[go: up one dir, main page]
More Web Proxy on the site http://driver.im/Hopp til innhold

Malmedy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Malmedy
Rådhuset

Flagg

Våpen

LandBelgias flagg Belgia
RegionVallonias flagg Vallonia
ProvinsLiège
DistriktVerviers
Ligger vedEau Rouge
HovedstadMalmedy
Postnummer4960
Retningsnummer080
Areal99,96 km²
Befolkning12 336 (2012 [1])
Bef.tetthet123,41 innb./km²
Nettsidewww.malmedy.be/
Posisjonskart
Malmedy ligger i Belgia
Malmedy
Malmedy
Malmedy (Belgia)
Kart
Malmedy
50°25′26″N 6°01′33″Ø

Katedralen i Malmedy ble bygget i 1777

Malmedy er en by og en kommune i Ardennene, i Vallonia i provinsen Liège i Belgia. Kommunen har 11 829 Innbyggere (2006). Byens navn ble tidligere stavet med en apostrof: «Malmédy», men denne ble lagt til den perioden byen var en del av Preussen og Tyskland. Byens offisielle navn er nå uten denne apostrofen. Byens språk er vallonsk.

Kommunen har stor grad av selvstyre og er som en del av Eupen-Malmédy og sammen med Waimes og de tysktalende belgiske kommunene i øst.

Malmedy har siden 1700-tallet vært et sentrum for papirindustri og skinnvareindustri.

Deler av Circuit de Spa-Francorchamps går gjennom kommunen.

Byen er kjent allerede fra 648, da det ble anlagt et kloster her.

Byen har tradisjonelt vært en del av provinsen Liège, men ble i 1815, etter Napoleonskrigene overført til Preussen. Etter første verdenskrig ble det avholdt folkeavstemning i Malmedy og Eupen for å avgjøre om dette området skulle skilles ut fra Tyskland og overføres til Belgia, noen som ble resultatet, og disse kommunene ble overført til Belgia 5. mars 1925.

Byen er kjent fra Ardenneroffensiven under andre verdenskrig for Malmedymassakren den 17. desember 1944 da SS-soldater fra Kampfgruppe Peiper (bestående av elementer fra 1. SS-panserdivisjon og 3. fallskjermdivisjon) under major Diefenthal angrep en amerikansk kolonne fra 258th Field Artillery Observation Batalion. 120 amerikanske soldater som overga seg ble ført ut på et nærliggende jorde hvorpå SS-soldatene åpnet ild mot dem med automatvåpen. Noen amerikanere klarte å flykte mens andre berget livet ved å spille døde, men totalt ble 85 amerikanske soldater drept.

Til tross for at byen på dette tidspunktet var under amerikansk kontroll, ble den utsatt for omfattende bombing av United States Army Air Force i dagene 23. – 25. desember 1944 og rundt 200 sivile ble drept.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Wettelijke bevolking per gemeente op 1 januari 2012» (på flamsk). 19. desember 2012. Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Besøkt 21. april 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]