble også begynnelsen på perserkrigene. Under opprøret ankret den persiske flåten i 499 f.Kr. opp utenfor byen.^[2] Myous deltok i slaget ved Lade, dog kun med tre skip.^[3] Myous var den ene av de byene som Artaxerxes I av Persia avga til den attiske hærføreren Themistokles fra Athen som hadde gått over til perserne.

Myous tilhørte også det athenske sjøforbundet som ble opprettet i 477 f.Kr. som følge av perserkrigene, men byen betalte kun en talent i året. Allerede på denne tiden begynte byen å bli slammet igjen av sand og silt fra elven Maiandros.

I 201 f.Kr. erobret Filip V av kongeriket Makedonia byen og da den videre til Manisa lengre inne i Anatolia. Senere i hellenistisk tid ble byen overgitt og innbyggerne flyttet hovedsakelig til Miletos, og i Pausanias' tid en gang rundt 150 e.Kr. var byen øde og i ruiner.

Ved utgravninger har det blitt avdekket på en terrasse et tempel for Dionysos som ble omtalt i antikke kilder. Tempelet ble bygd på 500-tallet i jonisk stil i hvit marmor, og målte 30 ganger 17 meter. På en annen terrasse eksisterte det dorisk tempel, trolig dedikert til Apollon Terbinteos. Fundamentet til dette tempelet står ennå. Murrester fra arkaisk tid og ruiner etter en bysantinsk borg finnes også på stedet.