Mattias Corvinus

Mattias Corvinus
Født		24. feb. 1443[1] Cluj-Napoca (Kongedømmet Ungarn)
Død		6. apr. 1490 (47 år) Wien[2]
Beskjeftigelse		Politiker, monark
Embete		Konge av Ungarn (1458–1490) Konge av Böhmen (1478–1490)
Ektefelle		Katarina av Podiebrad (1461–1464)[3] Beatrix av Napoli (1476–1490) (bryllupssted: Székesfehérvár-basilikaen)[3] Elizabeth of Celje
Partner(e)		Barbara Edelpöck
Far		János Hunyadi
Mor		Erzsébet Szilágyi
Søsken		Ladislaus Hunyadi
Barn		Johan Corvinus (forekomst av: utenomekteskapelige barn, mor: Barbara Edelpöck) N. Hunyadi, Prins av Ungarn (mor: Katarina av Podiebrad)
Parti		politician before the emergence of political parties
Nasjonalitet		Ungarn
Gravlagt		Székesfehérvár-basilikaen Székesfehérvár
Signatur
Våpenskjold
Mattias Corvinus på Commons

Mattias I Corvinus (ungarsk Mátyás I Corvin, egentlig Mátyás Hunyadi, rumensk: Matia Corvin), 1443–1490, konge av Ungarn og Kroatia (se også Unionen mellom Kroatia og Ungarn) fra 1458 og i deler av Böhmen fra 1469. I hans regjeringstid opplevde Ungarn sin renessanse. Han regnes av mange som Ungarns største konge.

Mattias I fikk kallenavnet Corvinus (Fra latin corvus, på norsk: ravn) på grunn av den svarte ravnen på hans våpenskjold. Våpenskjoldet viser en ravn med en gullring i nebbet.

Mattias ble født 23. februar 1443 i Kolozsvár (nå Cluj-Napoca i Romania) som andre sønn av János Hunyadi og Elisabet Szilágyi. Han hadde humanisten Johann Vitéz, biskop av Várad, som lærer. Mattias lærte seg tidig latin, tsjekkisk og tysk. Han talte ungarsk, polsk, italiensk, tysk, tsjekkisk og latin. Som barn fungerte han som tolk for sin far under internasjonale forhandlinger. Faren fungerte som regent for den mindreårige kong Ladislaus V av Ungarn.

Etter farens død besluttet den nå myndige kong Ladislaus seg for å bryte slekten Hunyadis makt. Mattias' eldre bror László ble halshugd, etter å ha blitt funnet skyldig i å konspirere mot kongen. Mattias selv ble kongens fange og ble ført til Praha, der han endte opp i Georg Podiebrads varetekt, Podiebrad behandlet ham som en venn og han ble gift med Georgs datter Katarina.

Etter kong Ladislaus Vs død ble Mattias valgt til ny konge i Ungarn, og slapp fri fra fangenskapet.

Mattias I moderniserte den ungarske hæren med hjelp av leiesoldater og kjempet med framgang mot osmanske som truet hans rike. Han grunnla Den svarte hær, den eneste profesjonelle, stående hæren i datidens Europa. Den besto av 25 000 soldater, den største på sin tid. Mesteparten av soldatene var tsjekkere, böhmere, polakker og saksere. Han fikk orden på landets økonomi og sørget også for å redusere den ungarske høyadelens makt.

I tillegg grunnla han Bibliotheca Corviniana, en av de mest velutstyrte bibliotekene i sin tid. Den inneholdt datidens fremste verker om bl.a. juss, medisin, filosofi, geografi, arkitektur og historie. Etter Mattias' død brant osmanene ned biblioteket, og de verkene som overlevde ble spredd for vinden rundt om i Europa. I de siste årene har det ungarske nasjonalbiblioteket forsøkt å samle de resterende verkene.

Mattias grep i borgerkrigen i Böhmen på katolikkenes side mot husittene og ble i 1469 hyllet som konge av Böhmen av sine forbundsfeller. Han kontrollerte aldri det det egentlige Böhmen, bare Mähren, Schlesien og Lausitz. Han førte også krig mot den tysk-romerske keiseren Fredrik III og erobret fra ham på 1480-tallet deler av Niederösterreich og Steiermark, inkludert Wien som han erobret i 1485 og som deretter fungerte som hans hovedstad.

1486 forsøkte Mattias uten hell å bli valgt til tysk-romersk keiser, men isteden ble Fredriks sønn Maximilian I valgt.

Mattias døde på høyden av sin makt. Han var gift tre ganger: Først med Elisabeth av Celje, deretter med Katarina Podiebrad og tilslutt med Beatrix av Aragon, datter av Ferdinand I av Napoli, men hadde ingen barn i noen av ekteskapene. Han hadde en utenomekteskapelig sønn János Corvinus som gjorde krav på kronen uten hell. Han ble degradert til hertug.

• (en) Matthias Corvinus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Matthias Corvinus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Encyclopædia Britannica
• Catholic Encyclopedia