Ludvig III av Frankrike
| Ludvig III av Frankrike | |||
|---|---|---|---|
| Født | 863 Saint-Denis | ||
| Død | 5. aug. 882 Saint-Denis | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ludvig II av Frankrike | ||
| Mor | Ansgard av Burgund | ||
| Søsken | Gisela der Franken Ermentrud Carloman II Karl den enfoldige | ||
| Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis | ||
Ludvig III (født 863, død 5. august 882 i Saint-Denis ved Paris) var konge av Frankerriket 879–882. Ved farens død ble riket delt mellom Ludvig og broren Karloman II. Han etterlot seg ingen barn.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ludvig III var sønn av kong Ludvig stammeren og Ansgard av Burgund; gjennom sin mor Ansgard var han i slekt med greven av Burgund. Et nøyakrtig fødselstidspunkt er ikke historisk sikret, men det må ha vært en gang mellom desember 862 og 865, ettersom foreldrene giftet seg i mars 862 og de gikk enda en sønn etter ham før faren forstøtte moren i 866.
Konge
[rediger | rediger kilde]En adelsgruppe rundt Hugo abbeden og Gauzlin muliggjorde etter farens død (10. april 879) Ludvigs etterfølgelse i Vestfrankerriket. I september 879 ble han viet av erkebiskop av Sens og dermed ble han kongen av vestfrankerne (om lag det nåværende Frankrike).
I 879 gav Karl den skalledes barnebarn, skriftlig fiksert i 880 i Ribemonttraktaten, den vestre del av Lotharingia til den østfrankiske konge Ludvig III; dermed tilhørte Lotharingia fra nå av (med et avbrekk fra 911 til 925) i sin helhet til Øastfrankerriket og dannet deretter hertugdømmet Lothringen.
I mars 880 fulgte så i Amiens en intern riksdeling mellom Ludvig og hans bror Karloman. Ludvig fikk Francia og Neustria, Karloman den sørlige del.
Under hele karolingertiden var det angrep fra vikinger, og også Ludvig III klarte bare for kortere tid å avverge disse angrepene, ved slaget ved Saucourt (3. august 881). Det er denne seieren som den gammeldøytiske sangen Ludwigslied handler om.
Ludvig III studerte den 5. august 882 – uten noen gang å ha giftet seg og uten barn – i Saint-Denis ved Paris. Han ble begravet i katedralen i Saint-Denis.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Karl Ferdinand Werner: Les origines. Avant l’an mil. Fayard, Paris 1984, ISBN 2-213-01487-6, S. 417–419 (Histoire de France, Band 1).