[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Mastodonter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mastodonter
Rekonstruksjon av amerikansk mastodont
Nomenklatur
Mammut
Blumenbach, 1799
Populærnavn
Mastodonter
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenSnabeldyr
FamilieMammutidae
Paleontologi
Periode:
5.3–0.011 Ma
Økologi
Habitat: Skog og halvåpent landskap
Utbredelse: Nord-Amerika, Eurasia
Inndelt i

se egen seksjon

Mastodonter, slekten Mammut, er en utdødd gruppe av snabeldyr (Proboscidea).

Mastodonter utvklet seg fra Zygolophodon og oppsto for rundt 5 millioner år siden, og de siste døde ut etter den siste istiden. Noen av dem var hårete i likhet med mammut, og ble i utgangspunktet antatt å være en type mammut, derav det vitenskapelige navnet Mammut. Mastodontene og en del andre tilsvarende slekter utgjør en egen familie som skiller seg fra elefantfamilien gjennom sine kinntenner som hadde en serie koniske forhøyninger, som er tilpasset en diett bestående av løv og frukt i stedet for gress.[1]

I hvert fall i Nord-Amerika levde mastodonter fortsatt da menneskene først ankom kontinentet. Det er gjort funn som viser at mastodonter ble jaktet av mennesker. Det er antatt at jakt er hoveårsaken til at de døde ut, selv om andre forklaringsmekanismer som klimaeendring også kan ha spillt inn.[2]

Slekten er hovedsakelig kjent fra Nord-Amerika. Noen arter fra Eurasia regnes også til slekten, men de tilhører sannsynligvis en annen utviklingslinje. De eurasiske artene blir av og til plassert i Zygolophodon, men tilhører kanskje en tredje, ubeskrevet slekt.[3]

Bygning og utseende

[rediger | rediger kilde]

Moderne rekonstruksjoner basert på både hele og mer fragmentariske skjeletter viser at mastodonter var svært like elefanter og i noen grad, mammuter. Likevel var ikke mastodontene nære slektninger. Sammenlignet med mammuter, hadde mastodonter kortere ben, en lengre kropp og var mer muskuløs enn elefanter. Den moderne elefanttypen som likner dem mest i bygning er asiatiske elefanter.[4]

Størrelse

[rediger | rediger kilde]

Mastodonter kunne bli svært store, og flere av artene er større enn noen nålevende elefant. Den gjennomsnittlige kroppsstørrelse til den best kjente arten, M. americanum, var omkring 2,3 m i høyden over skuldrene. Dette er gjennomsnittet for arten, men store hanner kunne komme opp i 2,8 m over skuldrene.[5] Imidlertid er det 35-årige eksemplaret AMNH 9950 2,89 meter høy og hadde en estimert vekt på 7,8 tonn. En annen stor hann er beregnet til 3,25 meter høy og 11 tonn. En annen art, M. borsoni, er kjent fra en 30-40 år gamle hann som var 3,9-4,1 meter høy og veide et sted mellom 14 og 16 tonn.[6]

Hode og tenner

[rediger | rediger kilde]

Som moderne elefanter var hunnene mindre enn hannene. Hunnenen hadde en noe lavere og lengre hodeskalle med lange og slakt buede støttenner.[7] Hannene hadde tyngre bygde skaller og tyngre og mer buede støttenner.[5] Mastodonter hadde kinntenner med en serie koniske spisser, svært forskjellige fra mammut- og elefanttenner som har en rekke riller av tannemalje. Mastodontenes tenner var først og fremst egnet til å tygge blader, barnåler og grener av trær og busker.[8] De har også levdt av gresskar, og vært den primære spredningsmekanismen for deres frø. Da masodontene ble utryddet på de amerkianske kontinentene forsvant i stor grad disse plantene fra den ville floraen.[9]

Oppdagelse og slektsnavnet Mammut

[rediger | rediger kilde]

Det første funn av en mastodont var en enkelt kinntann, som veide 2,2 kilo. Den ble funnet i landsbyen Claverack i New York, i 1705. Det ukjente dyret ble kjent som «incognitum».[10]

De første knoklene som ble samlet og studert vitenskapelig, ble funnet i 1739 i Kentucky av franske soldater. Soldatene tok dem med seg og de havnet på Muséum national d'histoire naturelle i Paris.[11] Senere ble tilsvarende rester funnet i Sør-Carolina. Ifølge de lokale slavene var knoklene bemerkelsesverdig like dem fra afrikanske elefanter som de kjente fra hjemlandet. Funnet ble snart etterfulgt av komplette knokler og støttenner i Ohio, og folk begynte å referere til «incognitum» som en mammut, tilsvarende dem som ble gravd ut i Sibir på denne tiden.[10]

Zoologer merket seg imidlertid at tennene fra mammut og elefanter var svært forskjellig fra tennene til «incognitum», som hadde rader med store koniske spisser, noe som indikerte at de arbeidet med en annen type elefantdyr enn de til da kjente. I 1806 kalte den franske anatomen Georges Cuvier «incognitum» for «Mastodon», et navn som ble hengende ved som populærnavn. Den var imidlertid allerede beskrevet som Mammut (ikke Mammuthus som slektningene i elefantfamilien), og dette navnet ble bedømt å ha forrang.[10]

Den lange forhistorien med fragmentariske funn og uklare tolkninger har gjort at slekten har fått flere navnt gjennom historien:

Selv om reglene for International Code of Zoological Nomenclature gir prioritet til det eldste navnet (i dette tilfellet Blumenbachs slekt), var det stor motstand mot å oppgi Cuviers navn.[12] Resultatet er at navnet «mastodont» brukes som et allmennavn på slekten.

Amerikanske arter:

  • Mammut americanum (Kerr, 1792)
  • Mammut cosoensis (Schultz, 1937)
  • Mammut matthewi (Osborn, 1921)
  • Mammut nevadanus (Stock, 1936)
  • Mammut pacificus Dooley Jr., Scott, Green, Springer, Dooley & Smith, 2019[13]
  • Mammut raki (Frick, 1933)

Eurasiske arter:[14]

  • Mammut borsoni Hays, 1834
  • Mammut obliquelophus Mucha, 1980

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Shoshani, Jeheskel; Pascal Tassy (2005). «Advances in proboscidean taxonomy & classification, anatomy & physiology, and ecology & behavior». Quaternary International. 126-128: 5–20. doi:10.1016/j.quaint.2004.04.011. 
  2. ^ Fisher, Daniel C. (2009). American Megafaunal Extinctions at the End of the Pleistocene. Springer. s. 55–75. ISBN 978-1-4020-8792-9. doi:10.1007/978-1-4020-8793-6_4. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. september 2018. 
  3. ^ Markov, Georgi N. (2004). «The fossil proboscideans of Bulgaria and the importance of some Bulgarian finds – a brief review». Historia naturalis bulgarica. 16: 139–150. 
  4. ^ Lange, I.M. (2002). Ice Age Mammals of North America: A Guide to the Big, the Hairy, and the Bizarre (illustrated utg.). Mountain Press Publishing. s. 166–168. ISBN 0878424032. 
  5. ^ a b Woodman, N. (2008). «The Overmyer Mastodon (Mammut americanum) from Fulton County, Indiana». The American Midland Naturalist. 159 (1): 125–146. doi:10.1674/0003-0031(2008)159[125:TOMMAF]2.0.CO;2. 
  6. ^ Larramendi, A. (2016). «Shoulder height, body mass and shape of proboscideans» (PDF). Acta Palaeontologica Polonica. 61. doi:10.4202/app.00136.2014. 
  7. ^ Lucas, Spencer G.; Guillermo E. Alvarado (2010). «Fossil Proboscidea from the Upper Cenozoic of Central America: Taxonomy, Evolutionary and Pelobiogeographic Significance». Revista Geológica de América Central. 42: 9–42. 
  8. ^ Sullivan, Robert M. (2010). «Rising from the muck: The Marshalls Creek mastodon». Pennsylvania Heritage. 
  9. ^ Kistler, L.; Newsom, L.A.; Ryan, T.M.; Clarke, A.C.; Smith, B.D.; Perry, G.H. (8. desember 2015). «Gourds and squashes (Cucurbita spp.) adapted to megafaunal extinction and ecological anachronism through domestication» (PDF). Proceedings of the National Academy of Sciences. 112 (49): 15107–15112. doi:10.1073/pnas.1516109112. Besøkt 7. september 2018. 
  10. ^ a b c Conniff, Richard (April 2010). «Mammoths and Mastodons: All American Monsters». Smithsonian Magazine. Besøkt 23. desember 2012. 
  11. ^ Kolbert, Elizabeth (2014). The sixth extinction : an unnatural history (First utg.). New York: Henry Holt and Co. s. 25–26. ISBN 0805092994. 
  12. ^ Mammoths, Sabretooths, and Hominids. New York: Columbia University Press. 2002. s. 106. ISBN 0-231-11640-3. 
  13. ^ Dooley, A.C. m.fl. (2019). «Mammut pacificus sp. nov., a newly recognized species of mastodon from the Pleistocene of western North America». PeerJ. 7: e6614. doi:10.7717/peerj.6614. 
  14. ^ Markov, Georgi N. (2008). «The Turolian proboscideans (Mammalia) of Europe: preliminary observations». Historia naturalis bulgarica. 19: 153–178. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]