Den maronittiske kirke

Den maronittiske kirke
Hovedgren	Den romersk-katolske kirke, Østkirken, Syrisk kristendom
Grunnlegger	John Maron
Ledertittel	maronittisk patriark av Antiokia
Antall medlemmer	3 083 754
Geografi	Libanon
Hovedkontor	Bkerké kloster
Nettsted	www.bkerki.org; bkerki.org (ar)

Den maronittiske kirke (eller maronittisk-katolske kirke; maronittiske gresk-katolske kirke) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den antiokenske ritus og bruker syrisk og arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den maronittiske kirke har omtrent 3 100 000 tilhengere, hovedsakelig i Midtøsten, Sør- og Nord-Amerika. Kirken er en av de viktigste religiøse grupper i Libanon, der ca. 30 % av befolkningen er maronitter.

Kirken skriver seg tilbake til St. Maron, som levde omkring 400. Kirken fikk sin begynnelse med den klosterordenen han grunnla. På 600-tallet utviklet maronittene seg til en egen kirke, da de var tilhengere dyoteletismen. På 1100-tallet ble båndene mellom Den maronittiske kirke og pavestolen styrket, og den maronittiske kirke fikk stadfestet full kommunion med Roma.

Kirken har politisk sett spilt en stor rolle i nyere tid. Borgerkrigen på 1900-tallet stod for en stor del mellom den og muslimene. Ifølge nasjonaltraktaten skal Libanons president være maronitt, mens statsministeren skal være sunni-muslim, formannen i parlamentet sjia-muslim og viseformannen druser.

Kirken ledes av den maronittiske patriark av Antiokia, som nå har sitt sete i klosteret Bkerké, i utkanten av Jounieh nord for Beirut. Nåværende patriark er kardinal Bechara Boutros al-Rahi (siden 2011).

Sølibat er ikke et krav til prestene, men til biskopene og patriarkene.

Struktur

Den maronittiske kirke er organisert i 23 eparkier (bispedømmer), hvorav åtte er erkeeparkier (kursivert i listen). I tillegg kommer to eksarkater (mindre skrifttype i listen).