Lista

Lista
Land		Norge
Distrikt		Lister
Fylke		Agder
Kommune		Farsund
Innbyggernavn		Listelending, listring[1][2]
Opphørt		1. januar 1965
Adm. senter		Farsund by
Areal		140[3] km²
Posisjonskart Lista Lista (Agder)
Lista kommune 58°05′43″N 6°47′37″Ø
Lista på Commons

Lista er et område i Farsund kommune i Agder.^[4] Lista var egen kommune fram til 1964.^[5] Lista består av ei halvøy, et område nord for Eidsfjord, samt området øst for Framvaren. Her grenser Lista til Herad i nord ved Ramneheia.^[6] Halvøya er landfast ved det 1,3 kilometer lange Listeid.^[7] På halvøya ligger også de tre tettstedene Farsund, Vanse og Vestbygda.^[8]

Lista består av strender, sletteland, myr og fjell. Landskapet er et resultat av geologiske krefter gjennom milliarder av år. Flatlandet ligger mot sør og vest, heiene mot nord og øst. En grenselinje kan trekkes fra Håle til Maberg. Sør for denne grensa er det løsmasser. Fast fjell finnes ikke bortsett fra noen fjellknauser ved sjøen fra Håle og utover til Kylleberg. Nord og øst for grensa hever terrenget seg til heier. Øst i bygda fortoner heiene seg som et mer massivt fjellparti. I sørøst er løsmassene mindre mektige enn i vest, og her stikker det knauser fram enkelte steder som Nedre Skeime, Austre Vatne, Torp og Huseby. Langs stranda fra Haviga til Einarsnes skyter det fram karakteristiske fjellknauser og nes, omgitt av sandstrender og flygesand. Utenfor er det skjærgård av mindre holmer og skjær. Innenfor det lett knausete landskap stiger et mer bergfullt landskap, men med en god del morenemasse. Fjellet Veden skiller seg utsom nakent berg. Bak disse lyngvokste småheiene stiger Ramneheia og Skreheia opp som blått og bart berg. Men i mellom er det fjorder.^[9]

Lista hører til det store sørnorske grunnfjellsområdet. Det stammer fra jordas urtid – Prekambrium. Geologene regner Lista til Egersundfeltet. Fjellet består av forskjellige typer gneiser og granitter som en finner i grunnfjell verden over.^[9]

Sammen med gneisen dukker to lokale steinarter opp; lys og mørk farsunditt. Eldst er den lyse, som også kalles hornblendegranitt. Den er om lag 1200 millioner år gammel, ekte solid grunnfjell. Lys farsunditt finner vi helt øst ved Farsund, innover i Spind og på begge sider av Lyngdalsfjorden. Den mørke farsunditten er omtrent like gammel og hører også til det eldgamle grunnfjellet. Charnocitt er den også kalt. Både lys og mørk farsunditt er granitter som danner vakre overflater når de blir slipt. Farsunditten er så hard at den har tålt istidens medfart bedre enn gneisen, som er slipt ned til runde former. Den er samtidig blitt til sand og silt, som har gitt næringsrik jord. Farsunditt forsurer jorda som dannes på, av og omkring den.^[10]

Navnet Lista er dativ av gammelnorsk listi som betyr rand eller kant. Det var antakelig det gamle navnet på Huseby kongsgård, og ble senere overført på bygdelaget rundt^[11]. Sett fra sjøen fortoner det låge slettelandet seg som ei list mot heiene i bakgrunnen.^[12] I dokumenter fra 1500-tallet kan en lese «paa Liste» Opprinnelig var navnet bare brukt om låglandet. Da Lista ble navn på et større område, ble Listalandet eller bare Landet brukt om låglandet.^[13] Om halvøya brukes betegnelsen Listahalvøya.^[14]

Danskene kom til å skrive Lister, men r-en har aldri hørt til i målføret^[13] Inngikk i fylkesnavnet Lister og Mandals Amt fra 1685 til 1919.^[15] I nyere tid brukt som navn på regionen Lister.^[16]

De første jegerne kan ha kommet fra Nordsjølandet allerede for 13 500 år siden.^[18] Lista er kjent for sine mange fornminner fra stein-, bronse- og jernalder. Det er funnet helleristninger, runesteiner, fallosymboler, kjemperøyser fra bronsealder, hustufter fra jernalder og bygdeborger fra folkevandringstiden.^[19]

Kommunen het Vanse før 1911.^[20] Formannskapslovene ble sanksjonert 14. januar 1837 og det kommunale selvstyret ble innført i Norge; de enkelte prestegjeld skulle få folkevalgte formannskap. Farsund ladested valgte å danne eget formannskapsdistrikt og Vanse sogn ble området for Vandsøe sogns formandskab. Det var en viss usikkerhet rundt gardene Sunde og Huseby med uthavnene Eigvåg og Loshavn. Disse hørte til Farsund sogn, men ikke til ladestedet. De hadde fattigvesen sammen med Farsund, men skolevesen sammen med Lista. Uklarheten ble årsak til stadig strid mellom Farsund og Lista.^[21] Første ordfører var sogneprest Christian Wulff og det første møte ble holdt i leide lokaler på Bryne 5. desember 1837. Det føstre ordinære formannskapsmøtet ble holdt 6. mars 1838.

I 1890 fikk kommunen et rentefritt lån på 75 000 og det ble bygget et felles kommune- og banklokale i Vanse. I 1935 kjøpte banken kommunen sin del av lokalet for 40 000 kroner.^[22] Det ble bygget nytt kommunelokale; herredshuset kostet i alt 75 000 kroner. 24. juni 1936 ble huset innviet med middag for herredsstyret og innbudte gjester, i alt 106. Abraham Berge var også invitert, men kunne ikke komme. Han ble rammet av slagtilfelle og døde 10. juli samme år.^[23] Herredshuset var i bruk fram til kommunesammenslåingen.^[5]

I 1896 henvendte de sytti innbyggerne i Eikvåg og Loshavn seg direkte til Stortinget. De ønsket å bli en del av Farsund, både i kirkelige og kommunale forhold. Lista ønsket også at de to havnene ble lagt til Farsund for å slippe sine forpliktelser der. Avstanden var også kortere til Farsund i forhold til Vanse. Men dette ønsket ikke Farsund. De ville heller ha en mindre byutvidelse mot Sunde og at Engøy, Farøy og Gåseholmen ble lagt til Farsund. Lista ville beholden øyene av skattemessige grunner. Farsund motsatte seg departementets forslag om å overta Spindsodden. Avgjørelsen ble fattet i Stortinget i 1902 og gikk i Farsunds favør på alle punkter.^[24]

Fra 1. januar 1903 ble Farøy, Engøy og Gåseholmen overført fra Lista til Farsund kommune. Før 1903 begrenset Farsund ladested seg kun til tettbebyggelsen som var skilt ut fra Sunde gård.^[24]

Trange grenser var et problem de aller fleste norske byer slet med. I de første etterkrigsårene var det knapt en by som ikke kom med krav om utvidelse. Dette førte til konflikter mellom bykommunene og herredskommunene. Grunnarealet i Farsund var ikke større enn 413 mål. All ekspansjon måtte skje utenfor bygrensen, på Listas grunn, og dermed utenfor bykommunens egen styring og kontroll. Lista motsatte seg Farsunds ønsker om utvidelse, men forslo en sammenslåing av de to kommunene, en idé Farsund likte dårlig. Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948, fikk Farsund sine grenser utvidet fra 1. juli samme år. En større del av Sunde ble overført fra Lista- til Farsund kommune. Samtidig ble Spindsodden delt mellom Farsund- og Spind kommune^[25]

Lista var en stor og folkerik kommune med god kommunal økonomi. Farsund var en velstående kommune, en av de rikeste på Agder. Det store problemet var Herad og Spind. Begge disse kommunene var truet med avfolking. Et komplisert forhold i prosessen som førte fram til kommunesammenslåingen, var striden mellom Lista og Farsund om byutvidelse. I prosessen ble det ble også en navnestrid om den nye kommunene skulle hete Lista eller Farsund.^[26]

Det siste møte i Lista kommunestyre ble holdt 15. desember 1964. Lista ble slått sammen med Farsund, Herad og Spind og dannet Farsund kommune. Siste ordfører var Sveinung Tveit.^[5]

Lista fyr og Varnes fyr var i drift fra 10. november 1836. Det var først og fremst borgere fra Flekkeford som hadde presset på for et fyr. Fyret ble bygd av tilhogd stein og foret med murstein. Linseapparatet bestod av 8 blinklinser og ga ett blink hvert minutt. Hensikten med Varnes fyr var å lede skipstrafikken inn til Flekkefjord eller til ankerplasser i Fedafjorden. Fyret var, i motsetning til Lista, et konstantfyr.^[27]

I 1843 foreslo fyrkommisjonen at Lista fyr skulle utvides med to nye fyr i samme størrelse. Det nye anlegget ble tent 16. september 1853. Utviklingen av blinkeapparatene medførte forenkling og i 1873 ble to av fyrene tatt ned. Det nordligste av de to fyrene ble beholdt.^[27]

I 1890-årene ble det anlagt en optisk signalstasjon på fyret og i 1930-årene et kraftig radiofyr som også betjente luftfarten. På samme tid fikk fyret elektrisk drift og tåketrompeten ble erstattet med et diafonanlegg. I 1988 ble fyret automatisert; tåkesignalet og radiofyret ble nedlagt. I 2003 forlot den siste fyrvokteren stasjonen.^[28] Fyret eies av Kystverket og er fredet.^[29]

Samlet i femårsperioder var utvandringen til Amerika følgende:^[30]

• 1876-1880: 8
• 1881-1885: 42
• 1886-1890: 324
• 1891-1895: 539
• 1896-1900: 507
• 1901-1905: 786
• 1906-1910: 615
• 1911-1915: 429

I disse årene var det ikke bare mye utvandring, men også mye tilbakevending. Bak tallene over utvandringen skjuler der seg mange som reiste og kom hjem flere ganger.^[30]

Lista fuglestasjon ble opprettet i 1990. Lista er et av de best egnede områder for overvåking av trekkende småfugler. Bestandsovervåking foregår ved hjelp av nettfangst etter standardisert mønster. Det fanges 15- 20 000 fugler av nesten hundre arter hver høst.^[31]

Hellemyra er i ferd med å bli dyrket opp. Det som er igjen av de grunne innsjøene på Lista, er vernet som fuglebiotoper. De fleste ligger bare 2-3 meter over havets nivå, på gammel havbunn som gjør at de kalker seg selv. Det er derfor næringsrike vann med en utrolig høy biolgisk produksjon. Her er det god med fisk og mye mat for ender, gjess, svaner og andre fugler.^[32]

• 
  Flyfoto av Vanse.

  Foto: Lars Otto Fredriksen, 2009
• 
  Flyfoto av Vestbygda

  Foto: Lars Otto Fredriksen, 2009
• 
  Flyfoto av Farsund.

  Foto: Lars Otto Fredriksen, 2009
• 
  Den tidligere Lista flystasjon

  Foto: Erlend Bjørtvedt, 2014
• 
  I 2009 åpnet Vest-Agder-museet IKS eget museumsbygg ved tidligere Nordberg fort, som i dag er del av Vest-Agder-museet Lista

  Foto: Erlend Bjørtvedt, 2013
• 
  Helleristninger på Pennefeltet ved Jølle.

  Foto: File:Elisabet Haveraaen, 2009
• 
  Loshavn med typisk sørlandsk trehusmiljø, lengst sørøst på Listalandet i Farsund kommune, ved innløpet til Lyngdalsfjorden. Hele tettstedet har vernestatus.

  Foto: Erlend Bjørtvedt, 2011
• 
  Flyfoto av Stave og Langåker.

  Foto: Lars Otto Fredriksen, 2009

• Liste over matrikkelgårder på Lista
• Liste over ordførere i Lista kommune
• Lista fyr
• Lista museum
• Lista prestegjeld
• Lista vindpark
• Farsund lufthavn, Lista
• Lista flystasjon

• Vest-Agder fylke 1837-1937, Kristiansand 1937.
• Johs Sætherskar: Det Norske næringsliv. 15 : Vest-Agder fylkesleksikon, Bergen 1953
• Det norske næringslivs forlag: Det Norske næringsliv,15 : Vest-Agder fylkesleksikon, Bergen 1953.
• Kåre Rudjord og Arnfinn Høyland: Herad : bygda mellom fjorder og fjell, Farsund 1977.
• Kåre Rudjord: Listaboka III. Bygdehistorie. Fra istid til 1800-tallet, Farsund 1992.
• Kåre Rudjord: Listaboka IV. Bygdehistorie. Fra formannskapslov til kommunesammenslåing, Farsund 1987.
• Boye Wangensteen: Bokmålsordlista : rettskrivningsordliste for skole, hjem og kontor, Oslo 1992.
• Vigleik Leira: Ordlaging og ordelement i norsk, Oslo 1992.
• Njål Vere: Listamålet : grammatikk, ordbok, stadnamn og folkeminne. 1, Vanse 1993.
• Per Løvhaug: Lista - det eldste Norge, Oslo 1997.
• Rolf Vik og Viggo Ree: Norges fugleliv, Oslo 1997.
• Bjørn Arild Ersland: Fyrene rundt Norges sydspiss : kulturhistorisk veiviser til fyrene i Rogaland og Vest-Agder, Kristiansand 1999.
• Olav Arild Abrahamsen: Farsund bys historie, bind II. Sjøfartsbyen 1850–1930 årene, Farsund 2001.
• Olav Arild Abrahamsen: Farsund bys historie, bind III. Fra rederby til industrikommune 1940–2000, Farsund 2007.

• Lista på norgeskart.no
• Om Lista fyr på listafyr.no
• Planlagte kanaler