Lene Espersen
Lene Espersen (født 26. september 1965 i Hirtshals) er en tidligere, dansk politiker (KF).
Hun var en ledende konservativ politiker i Danmark på 1990- og 2000-tallet. Espersen var medlem av Folketinget 1994–2014 samt justisminister, økonomi- og næringsminister og utenriksminister i Anders Fogh Rasmussen og Lars Løkke Rasmussens regjeringer 2001–2011. Som justisminister utformet hun den såkalte terrorpakken etter terrorangrepet 11. september 2001, økte strafferammen for volds- og sedelighetsforbrytelser, utvidet lovhjemlene til politiet i deres overvåkning og etterforskning av kriminelle motorsykkelgjenger,[5] og utformet politireformen av 2007.[6][7]
I en rolig periode for Det Konservative Folkeparti ble Espersen i 2008 valgt til politisk leder og formann i partiorganisasjonen. Hun gikk etterhånden fra å være populær i pressekretser til å bli omgitt av flere skandaler. Skuffelsen over at hun ikke maktet å løfte de konservatives velgertilslutning, gjorde at hun til sist måtte gå av i 2011.[8]
Tilbake i Folketinget var hun de konservatives ordfører for blant annet utenriks- og forsvarssaker. I august 2014 overtok hun som de konservatives politiske ordfører,[9] et verv hun også bekledte 1999–2001. Et par måneder senere trådte hun ut av sine politiske verv for å bli administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Danske Arkitektvirksomheder.[10]
Familiebakgrunn og yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Hun ble født inn i en fiskerfamilie i Hirtshals som den eldste av tre døtre av fiskebåtreder Ole Peter Espersen og bokholder Inger Tanggaard.[11][12] En av hennes søstre er skuespillerinne Anne Sofie Espersen. Lene Espersen er gift med forretningsmannen Danny Feltmann, som hun har barn med, og bosatt i Dragør.[11][13]
Hun gikk folkeskole og gymnas i Hirtshals og Hjørring, og tok IB-diplom ved Lester B. Pearson United World College of the Pacific i Canada i 1984. Hun er utdannet cand.oecon. fra Aarhus Universitet fra 1990. Espersen var markedsanalytiker ved Aarhus Stiftsbogtrykkerie 1991–1992 samt systemkonstruktør og konsulent ved Bankernes EDB Central i Roskilde 1992–1994.[11]
I 2014 ble hun administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Danske Arkitektvirksomheder.[10]
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Espersen ble tidlig involvert i ungdomspolitisk arbeid og var nestformann i Konservative Studerende 1986–1988 og kandidat til Europaparlamentet i 1994. Siden 1994 har hun dessuten vært innvalgt i Folketinget, hvor hun etterhvert ble De Konservatives ordfører i likestillingssaker 1995–1999, landbruks- og fiskerisaker 1995–1999 og EU-saker 1998–2001, senere politisk ordfører 1999–2001. Under de store interne konfliktene i partiet i 1990-årene vurderte Espersen, Hans Engell med flere å bryte ut og stifte et nytt parti, men dette ble det ikke noe av.[14]
Hun var justisminister 2001–2008, økonomi- og næringsminister 2008–2010, visestatsminister 2008–2011 samt De Konservatives formann og politiske leder 2008–2011. I en rolig periode overtok hun som partileder etter Bendt Bendtsen, som stabiliserte partiet, men ble selv presset til å trekke seg etter vedvarende dårlige meningsmålinger og utilfredsstillende resultatoppnåelse.[15] I perioden 2010–2011 var hun landets utenriksminister, og landets første kvinnelige som sådan, i Lars Løkke Rasmussens regjering.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Espersen ble i 2002 utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen. Hun har også blitt tildelt prisene The Outstanding Young Person (TOYP) av JCI Denmark i 1996, Årets Kvindelige Leder i 2002, Tingprisen i 2004, Årets Nordjyske Erhvervskvindepris i 2009 og Alle Tiders Kvinder i 2009.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c www.ft.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028314, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lene_Espersen[Hentet fra Wikidata]
- ^ TV 2 Nyhederne, «Lene Espersen modtager Ting-Prisen», utgitt 6. oktober 2004[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Strengere straffe for vold og voldtægt» (på dansk). DR. 26. februar 2002. Besøkt 14. april 2015.
- ^ «Lene Espersen vil sikre bedre politi med reform» (på dansk). 20. januar 2006. Besøkt 14. april 2015.
- ^ Jeppesen, Peter (15. desember 2008). «Valgforsker: Politireform kan koste K dyrt». Berlingske (på dansk). Besøkt 14. april 2015.
- ^ Engell, Hans (14. januar 2011). «Derfor gik det så galt for Lene Espersen». Ekstra Bladet (på dansk). Besøkt 14. april 2015.
- ^ Redder, Hans og Funding, Thomas (14. august 2014). «Konservative: Lene Espersen får vigtig post» (på dansk). TV 2. Arkivert fra originalen 12. mai 2015. Besøkt 14. april 2015.
- ^ a b Braagaard, Natali (4. november 2014). «Nyt job: Lene Espersen siger farvel til dansk politik» (på dansk). TV 2. Arkivert fra originalen 20. mars 2015. Besøkt 14. april 2015.
- ^ a b c «Lene Espersens (KF)» (på dansk). Folketinget. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 14. april 2015.
- ^ Karker, Andreas (6. juni 2011). «Sådan var Lene Espersens far». B.T. (på dansk). Besøkt 14. april 2015.
- ^ Andersen, Birger A. (13. september 2011). «Lene Espersen, Øresunds Alle 15, 2791 Dragør». B.T. (på dansk). Besøkt 14. april 2015.
- ^ Lykkeberg, Rune (23. oktober 2009). «Som vi ikke har set hende før». Dagbladet Information (på dansk).
- ^ Engell, Hans (14. januar 2011). «Derfor gik det så galt for Lene Espersen». Ekstra Bladet (på dansk).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Vestergaard, Lars (2008). Der er et yndigt land – Danmark rundt med Lene og Villy (på dansk). Lindhardt og Ringhof. [Samtalebok]
- Espersen, Lene (2005). Stygge Krumpens skat (på dansk). Kroghs Forlag. [Barnebok]
- Olsen, Esben Agerlin og Kristensen, Kim (2009). Bare kald mig Lene (på dansk). Documentas. ISBN 978-87-7063-062-7. [Biografi]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lene Espersen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (da) Lene Espersen på X (tidligere Twitter)
- (da) Lene Espersen hos Folketinget