Liste over bifigurer i Harry Potter

Liste over bifigurer i Harry Potter inneholder støttende figurer og rollefigurer innen universet i serien om Harry Potter, en bokserie skrevet av J. K. Rowling. For medlemmer av Føniksordenen, familien Wiltersen, elever og ansatte ved Galtvort og en liste over dødsetere, se sidene om disse.

Herr og fru Dumling i Hekkveien 4 var heldigvis fullstendig normale, takk. De var de siste en skulle vente seg innblandet i noe som helst merkelig eller mystisk. Den slags vrøvl holdt de seg for gode til.

J. K. Rowling i De vises stein om Dumlingene, oversatt til norsk av Torstein Bugge Høverstad.

Familien Dumling er Harry Potters eneste gjenværende slektninger, og er henholdsvis onkel og tante til seriens hovedperson. Tante Petunia Dumling var søsteren til Harrys mor, og pikenavnet hennes er Eving (originalt Evans). Da Harrys foreldre døde da han var ett år, ble han flyttet til Dumlingene av Albus Humlesnurr. Herr og Fru Dumling er gomper, altså totalt umagiske mennesker. Men siden Petunias søster var en heks, har de kjennskap til den magiske verdenen, og de synes den er helt fryktelig. Dumlingene tenker først og fremst på å beholde sitt gode rykte i nabolaget, derfor forsøkte de å holde Harrys slektskap hemmelig, også for Harry selv. Inntil Harry var elleve, visste han ingenting om at han var en trollmann, og at han skulle begynne på trollmannskolen Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Dumlingene har en sønn, ved navn Dudleif. De behandler Dudleif som en liten prins, mens Harry har hatt en temmelig ille oppvekst. Likevel har de godtatt at han bor der. Dagen før Harry ble 17 år, måtte Dumlingene flykte, og komme i dekning. Dette fordi Harry trodde at Voldemort ville oppsøke dem, og tvinge dem til å si hvor Harry hadde dratt.

Wiktor Dumling er direktør i firmaet Knerk, som produserer boremaskiner. I Harry Potter og de vises stein blir han beskrevet som «en stor tykk mann, nesten uten hals, men til gjengjeld med en diger bart». Det avsløres også at Wiktor Dumling ikke tålte folk som kledde seg merkelig. Wiktor har en søster ved navn Maggen (det er klengenavnet hennes), som besøker ham og familien av og til. Herr Dumling har også et dårlig forhold til nevøen Harry, og det nevnes at han klagde regelmessig på ham. I filmserien blir Wiktor spilt av Richard Griffiths.

Dudleif er sønn av Petunia og Wiktor Dumling. Petunia Dumling og Lily Potter er søstre, så Dudleif blir dermed Harrys fetter. Han er en veldig tykk og bortskjemt gutt, som har mobbet Harry helt fra barndommen av. Favoritthobbyen hans er å være ekkel mot Harry, og takket være Dudleif, ble Harry mobbet gjennom hele barneskolen. Etter at Harry begynte på Galtvort, begynte Dudleif på boksing. I Harry Potter og Føniksordenen er Dudleif 15 år, og har funnet seg en gjeng med likesinnede som han slenger rundt i gatene sammen med. De liker å banke opp unger, røyke på gatehjørnene og gjøre hærverk, noe foreldrene er totalt uvitende om. Dudleifs kallenavn i gjengen er «Store-D». Medlemmer er Simion Smelkus, Dennis, Gordon og Malcolm. Dudleif går på Nauthus skole, akkurat som faren gjorde. I filmserien blir Dudleif spilt av Harry Melling.

Petunia er hjemmeværende husmor og bruker mesteparten av tida på å «spionere» på naboene. Hun har en veldig lang hals som egner seg godt til dette formålet, og «minner litt om en hest». Petunia blir spilt av Fiona Shaw i filmserien.

Petunia hadde et anstrengt forhold til søsteren sin, Lilly. Det blir nevnt (i Harry Potter og dødstalismanene) at Petunia hadde sendt brev til Humlesnurr og spurt om å få starte på Galtvort. Da Lilly døde hadde de ikke snakket med hverandre på årevis. Petunia visste imidlertid at Lilly og Jakob Potter, som hun var gift med, hadde en sønn ved navn Harry som var omtrent jevngammel med Dudleif. Lilly døde for å redde sønnen sin. Dette gjør at Harry beskyttes av sin mors blod, som også er å finne hos Petunia, hans nærmeste (og eneste nære) slektning. Selv om Harry ikke fikk vite noe om dette før han var nesten 16, har Petunia visst det hele tiden, takket være et brev fra Albus Humlesnurr. Rowling har også bekreftet at Petunia og Humlesnurr brevvekslet før Harry ble sendt til Dumlingene, men at de ikke har gjort det etterpå (med unntak av et påminnelsesbrev sendt sommeren før Harry startet i femte klasse).

Dredolo, hans sønn Morfus og hans datter Miseria var de siste av slekta Mørch, en eldgammel trollmannsslekt som var kjent for en tilbøyelighet til vold og ubalanserthet, et trekk som opp gjennom århundrene ble forsterket av deres skikk med å gifte seg innbyrdes. En mangel på sunt vett, koblet med sterke tendenser til stormannsfakter, sørget for at alt slektsgullet var ødslet bort flere generasjoner før Dredolo ble født. Så det han satt tilbake med var, som du så, usselhet og fattigdom, et påfallende vanskelig gemytt, en utrolig porsjon arroganse og stolthet, samt et par familie-arvestykker som han verdsatte minst like høyt som sin sønn, og høyere enn sin datter.

J. K. Rowling om familien Mørch i Halvblodsprinsen, oversatt til norsk av Torstein Bugge Høverstad.

Familien Mørch var en fullblods magikerfamilie, nedstammet fra trollmennene Salazar Smygard og Dunkert Peffermell, og på grunn av dette kunne hele familien snakke ormtunge, og arvet dessuten oppstandelsessteinen fra Peffermellbrødrene. De bodde rett i nærheten av gompelandsbyen Lillehenge, og hadde en vane med å gifte seg med søskenbarna sine for «å holde blodet rent», samt for å beholde egenskapene til sin stamfar.

Dredolo Mørch er Fyrst Voldemorts morfar, patriark i familien Mørch, og opptrer for første gang i Harry Potter og Halvblodsprinsen. Han er en av de siste fullblodsetterkommerne av Salazar Smygard, og — som vist da han blir konfrontert med Magidepartementets utsending i bok seks — veldig stolt av sine forgjengere. Han bor i et medtatt skur med sine to barn, Morfus og Miseria. Han eier også to familiearvestykker, som er alt som er igjen av familien Mørchs formue. Dredolo og hans sønn virker som om de er enten ekstremt dedikert til å slåss for at kun fullblodsmagikere er bra, eller ekstremt sinnsforvirrede på grunn av familien Mørchs tradisjon med å gifte seg å få barn innad i familien. Sannsynligvis er de litt av begge deler.

Mørch måtte sone seks måneder i Azkaban for overfall på en offisiell utsending fra Magidepartementet. Da han ble løslatt returnerte han til sitt hjem for å finne ut at hans datter hadde forsvunnet sammen med en gomp, en gomp Albus Humlesnurr tror var under påvirkning av en kjærlighetseliksir. Hun hadde tatt med seg en medaljong som sies å ha tilhørt Salazar Smygard. Ute av stand til å ta vare på seg selv etter dette (siden han behandlet og forventet sin datter å opptre mye likt en husnisse) døde Dredolo kort tid senere. Mørchs datter Miseria bar fram et barnebarn av Dredolo, en halvblods etterfølger med gompen Tom Venster senior som far. Hun ga dette barnet navnet Tom Dredolo Venster (Voldemort) etter sin egen og barnets far.

Miseria Venster (født i 1907 som Miseria Mørch, død 31. desember 1926) var fra en fullblods magikerfamilie, som stammet direkte fra Salazar Smygard. Hun var, sammen med sin far Dredolo Mørch og sin bror Morfus Mørch, de siste Mørcher, og dermed de siste gjenværende etterkommerne av Smygard. Familien var så opptatte av å holde barn i familien fullblods at de ikke var fremmede for innavl; de giftet seg ofte med hverandre og fikk barn med sine egne søskenbarn. Selv om familien Mørch en gang var veldig rike, tok rikdommen slutt flere generasjoner før Miseria og Morfus ble født, slik at de to levde i fattigdom sammen med sin far. De to mennene i familien Mørch behandlet Miseria dårlig.

Både Miserias bror og far satt i Azkaban etter å ha mishandlet gomper, noe som førte til at Miseria var fri til å gjøre som hun ville. Via en kjærlighetseliksir fikk Miseria en attraktiv mann fra landsbyen til å forelske seg i henne. Denne mannen var Tom Venster sr.. De giftet seg, og Miseria ble gravid i løpet av tre måneder etter bryllupet. I det hun ble gravid sluttet hun å gi Tom Venster sr. kjærlighetseliksir fordi hun ble lei av å leve en løgn. Hun hadde håpet at han ville ha falt for henne uten kjærlighetseliksir innen denne tiden var kommet, eller at han ville holde sammen med henne på grunn av barnet, men hun tok feil. Drevet av desperasjon og uten krefter på grunn av sin kjærlighet til Tom sr., vandret Miseria rundt i byen. Hun eide en tung gullmedaljong som hadde tilhørt Smygard, som hun solgte mens hun var gravid. Hun fikk bare 10 galleoner for smykket, og innen hun var klar til å føde barnet, var hun tom for penger igjen. Hun snublet seg fram til Stockwell (norsk navn ukjent) barnehjem, og fødte sitt barn, Tom Dredolo Venster. Hun ga ham navn etter sin mann og sin far, selv om ingen av dem hadde behandlet henne særlig bra. Miseria døde én time senere.

Morfus Mørch var sønn av Dredolo Mørch, bror til Miseria Venster og onkelen til Tom Dredolo Venster. Han misbrukte ofte sin søster Miseria, Voldemorts mor. Da Morfus var blitt en gammel mann kom Tom (Voldemort) for å besøke ham. Han fortalte aldri Morfus sin identitet. Morfus syntes Tom lignet på gompen som bortførte søsteren hans, men han innså aldri at Tom var gompens sønn. Tom og Morfus hadde en kort samtale om hvordan Tom Venster sr. hadde forlatt Miseria og kommet tilbake til sitt eget hus. Voldemort immobiliserte så sin onkel med en trylleformel, og stjal tryllestaven hans. Voldemort dro så til Tom Venster seniors hus, og drepte ham ved hjelp av Mordforbannelsen. Da Magidepartementet kom for å etterforske mordet forsto de raskt at det var en magiker som hadde drept dem. Morfus ble mistenkt for mordet, og han tilsto stolt at han hadde tatt livet av gompene. Morfus ble så sendt til Azkaban, der han døde før Albus Humlesnurr kunne avhøre og frigi ham. Siden Morfus var en av de siste mennene i sin familie, døde familien Mørch nesten ut med ham.

Fleur Delacour er kvart lamia, og har sølvskimrende blondt hår og store mørkeblå øyne. Siden hun er delvis lamia, kan hun kaste sin trolldom over guttene så de forelsker seg i henne. Hun gikk på Beauxbaton, og ble skolens forkjemper i Tretrollmannsturneringen i 1994. I den andre prøven i turneringen ble Fleur angrepet av snaredrauger, og fikk ikke reddet lillesøsteren Gabrielle. Når hun sluttet på skolen begynte hun å jobbe i Flirgott for å «forbedere sin anglais». Der blir hun kjæreste med Rulle Wiltersen som hun forlover seg med, og etter hvert gifter seg med. Fleur Delacour er fransk for «flower of the court», som igjen betyr noe slikt som adelskvinne. I Harry Potter og Halvblodsprinsen er verken Gulla Wiltersen, Hermine Grang eller Fru Wiltersen så veldig begeistret over Fleur. Hun blir spilt av den franske skuespilleren Clémence Poésy i filmserien.

Madame Olympe Maxime er rektor ved den franske magikerskolen Beauxbaton. Maximes foretrukne transportmiddel er en gigantisk, blå vogn som blir drevet av tolv bevingede hester. Olympe Maxime hadde sin første opptreden i Harry Potter og Ildbegeret, da hun og en del franske studenter kom til Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom for å delta i Tretrollmannsturneringen. På grunn av sin uvanlige størrelse, ble det avslørt at hun var halv-jøtul. Hun benektet dette aggressivt. Gygrid flørtet med henne en stund, men hun ble forferdet da han tilsto at han var en halv-jøtul. De ble imidlertid involvert med hverandre igjen på slutten av boken. Hun blir senere nevnt i Harry Potter og Føniksordenen av Gygrid, som forteller Harry, Ronny og Hermine at Madame Maxime og han selv besøkte jøtuler i løpet av sommeren. I Harry Potter og Halvblodsprinsen er Madam Maxime blant de som gir Albus Humlesnurr en siste respekt i begravelsen. Olympe er fransk for Olympus, fjellene der de greske gudene bodde; noe som kan referere til hennes størrelse og imponerende utseende. Maxime kommer fra det latinske ordet maxima, som betyr størst. I filmserien blir hun spilt av Frances de la Tour.

Andromeda Dult (født Svaart en gang før 1955) er moren til Nymfadora Dult, og gift med Teodor Dult. Sirius Svaart fortalte Harry Potter at Andromeda hadde blitt svidd vekk fra teppet som viste familietreet til familien Svaart. I Harry Potter og dødstalismanene blir det kjent at Remus Lupus og Nymfadora Dult hadde giftet seg en gang i løpet av sommeren og Nymfadora bor mesteparten av tiden hos sine foreldre. Senere får man vite at Lupus og Dult venter barn. Senere på året blir mannen til Andromenda, Teddy Dult, drept mens han er på rømmen fra Voldemorts dødsetere.

Senere på våren blir Nymfadoras og Lupus' barn født, oppkalt etter sin far blir han hetende Teddy Lupus. Harry blir bedt om å være gudfar, noe han takker ja til med glede. I det siste, avgjørende slaget mot Voldemort blir både Nymfadora og Remus drept, og Andromeda blir sittende alene, med all sin nærmeste familie drept. I epilogen kommer det til uttrykk at Teddy har blitt et nært medlem av både Potter- og Wiltersen-familien.

Berta Flurp jobbet i magidepartementet, og var kjent for å lett gå seg bort og for å være glemsk. Dette hindret Ludo Humbag i å lete etter henne når hun ble meldt savnet etter at hun ble drept i 1994 (i begynnelsen av Harry Potter og Ildbegeret) av Fyrst Voldemort. Hun hadde gitt mye informasjon til Ormsvans.

Flurp var veldig nysgjerrig, og det var dette som førte henne til døden. Hun skulle levere noe til Bart Kroek. Da hun kom til huset var han ikke hjemme. Husnissen Blunka tok henne med inn. Og der inne satt Bart Kroek jr., under en usynlighetskappe. Han hadde rømt fra Azkaban, selv om alle trodde han var død. Bart Kroek jr. hadde blitt holdt skjult i farens hus siden han rømte, og Bart Kroek hadde brukt Befalius-forbannelsen (Befalio) for å hindre ham i å rømme. Berta Flurp hørte ham snakke med husnissen. Når Bart Kroek kom hjem brukte han en kraftfull misminneformel for å få henne til å glemme hendelsen og Bart jr.. Den var så kraftig at hun ble kronisk glemsk. Når hun var på ferie i Albania, traff hun tildeldigvis på Petter Pittelpytt, også kjent som Ormsvans. Han klarte å lure henne med til Voldemort, som brukte martyrio for å friske opp minnet hennes og få informasjon om Bart jr.. Etter forhøret hadde Voldemort egentlig som plan og besette kroppen hennes for å kunne ha en kropp, men etter all torturen var hun «ubrukelig» og drepte henne.

Ellinor Prinz (gift Slur) og Tobias Slur er foreldrene til Severus Slur. Siden Tobias Slur er en gomp, noe som ble avslørt i Harry Potter og Halvblodsprinsen, blir Severus dermed halvblods. Da han gikk på Galtvort brukte Severus sitt mors pikenavn for å lage seg tittelen Halvblodsprinsen. Giftemålet mellom Tobias og Ellinor er et eksempel på et «halvblods» giftemål. Oppfatningen av at halvblods magikere er «dårligere» enn fullblods, er en normal fordom i den magiske verdenen. Verken Prinz eller Slur blir portrettert i filmatiseringen.

Paret blir først vist, uten å bli gitt noe navn, i Harry Potter og Føniksordenen, da Harry Potter ser et av Severus minner under psykoblokktimene de har sammen. I dette minnet sitter Severus Slur og gråter i et hjørne, mens hans ser på at foreldrene skriker til hverandre. Hans far blir fremstilt som en mann med kort lunte og krokete nese.

I Harry Potter og Halvblodsprinsen finner Hermine et bilde av den 15 år gamle Ellinor i en gammel avis. Hennes utseende blir beskrevet som både sur og trist, med tunge øyenbryn og et langt, blekt ansikt. Hun var kaptein på Galtvorts Klysekulelag (Klysekuler er et klinkekulelignende trollmannspill der kulene spyler ut en illeluktende væske når en spiller taper et poeng). Hermine tror tidlig at det er Ellinor som er Halvblodsprinsen, men hun blir senere avslørt som Severus Slurs mor, da han tar livet av Albus Humlesnurr og avslører seg selv som Halvblodsprinsen.

• J. K. Rowling (1997). Harry Potter og De vises stein (på norsk). Cappelen Damm. ISBN 82-7384-803-5. 
• J. K. Rowling (1998). Harry Potter og Mysteriekammeret (på norsk). Damm. ISBN 82-7384-808-6. 
• J. K. Rowling (1999). Harry Potter og fangen fra Azkaban (på norsk). Damm. ISBN 82-7384-864-7. 
• J. K. Rowling (2000). Harry Potter og ildbegeret (på norsk). Damm. ISBN 82-04-10813-3. 
• J. K. Rowling (2003). Harry Potter og Føniksordenen (på norsk). Damm. ISBN 82-496-0348-6. 
• J. K. Rowling (2005). Harry Potter og Halvblodsprinsen (på norsk). Damm. ISBN 82-04-11217-3. 
• J. K. Rowling (2007). Harry Potter og dødstalismanene (på norsk). Damm. ISBN 978-82-04-14177-4. 

• Informasjon om familien Dumling på Harry Potter-leksikonet